Den norske kirke og Israel-hatet
ANTISEMITTISME: Hvis Den norske kirke vil bidra til å styrke jødisk liv for fremtiden, bør kirkens folk starte med å lytte til jødiske ungdommers erfaringer med å leve som jøder og måtte håndtere Israel-hat og antisemittisme.
MER ENN ISRAEL-KRITIKK: «Når det israelske flagget ikke tåles, eller når det skjendes, handler det ikke om Israel-kritikk, men Israel-hat», skriver Gunnar Haaland. Den norske kirke og flere organisasjoner arrangerte i fjor markering foran Operahuset i Oslo, der de ba partene umiddelbart stanse drap på sivile.
Frederik Ringnes
Lørdag 3. februar gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før: Jeg holdt appell utenfor Stortinget. Det var skummelt i forkant og har vært lærerikt og tankevekkende i etterkant. Responsene på markeringen fra preses, biskop Olav Fykse Tveit (VL, 05.02.2024), og biskop emeritus Atle Sommerfeldt (VL, 06.02.2024) har utløst et akutt ytringsbehov.
Den norske kirkes fravær
Markeringen forrige lørdag samlet et bredt spekter av aktører, blant annet Israelsmisjonen, den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ), Pinsebevegelsen, de katolske biskopene og en rekke lutherske organisasjoner. Men Den norske kirke (Dnk) glimret med sitt fravær. Olav Fykse Tveit oppgir tre argumenter for å melde avbud. For det første kritiserer han at arrangørenes fellesuttalelse ikke tar avstand fra Israels krigføring. «Det er ikkje nok å uttrykkje sympati med dei som lir på Gaza». Og Sommerfeldt istemmer. Problemet er altså ikke det som står i uttalelsen, men det som mangler.
