Ole Jakob Løland

Postdoktor ved Det teologiske fakultet, UiO

Bolivia er inne i sin verste politiske krise på flere tiår. Høyresidens interimpresident Jeanine Añez bar en bibel gjennom hovedstadens gater i det hun triumferende proklamerte «Bibelen kommer tilbake til presidentpalasset!» Så hvordan ble Bibelen ikonet for det politiske dramaet som utspilte seg i det søramerikanske landet?

Tydelig strategi

Siden valget i Bolivia 20. oktober har landet vært rammet av en politisk krise som så langt har kostet mennesker livet og drevet tidligere president Evo Morales i eksil. 24. november sluttet Morales’ parti MAS (Movimiento al Socialismo) enighet med opposisjonen som Añez kommer fra om å planlegge et nyvalg. Konsensus om nye demokratiske valg var som en nødbrems i den polariserende utviklingen som hadde rullet av gårde i det søramerikanske landet. Og religion var en av flere polariserende faktorer.

18. november ble Bolivias interimpresident intervjuet av BBC. Añez forklarte triumftoget med Bibelen gjennom gatene som en «manifestasjon av tro». Hun hevdet at Evo Morales var «en ateist» som ikke var del av de 80 prosent av bolivianerne som ifølge Añez var troende.

Retorikken var en tydelig strategi for å rettferdiggjøre sin egen legitimitet: Ettersom Añez var en troende representerte hun verdiene til bolivianerne langt bedre enn ateisten Morales, syntes logikken i argumentet å være. Og Bibelen i presidentpalasset var noe som forsonte bolivianerne, hevdet Añez.

LES OGSÅ: Evo Morales ga paven krusifiks med hammer og sigd. Nå er han presset ut, men biskopene avviser statskupp

Kristenaktivisme

Ute i gatene var det lite forsoning å spore. Der hadde et dekret fra Añez fritatt politistyrkene for straffeansvar om de skulle gå for hardt til verks overfor blokader og protester mot interimregjeringen. Rettsstaten var satt ut av spill, konfliktene fortsatte og dødstallene steg. Bibelen så ikke ut til å ha noen forsonende effekt, blant annet fordi den ble brukt av polariserende figurer som Añez og hennes støttespiller Luis Fernando Camacho.

Camacho hadde fra tidlig av opptrådt med Bibelen på opposisjonens massemøter og protester mot Morales. Da han kom til presidentpalasset etter Morales’ avgang hadde han med seg to objekter: Det bolivianske flagget og Bibelen. «Pachamama» skal aldri komme tilbake til palasset», erklærte Camacho og pekte på en viktig dimensjon i denne nye høyreorienterte kristenaktivismen i Bolivia: Andinsk religion.

Folkereligiøsitet

Da Evo Morales ble Bolivias første president fra urbefolkningen i 2006, orkestrerte administrasjonen hans et ritual basert på prekolumbianske tradisjoner. Iført tradisjonelle aymara-drakter ofret Morales til «Pachamama», betegnelsen for Moder Jord innenfor urbefolkningens religiøse verdensbilde. Dermed hadde Morales gitt en offisiell anerkjennelse til indianerbefolkningens religiøse praksis som frem til da hadde levd i det skjulte som del av boliviansk folkereligiøsitet.

LES OGSÅ: Bygger 77 meter høy Jesus-statue i en av Mexicos farligste provinser

Politisk Bibel

Forfektelsen av slike kristne forestillinger og ikke minst Morales’ bruk av religiøse tradisjoner fra urbefolkningen i presidentembetet stiller Jeanine Añez’ anklage om at han er ateist i et underlig lys. For er ikke en ateist en som avskriver overnaturlige krefters eksistens? En ateist påkaller vel ikke ånder og guder?

En epoke er over i Bolivia. Det feires med at Bibelen er tilbake i presidentpalasset, som om Evo Morales tok den vekk. Men dette er et politisk påfunn. Bibelen har aldri hatt en fremtredende rolle for det bolivianske presidentembetet i et land som tidligere hadde katolisisme som offisiell religion. Bibelen er ikke tilbake i boliviansk politikk. Den er introdusert i en opphetet politisk konflikt – som kilde til forsterket polarisering.

LES OGSÅ: Katolsk bispesynode anbefaler å la gifte menn bli prester i Amazonas-regionen