Den katolske bispekonferansen har hele tiden vært kritisk til den omstridte gjennomføringen av det bolivianske valget 20. oktober. Biskopene gikk et skritt lenger søndag, da de etter avgangen til Morales bestemt hevdet at «det som skjer i Bolivia er ikke et statskupp».
Biskopene standpunkt er kontroversielt, etter at både hærsjefen Williams Kaliman, politisjefen og opposisjonen i landet søndag krevde at Morales måtte gå av, «for å sikre stabilitet i Bolivia».
Presidentene i Venezuela, Argentina og Nicaragua har stemplet det som et statskupp, selv om det meste tyder på at det foregikk utstrakt valgjuks før Morales erklærte seg som valgvinner.
Stor katolsk innflytelse
Bolivia med sine 10,5 millioner innbyggere er et dypt katolsk land, der rundt åtte av ti regner seg som katolikker. Også den avgåtte president Evo Morales, som i 2006 ble valgt til den første presidenten fra den indianske urbefolkningen, regner seg som katolikk. Han har imidlertid fra første stund hatt en viss brodd mot den gjennomgripende makten og innflytelsen katolsk tro og kirke har hatt i samfunnet.
I 2006 skapte det rabalder da regjeringen til den nyvalgte sosialistiske presidenten varslet endringer i skoleverket. Katolskdominert undervisning skulle tones ned til fordel for en mer sekulær tilnærming, og religionsfaget skulle ikke lenger være obligatorisk, men frivillig.
Regjeringens angrep på katolikkenes «religiøse monopol» utløste sterke kirkelige og folkelige protester. Etter skarp kritikk fra landets biskoper snudde Morales, og lot religionsfaget bestå i den offentlige skolen. Han fremmet imidlertid i 2009 sekulære endringer i grunnloven, der den katolske kirkens særstilling som statsreligion ble fjernet.
Modergudinnen blir dyrket
Den katolske kirken har heller ikke applaudert de positive holdningene Morales har hatt til tradisjonell tro i landet. Mange katolikker misliker blant annet at Moder Jord-gudinnen Pachamama, som langt tilbake har vært dyrket av urfolk i flere land i Andesfjellene, de senere år har fått en mer fremtredende plass i boliviansk offentlighet.
I 2015 sa Morales at han «fortsatt var overbevist om at vi bolivianere har en dobbel religion, en dobbel tro. Vi er katolikker, men samtidig har vi våre egne ritualer».
Etter at Morales søndag ble tvunget til å forlate presidentvervet, skal opposisjonsleder Luis Fernando Camacho angivelig ha plassert en bibel på det bolivianske flagget i presidentresidensen: «Pachamama skal aldri tilbake til palasset. Bolivia tilhører Jesus».
Spesiell gave til pave Frans
Om Morales de første årene ble betraktet som fiendtlig overfor den katolske kirke, så bedret relasjonen til det kirkelige lederskapet seg etter at pave Frans tok over som overhode i Den katolske kirke. Den argentinskfødte paven regnes som venstreorientert i sosiale spørsmål, med en uttalt vilje til omfordeling til beste for de fattigste.
Kanskje var det derfor sosialisten Morales overrakte pave Frans et krusifiks skåret ut på det kommunistiske symbolet hammer og sigd, da paven sommeren 2015 besøkte Bolivia. Gaven var en kopi av et krusifiks laget av den marxistiske filmskaperen og jesuittpresten Luís Espinal.
Espinal, som støttet kontinentets fremadstormende frigjøringsteologi, ble torturert og drept av bolivianske paramilitære i La Paz i 1980, bare 48 år gammel. Pave Frans dro selv til åstedet for drapet for å be da han ankom Bolivia, og var avvæpnende i sine kommentarer etter å ha mottatt «kommunistkrusifikset» som han betraktet som «protestkunst»:
– Jeg forstår dette arbeidet. For meg er ikke dette en fornærmelse, sa pave Frans.
Evo Morales har fått asyl i Mexico, men lover å komme tilbake «med mer styrke og energi».
