Utlendingsloven og andre lover skal sikre oss rettferdighet og trygghet. Asylinstituttet skal sikre at de som har krav på beskyttelse skal få trygghet fra forfølgelse, mens de som ikke har krav på beskyttelse må returnere til sine hjemland. Vi har et lovverk av en grunn. Hvis vi skal gjøre unntak fra lovverket, undergraver vi hele dette systemet.

«Ureturnerbare flyktninger» er et sterkt misvisende begrep

Rettssaken mot Arne Viste har satt fokus på personer uten lovlig opphold som fortsatt befinner seg i landet. De blir ofte kalt «ureturnerbare flyktninger», men det er et sterkt misvisende begrep. Dette er personer, som i motsetning til de som får asyl i Norge, ikke har krav på beskyttelse eller er å anse som flyktninger.

De aller fleste av disse er heller ikke «ureturnerbare», for så godt som alle personer kan reise hjem til sine hjemland dersom de selv samarbeider og reiser frivillig. Dette får de også returstøtte og økonomiske insentiver for. Det er imidlertid ikke alle land som godtar retur med tvang.

Dette er dermed personer som selv plasserer seg selv, sine familier og vertslandet i en vanskelig situasjon.

Personer som får avslag på opphold bør ikke belønnes med arbeid

Det er med stor interesse jeg følger rettssaken mot Arne Viste, som er tiltalt for brudd på utlendingsloven etter å ha gitt arbeid til papirløse immigranter. Jeg ser frem til at saken får en rettskraftig dom, slik at det ikke er noen tvil om hvordan å innrette seg etter dagens lovverk. Utgangspunktet må imidlertid være klinkende klart: man kan ikke gi arbeid til personer uten lovlig opphold i Norge.

Arbeid er veien til integrering, aktivitet, velferd og fremtid. Det er derfor en viktig pilar i integreringspolitikken at de som får lovlig opphold i Norge kommer raskt i arbeid. Personer som får avslag på opphold, og dermed har en lovmessig plikt til å forlate Norge, bør ikke belønnes med arbeid. Det vil være å legge til rette for at folk bryter norske lover og blir værende ulovlig. Slike insentiver virker mot sin hensikt, og undergraver et asylinstitutt som er skapt for å beskytte de med reell behov for beskyttelse.

De uten lovlig opphold har en plikt og et ansvar til å returnere frivillig. Dette er et ansvar som ligger på hvert enkelt individ.

LES MER: Kirkens bymisjon: – Arne Viste-saken gir et viktig signal til våre stortingspolitikere

Vi må ikke være naive

Over 90 prosent av de som søker asyl til Norge har ikke ID papirer med seg. Det er en kjensgjerning at mange kvitter seg med papirene sine før de søker asyl. Både mobiltelefoner og andre verdier er ofte fullt intakt, mens papirer kvittes med etter råd fra menneskesmuglere og tidligere flyktninger i håp om å øke sjansen for opphold, skjule faktisk identitet og vanskeliggjøre retur.

I dag finnes det også insentiver som gjør at de som man vet identiteten på kan få jobbe selv om de ikke har fått endelig svar på søknaden sin. Regjeringen har også lagt til rette for ubetalt frivillig arbeid for enda flere asylsøkere. Jeg vil imidlertid sterkt advare mot å belønne de som ikke har lovlig opphold, eller ikke samarbeider om avklaring av identitet, med lovlig arbeid. Vi må ikke være naive og lukke øynene for at mange bevisst misbruker systemet og gjør saksbehandling vanskeligere for de som forvalter asylinstituttet. Dette kan ikke belønnes.

De med reelt beskyttelsesbehov blir taperne

Gjør man det mer attraktivt å søke om opphold uten papirer eller å trosse lovlige fattede vedtak om at personer uten behov for beskyttelse må forlate landet, vil dette gå på bekostning av noen. Det vil gå ut over de som faktisk har krav på opphold i Norge som følge av et reelt beskyttelsesbehov, samt de som følger andre lovlige kanaler for å søke arbeid i Norge.

Det kan ikke være frivillig å følge norsk lov. Det kan heller ikke være likegyldig om en asylsøker har behov for beskyttelse for om vedkommende får bli i Norge eller ikke.

Fremskrittspartiet i regjering jobber med å få på plass stadig nye returavtaler

For å sikre en forsvarlig og kontrollert innvandring til Norge, samt et rettferdig asylsystem, er vi nødt til å ha et regelverk som gjelder alle. Asylsøkere uten lovlig opphold i landet trenerer også muligheten for å komme seg videre i livet dersom de forblir ulovlig. Det er derfor viktig at vi har effektive returprosedyrer.

Norge har med Fremskrittspartiet i regjering jobbet aktivt med å få på plass stadig nye returavtaler. I prinsippet skal de som søker opphold i Norge enten få tilslag, eller returneres. Og returen bør skje så effektivt som mulig. Slik oppnår vi en kontrollert og rettferdig innvandringspolitikk – der de som får beskyttelse er de som faktisk kan vise at de har behov for det.

Siden regjeringsskiftet har titusener returnert

Jeg er derfor glad for at det siden regjeringsskiftet i 2013 er blitt returnert over 35 000 personer uten lovlig opphold fra Norge til sine hjemland. Over 10 000 av disse er personer som hadde begått kriminalitet.

De som ikke har lovlig opphold i Norge har en plikt til samarbeide med myndighetene om å forlate landet. Vi tilbyr både økonomisk støtte og annen assistanse for dette. De som trosser lovlige vedtak kan ikke forvente rett til å arbeide eller andre goder fra det norske samfunnet. Lovbrudd må ikke belønnes.

Himanshu Gulati,

Stortingsrepresentant, Frp

LES MER: Avviser Arne Vistes tolking av Grunnloven

LES MER: Min tro: Arne Viste risikerer to års fengsel for kallet han tror han har fått av Gud: Å hjelpe papirløse asylsøkere

LES MER: Aktor vil straffe Arne Viste med eitt års fengsel og inndra fleire millionar