Forbud, egenansvar og fattigdom.
En del synes å tror at forbud er det beste middelet å ty til overfor uønsket atferd. Mens andre igjen helst fokuserer på den enkelte borgers rett til å gjøre frie valg, uansett konsekvenser. Hva gagner det enkelte menneske best?
Vi har mange forbud og lovreguleringer i Norge. Dessuten skyter prisene på "uønskede" varer i været ved hvert eneste budsjett.
Er det egentlig bare alkoholpolitiske og helsemessige motiver som ligger bak når avgiftskåte politikere stadig skrur opp avgiftene? Jeg må innrømme at jeg av og til tviler. Heller synes det å skje under dekke av gode hensikter, mens man egentlig bare ønsker å få inn sårt trengte midler til alle sine "gode" prosjekter.
Klimaendringene er også et slikt område som politikerne kan anvende som påskudd til å pålegge oss stadig nye og høyere miljøavgifter i den gode saks tjeneste, mens pengene brukes til noe helt annet enn klimatiltak. Hva med å innføre et forbud mot å høyne avgiftene hele tiden? Det ville vært en forbud jeg kunne støtte. Men en politiker innfører neppe et forbud som rammer ham/henne selv. Det er bare oss, folket, som skal flås og passes på. Politikerne vet jo bedre enn oss.
