Hva er da en stavkirke?

I sommer har vi sett tendenser til en debatt om hva som kan kalles en stavkirke, etter at TV-kjendisen Leif Einar Lothe, kjent som Lothepus, har bygget et stavkirke-lignende bygg på en industritomt i Odda. Skjønt, noen debatt har det vel egentlig ikke vært: Det har i stor grad handlet om at hverken kulturministeren eller riksantikvaren vil kalle bygget for en stavkirke, mens den handlekraftige og eksentriske entreprenøren i et nokså fargerikt språk svarer at han står fritt til å kalle kreasjonen sin nøyaktig det han vil. 

Så der står saken, og det lever nok de fleste greit med – ikke minst næringslivet og turistnæringen i Ullensvang kommune, som melder om en økt tilstrømning i sommer. Ifølge byggherren har prosjektet kostet 200 millioner, så en viss økning får vi håpe at de har hatt.  

Saken reiser likevel spørsmål om hvordan vi forholder oss til stavkirkene, som regnes som Norges viktigste bidrag til den europeiske byggekunsten. 

Stavkirkene er en skikkelig gladsak

Fortidsminneforeningens leder sier til NRK at det er en tilsnikelse når campingplassens resepsjon og kiosk markedsføres som en «stavkirke». Generalsekretær i Norges Kristne Råd sier til NRK at han er kritisk til en ren kommersiell utnyttelse av det kirkelige formspråket, fordi det kan svekke kirkebyggets religiøse og kulturhistoriske integritet. Han viser til at stavkirkene står i en kultur- og kirkehistorisk særstilling, både som arkitektoniske perler og som vitnesbyrd om den kristne tros plass i norsk historie. 

I middelalderen fantes det mellom 1000 og 2000 av disse kirkene, som kjennetegnes av at konstruksjonen holdes oppe av trestolper. I 1885 hadde vi kun 29 igjen. Siden den gangen har kun Fantoft stavkirke gått tapt, etter ildspåsettelsen i 1992. 

Etter den tragiske brannen er historien om stavkirkene våre egentlig en skikkelig gladsak. Fra 2001 til 2015 gjennomførte Riksantikvaren et stavkirkeprogram for å bevare, brannsikre og dokumentere de 28 kirkene vi nå har igjen. Programmet ble et svært vellykket løft, som har banet vei for en helhetlig bevarings­­­strategi for kultur­­­historisk verdi­­­fulle kirker, en strategi som frem mot nasjonaljubileet i 2030 skal prioritere kirker fra middelalderen. 

En utfordring til turistnæringen

Når lokale krefter skaper ny næringsvirksomhet på det som et tidligere var et industriområde i Odda sentrum, vitner det om beundringsverdig omstillingsevne og risikovilje. Kanskje kan et slikt kopi-prosjekt bidra til kompetanseheving som kan komme til nytte i arbeidet med å bevare ekte kirker av kulturhistorisk verdi. 

Om det er god stil kan selvsagt diskuteres, og det er lett å slutte seg til Fortidsminneforeningen og Norges kristne råds innvendinger. Men når bygget nå engang står der, bør den lokale turistnæringen i det minste ta et særlig ansvar for å framsnakke de lokale kirkene, og være tydelig på at Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven er noe helt annet enn det nye resepsjonsbygget i Odda. Den nærmeste stavkirken ligger i Røldal, en 45 minutters kjøretur sør for campingplassen.