Vil fjerne ytringsfrihet i 17. mai-toget

Årets 17. mai-feiring i Arendal ble noe helt annet enn ventet. Vanligvis er det kun bunadskledde innbyggere med festfaner som tar del i toget, men i år ble også politiske paroler inkludert.

Under parolene «Demokratiet må beskytte barn mot vold» og «Frihet fra seksuell vold», spaserte en liten gjeng med arendalsinnbyggere gjennom gatene. Deltakelsen i toget hadde blitt godtatt av 17. mai-komiteen på forhånd. Da parolebærerne så dukket opp på selve dagen, 
reagerte flere av arrangørene på parolene, og forsøkte å få dem fjernet. Innbyggerne fikk likevel gå – i et forsøk på å unngå bråk og oppstyr på nasjonaldagen.

LES OGSÅ: 200 år etter fikk alle feire Grunnloven med gudstjeneste

Unaturlig dag. Nå kan hendelsen få konsekvenser. Arendals varaordfører vil gjennomgå regelverket, og vurdere hvorvidt kommunen skal forby meningsytrende innhold i folketoget.

– 17. mai er en unaturlig dag for å markere politiske standpunkt. Nasjonaldagen er en dag for å feire Grunnloven, kommenterer Anders Kylland, vara­ordfører i Arendal.

Kylland frykter at 17. mai-toget i byen skal utvikle seg til et demonstrasjonstog. Han har derfor tatt initiativ til at saken nå skal opp i kommunens formannskap.

LES OGSÅ: – Historieforfalsking 17. mai

Savner kampdagen. Det er ikke første gang 17. mai-togenes innhold har blitt gjenstand for debatt. I Oslo gikk diskusjonen for et par år siden på hvorvidt utenlandske flagg skal tillates i toget. I 2008 ble politiet i Narvik kritisert for å sensurere politiske ytringer i russetoget.

Kirsten Kvannes, en av de seks som gikk bak parolene i årets 17. mai-tog, mener politiske budskap bør tillates i folketogene.

– Varaordfører Kylland vil forby vår rett til å ytre oss på 17. mai, mener Kvannes.

Hun gikk bak parolene i et ønske om å benytte nasjonaldagen i grunnlovsjubileet til å demonstrere mot det hun kaller «et fundamentalt brudd på menneskerettighetene i Norge»

– Jeg savner tidligere tiders tradisjon for at 17. mai kunne være en kampdag. Selv om jeg ikke har noe imot at barna skal leke og ha det gøy, bør grunnlovsdagen vår kunne være noe mer, mener hun.

Uproblematisk. For Kylland finnes det nok av andre dager der innbyggere kan markere sine standpunkt.

– Vi har allerede dager som 8. mars og 1. mai for å markere politisk motstand, mener varaordføreren, som er redd for at noen skal benytte hullene i regelverket til å «kuppe» framtidige tog.

Varaordføreren og 17. mai-komiteen er i sin fulle rett til å endre regelverket, påpeker Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap ved Universitet i Bergen.

– Der er uproblematisk å forby politiske ytringer i 17. mai-togene. Det er 17. mai-komiteen
 som har lov til å bestemme hva som skal være del av toget – på samme måte som arrangementskomiteer for tog og demonstrasjoner har ellers, sier Gripsrud.

Gjerne folkefest. 17. mai er en dag hvor det bør være greit med feiring framfor politikk, synes politiker Shoaib Sultan, som har vært med på å arrangere 17. mai i Oslo de siste tre årene.

– 17. mai har utviklet seg til å bli en folkefest. Det synes jeg det kan få fortsette å være, sier
 han.

Inkluderende. Nina Witoszek, professor ved Universitetet i Oslo, er enig. På nasjonaldagen bør nordmenn kunne legge de politiske uenighetene til side, mener hun.

– Vi har så mange andre plattformer og forum for å demonstrere politisk uenighet i 
Norge, sier Witoszek, som mener den norske 17. mai-feiringens suksess ligger i dets samlende – framfor splittende – 
ritual.

– Et slikt inkluderende ritual
er viktig, og bør ikke smittes med politiske meninger, mener hun.