Verden trenger handling – ikke kompromisser

GJELD: FNs fjerde konferanse om finansiering for utvikling (FfD4) endte i kompromisser og få løfter om handling. Nok en gang viste de rike medlemslandene at de ikke er klare til å flytte makt til utviklingslandene. Det er skuffende av særlig to grunner: u-landsgjeld og mangel på lokal ledelse.

ØKONOMI: – Fremtidens finansielle systemer må endres og bygge på prinsipper om åpenhet, ansvarlighet og bærekraft, skriver generalsekretœr for Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys.
Publisert Sist oppdatert

FN har slått fast at gjeldskrisen som mange utviklingsland står overfor, har nådd nye høyder – nivåer som ikke er sett på over to tiår – noe som fører til ødeleggende utviklingsmessige prioriteringer. Derfor var det forventet at regjeringer skulle legge frem tiltak på konferansen - for å sikre at lav- og mellominntektsland får den finansieringen de trenger for å tilby grunnleggende offentlige tjenester og bekjempe fattigdom. 

Skuffelsen var stor da et felles sluttdokument ble vedtatt før konferansen startet 30. juni i Sevilla, Spania. På grunn av store uenigheter rundt gjeld, skatt og bistand fikk sluttdokumentet det lite forpliktende navnet Sevilla-kompromisset. Forhandlingene startet flere uker i forveien, og USA og EU-landene jobbet iherdig for å svekke ambisjonene. Dette skapte stor frustrasjon blant utviklingslandene og sivilsamfunnsaktører, deriblant Caritas. Vi mener Norge, som en av fire tilretteleggere, burde hatt langt større ambisjoner og vært mye tydeligere med sine krav i forhandlingene. 

Lån med skyhøye renter 

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP