Linda Berntzen, Cand.theol., Det teologiske fakultet, UiO

Marianne Bjelland Kartzow, Professor, Det teologiske fakultet, UiO

Julen handler om å feire at Gud ble menneske. Det er for det meste fra juleevangeliet i Lukas vi kjenner historien. Her hører vi om Maria og Josef som la ut på reisen til Betlehem, om mangelen på rom i herberget, om stallen som ble fødestue, om englene på marken. Ofte flettes også fortellingen om de tre vise menn inn, selv om det bare er Matteus som nevner dem. De fikk et tegn og så en stjerne, og kom til Jesusbarnet med gaver. Alt dette er sentralt i fortellingen om da Gud ble menneske. En historie vi sjeldnere får høre, finner vi i Matteus:

«Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn.» (Matt 2: 13-15)

LES OGSÅ: Les om kvinnen som biskop Stålsett har gitt jobb: «Hvem skal holde Lula i hånden når hun dør?»

Bisetning

Leser vi videre i Matteus, får fortellingen en svært dramatisk vending. Vismennene har ikke mer enn akkurat dratt, da Josef i en drøm blir advart: Han må ta med seg barnet og moren og flykte til Egypt, ellers vil den nyfødte gutten bli drept. De gir seg i vei samme natt, Josef og Maria, sammen med en nyfødt baby. Jesus slipper på den måten unna det grusomme barnemordet i Betlehem, som Matteus skriver om, da kong Herodes ville drepe alle guttebarn under 2 år. Når faren er over vender de trygt tilbake til sitt hjemsted i Israels land. Blant evangeliene er Matteus alene om fortellingen om flukten til Egypt. Fortellingen er kort og vi får lite informasjon om selve flukten. På julaften nevnes denne fortellingen ofte bare i en bisetning.

Gjennom historien har Matteus’ fortelling om flukten blitt tolket på mange måter. I tidlig kristen tid ble den til en fortelling om den hellige families pilegrimsreise, slik de apokryfe evangeliene forteller om. Dette er tekster som ble skrevet og lest av de første kristne, men som ikke ble med i Det nye testemanet. Fortellingen har også blitt fortolket kristologisk: Matteus er opptatt av at profetiene blir oppfylt: Guds sønn skulle kalles ut av Egypt. En slik tolkning har til hensikt å forklare hvem den guddommelige Jesus er.

Kvinner på flukt

Men hva skjer hvis vi leser fortellingen med fokus på flukt og løfter frem Maria, som akkurat har født en baby? I en tid hvor svært mange legger ut på flukt, av grunner som kan ligne på de Josef og Maria hadde, kan denne fortellingen skape gjenkjennelse. Mange i dag er på flukt fra brutale ledere, fra trusler om vold og drap. Kvinner flykter med barn i magen eller med en nyfødt baby.

Fortellingen i Matteus handler også om en mor og et barn på flukt. Tidligere i høst sto det i Aftenposten: «Natt til mandag 7. oktober kantret det en båt med mennesker på flukt over Middelhavet, 11 kilometer utenfor øya Lampedusa helt sør i Italia. Blant de 50 personene ombord i båten er en liten babygutt på to måneder og moren hans på flukt. Babygutten og moren er blant de 12 som druknet i Middelhavet denne natten.» Nyhetssaken gir gjenklang til fortellingen fra Matteus: Kvinner og barn på flukt har behov for beskyttelse.

Ekstra sårbare

Hos Matteus legger Maria og Josef ut på flukt mot sør samme natt, for å beskytte barnet sitt. Også i dag må folk flykte i all hast, i mørket og om natten. Noen legger i vei over det iskalde og mørke havet mot nord, i overfylte båter, uten å vite om de vil overleve reisen. De er fremmede på vei til et ukjent land.

Kvinner og barn på flukt er ekstra sårbare uten beskyttelse fra familie. Fortellinger fra kvinner på flukt i dag, enten om de er gravide eller flykter med små barn, viser at de er utsatte og ofte utslitte. De forteller om kroppslige og psykisk plager og redsel for at noe er galt med barna. De opplever usikkerhet og mangel på mat, vann og medisiner. Bekymringene er mange: Sparkingen i magen som ikke er så tydelig som den var før. Såre postnatale kropper som ikke gror som de skal etter fødsel. En baby som gråter hele tiden og ikke tar til seg næring.

Opplevde Maria noe av det samme som disse kvinnene? Ikke bare var hun og Josef på flukt, hun hadde også akkurat gjennomlevd en fødsel og hadde et bittelite menneskebarn å beskytte.

LES OGSÅ: – Det gamle testamentet er overlegent mye bedre enn Det nye, mener verdensledende litteraturforsker

Kvinnenes livserfaringer

Når tradisjonen forstår fortellingen hos Matteus som kristologisk eller som en pilegrimsreise, blir fluktaspektet og barselkvinnen med en nyfødt baby fort oversett. Fortellingen handler også om en sårbar kvinne på flukt. I dag hører vi om gravide kvinner som føder under flukten, under uverdige forhold og uten tilgang til medisinsk personale, rent vann eller hjelp, uten beskyttelse og overlatt til seg selv.

Ved å løfte frem disse kvinnenes livserfaringer, kan vi utforske julefortellingen også som en fluktfortelling. Evangeliet rommer ikke bare abstrakt kristologi, men også en brutal fortelling om fødsel, flukt og fare. Er det plass til de tre vise menn fra Matteus i juleevangeliet, er det også plass til fortellingen om en sårbar familie på flukt.

Dagens virkelighet

Erfaringene til mennesker på flukt i dag kan kaste nytt lys over evangeliet. Midt i kjernen av julens lyse budskap finner vi fortellingen om flukt, drap og barnemord. For mange i vår verden er dette virkelighet. Da Gud ble menneske var det som en nyfødt baby på flukt.

 

LES OGSÅ: Her dør flest kvinner i barsel

ANMELDELSE: Silje Bekeng–Flemmen viser med sin debutroman en vei inn i barseltida, men står i fare for å ­fremmedgjøre andre erfaringer enn sine egne.