Det farfar aldri snakket om
MORALSK KLIMASKIFTE: Fem barn stod uten foreldre. Da alle hadde et forhold til rasjonering og det ikke fantes noe oljefond, samlet lokalbefolkningen inn 8000 kroner til barna på Mong. Farfars historie handler om moral. Og det er ikke noe vi kan kjøpe for penger.
FAMILIEN MONG: Til venstre er Gerda, som hadde Downs syndrom. Ved siden av er Berit og den minste i familien, Kjell. Storebror Jonas sitter til høyre, bak søster Johanna. I midten bak er Jarle Mongs farfar: Einar.
Under krigen drev min oldefar med illegal virksomhet, han var en motstandsmann og ble sendt til Grini av tyskerne. Etter oppholdet på Grini var min oldefar svært svak og døde kort etter krigen. Min oldemor døde i omtrent samme tidsrom av sykdom. Igjen stod seks barn uten foreldre, min farfar var nummer fire i flokken. Farfars yngre søster hadde en psykisk utviklingshemning og trengte ekstra stell.
Hvordan skulle det gå med barna i Mong? Norge hadde vært okkupert i over fem år, folk hadde drukket erstatningskaffe og røkt dårlig tobakk lenge. De aller fleste hadde et forhold til rasjonering og matkuponger, hver familie måtte selv sørge for seg og sine.
Egersund Landssogn Sparebank satte i gang en innsamlingsaksjon til den etterlatte barneflokken. Da innsamlingen var over hadde avisen og lokalbefolkningen samlet inn nesten 8000 kroner til de etterlatte barna (en imponerende sum sett i lys av at gjennomsnittlig årsinntekt i Norge i 1945 var på 4790 kr). Det ble opprettet et legatfond og de innsamlede pengene var med på å gi min farfar og hans søsken en viss trygghet i hverdagen.
Bestill abonnement her
KJØP
