Stemningen var stillferdig og alvorlig da nærmere et par hundre mennesker tok plass. Flagg vaiet i den litt kalde februarvinden, de fleste israelske, noen norske. En enslig saksofon, spilt av musiker Tore Ljøkjel, farget lydbildet med alvor, vemod og klage før appellene, som la stor vekt på den mørke arven som Norge og kristne har i møte med jøder, og at det nå gjelder å lære av gamle feil og stå opp for at jøder kan være trygge i Norge og verden.
– Som kristne opplever vi et særlig ansvar for å stå opp for vårt jødiske søskenfolk, ikke minst fordi kirkens historie er fylt med antijødiske holdninger og hendelser. Vi kan ikke være tause i møte med denne virkeligheten, sa Rolf G. Heitmann i Den Norske Israelsmisjon da han leste opp en felles uttalelse under markeringen på Eidsvolls plass foran Stortinget lørdag.
Uttalelsen understreker troen på at «ethvert menneske, uavhengig av etnisitet og religion, er skapt i Guds bilde og har et unikt og ukrenkelig menneskeverd. Dette gjelder alle mennesker, også i Israel og på Gaza. Lidelsene som har rammet sivilbefolkningen er fryktelige og angår oss alle».
Møttes mens jøder var samlet i synagogen
Skarp kritikk av Den norske kirke og mediedekningen var også noe som preget appellene. Denne uka ble det kjent at Den norske kirke ikke ønsker å delta på markeringen.
– Ikke et vondt ord om Kari Veiteberg, men hun skulle vært her, sa Bjarte Ystebø, redaktør hos Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem i sin appell, om biskopen i Oslo.
Gunnar Haaland, professor i teologi ved NLA Høgskolen, holdt også appell.
– Jeg er medlem og ordinert prest i Den norske kirke. Og det er, for å være ærlig, noe jeg ikke er spesielt stolt av i tider som disse og på en dag som denne, sa Haaland.
Han understreket at det han derimot er uendelig stolt over, er å være far til tre jødiske ungdommer.
– Mens vi er samlet her, er den jødiske menigheten samlet til gudstjeneste i synagogen. I dag har de lest om Moses som fikk hjelp av sin ikke-israelittiske svigerfar Jetro, og om Gud som åpenbarer seg på Sinaifjellet og gir de ti bud. Det sier meg at vi ikke så lett skal gå inn i rollen som jødenes etikklærere. De møtte opp til etikktimen lenge før oss, sa Haaland.
– Kongen ble bedt om å tie
Haaland leste fra en bønn som leses hver sabbat for kongen, dronningen og hele kongehuset.
– Kongen vet at synagogen ber for ham hver sabbat. Vi vet at kongen ble bedt om å tie da han ville uttrykke støtte, sa Haaland.
Dagbladet skrev i november at Utenriksdepartementet frarådet kongen å kondolere i forbindelse med konflikten mellom Israel og Hamas.
Haaland mener også at mange norske politikere har «underprestert de siste månedene, i møte med terror, nedslakting og overgrep i Israel, og i møte med galopperende antisemittisme her hjemme».
– Vi er samlet foran Norges Storting, vi bruker vår ytringsfrihet til å be om fred og handlekraft, om mot, støtte og beskyttelse til den jødiske minoriteten i dette landet. Det er vår demokratiske rett, sa Haaland.
Han sa at om noen timer vil samme plass kanskje fylles med en større forsamling som markerer støtte til det palestiske folk.
– Det er deres demokratiske rett, men ikke hvis de truer med å massakrere jøder, sa Haaland.
– Det står om jødenes sikkerhet
En av dem som hadde tatt turen fra Halden til Oslo med felles buss, var Charles Hansen, mangeårig forkynner og ansatt i Ordet og Israel siden 1998, nå pensjonist.
– Det er sikkert litt ulike syn på detaljspørsmål, men dette er et uttrykk for å stå opp for jødene etter det de opplevde 7. oktober, og det de opplever nå. Vi føler veldig behov for å si fra om at det står om jødenes sikkerhet, sier Hansen.
– Hvordan ser du på det som skjer i Gaza nå?
– Selve markeringen har i hovedsak ikke noe med det å gjøre, det handler mer om jødene som folk, at de kan få et trygt land, sier Hansen.
Kari Bø synes det var flott å være til stede og høre det som ble formidlet.
– De har også har tatt fram vår norske historie, som er så skammelig, helt fra jødeparagrafen og hvordan norske politimenn opptrådte under krigen og hentet jøder som skulle sendes til gasskamrene. Det er viktig at vi blir gjort oppmerksomme på hvilken unnfallenhet dette landet har stått i, for at vi skal våkne opp og ikke være så likegyldige, sier hun.
Bø sier at hun kjente seg flau over å være norsk da det ble tatt fram på markeringen at Utenriksdepartementet nektet kong Harald å sende kondolanser til Israel.
Torgeir Flateby er kretssekretær i Østfold for Den Norske Israelsmisjon. Han synes det er spesielt at en markering mot antisemittisme krever at det er flere politibiler og mange politifolk på plass for å sikre at alle kan være trygge.
– Dette er ikke først og fremst en markering for å støtte Israel i krigen, det er en markering mot antisemittisme, sier han.
Flateby savner at det kommer fram en større bredde i synspunkter på det som skjer i krigen mellom Hamas og Israel.
Andreas Johansson var i Israel med familien som utsending for Den norske Israelsmisjon fra 2011 til 2017. Han understreker at situasjonen er vond for alle.
– I kriger skjer det alltid feil på alle steder før eller senere. Jeg har ikke sett alt, så Gud skal dømme til slutt. Men det er fryktelig vondt. Og terrorangrepet var virkelig ille.
Johansson mener det alltid har vært en hard debatt om Israel, og mener det nå er mest skriking forbi hverandre.
– Tragisk at Den norske kirke ikke er her
Kåre Skråmestø, pensjonert prest i Den norske kirke, synes det er tragisk at Den norske kirke ikke deltok. Han understreker at det å være med, ikke må bety at man mener det som skjer i Gaza nå er greit.
– Dette er ikke enkelt, men det å bli antijødisk nå i denne situasjonen, skal vi passe oss for. Derfor er jeg her. Samtidig er jeg nyansert, det er helt forferdelig det som skjer på Gaza, og Netanyahu er ikke bra for det som skjer.
Skråmestø har vært i Tel Aviv som prest i to perioder de siste årene, og har kontakt ukentlig med kjente der.
– Jødene er mangfoldige og mye mer nyanserte enn vi tror, og er heller ikke glad for det som skjer i Gaza. De opplever seg mer og mer alene, og de er redde. Da tenker jeg at de skal i hvert fall ikke være redde for meg. Jeg er teolog og ser at alt vi har av vår kultur, kommer fra jødene. Det er til ettertanke, sier Skråmestø.
Uttaler at palestinere også trenger støtte og hjelp
En rekke kristne organisasjoner og kirker har stilt seg bak fellesuttalelsen og markeringen som Den Norske Israelsmisjon og Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem stod i spissen for.
Fellesuttalelsen understreker også at palestinere behøver støtte og hjelp for en bedre framtid: «Vårt fokus på tiltagende antisemittisme betyr ikke at vi glemmer eller overser lidelsen til befolkningen i Gaza og palestinernes kår. Men Hamas sin massakre og angrep mot Israel går hånd i hånd med deres terrorregime overfor egen befolkning».
---
Disse står bak uttalelsen:
- Pinsebevegelsen, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frikirken, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Normisjon, Misjonskirken, Den nordisk-katolske kirke, Den Norske Israelsmisjon, Kvinner i Nettverk, Jesuskvinner, Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Ordet og Israel, Daniel Sæbjørnsen, de katolske biskopene Bernt Eidsvig og Erik Varden og Ole Christian Kvarme (Biskop emeritus i Den norske kirke)
---
