200 år etter fikk alle feire Grunnloven med gudstjeneste
I 1814 var alle ikke-lutheranere utenfor det gode selskap. Tirsdag deltok kongen på felleskirkelig grunnlovsfeiring i Nidarosdomen.
Helga Haugland Byfuglien og kong Harald etter den økumeniske grunnlovsgudstjenesten.
Ned Alley / NTB scanpix
TRONDHEIM: En skamplett ved Grunnloven av 1814 var at jøder, jesuitter og munkeordener ble nektet adgang til Norge.
– Nå virker det ubegripelig. Men nettopp fordi noen troende ble satt utenfor den gangen, er det desto viktigere at vi nå kan feire en nasjonal, økumenisk gudstjeneste nå, sier Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirkes bispemøte, til Vårt Land.
Rom for alle. – Heldigvis har vi videreutviklet samfunnet og det kirkelige fellesskap siden 1814; nå er det rom for alle troende og for ulikheter, fortsetter hun.
