Fri arbeidsinnvandring – også fra land utenfor EØS!

Innenfor EØS-området er det fri flyt av arbeidskraft. Det betyr at hele EØS-området fungerer som et felles arbeidsmarked, der alle kan reise og søke lykken i hvilket land de måtte ønske. På tross av mulighetene til en bedre betalt jobb, er det likevel svært få som migrerer. I årene mellom den store EU-utvidelsen til Øst-Europa i 2004, og 2015, viser tallene at kun 1,5 millioner mennesker har emigrert, av et totalt innbyggertall på 96 millioner. Dette betyr at kun 1,6 prosent av EØS-innbyggerne faktisk reiste utenlands for å jobbe i denne perioden. Kritikere av utvidelsen mot øst, som tegnet skremmebilder av masseinnvandring, kaos og arbeidsledighet, tok dermed feil i sine advarsler.

Det skjedde aldri noen ukontrollerbar masseinnvandring fra EØS-området. Og den arbeidsinnvandringen som har funnet sted, har i all hovedsak bidratt positivt. Arbeidsinnvandrere tjener som regel langt bedre i landet de reiser til enn i hjemlandet, og lønn er en viktig bestanddel av bruttonasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på verdiskapning, så arbeidstakeren bidrar altså med mer verdiskapning ved å bruke arbeidskraften sin i Norge, sammenlignet med for eksempel i Polen. Arbeidstakeren tjener på det, og Norges totale verdiskapning øker. I tillegg betaler arbeidsinnvandrere, som alle andre arbeidere, skatt til landet de arbeider i. Denne skatten kommer godt med i en tid hvor budsjettbalansen blir mer og mer krevende.

Norge står overfor en eldrebølge. Vi får stadig flere eldre, og disse trenger mange ansatte for en god eldreomsorg. Her er arbeidsinnvandringen helt essensiell. Ikke bare fordi vi ville hatt store problemer med å utdanne tilstrekkelig med helsepersonell på egenhånd, men også fordi vi samtidig må opprettholde driften i andre deler av samfunnet. Eldrebølgen blir lettere å hanskes med, ved større tilgang på viktig utenlandsk arbeidskraft.