200 år etter fikk alle feire Grunnloven med gudstjeneste

TRONDHEIM: En skamplett ved Grunnloven av 1814 var at jøder, jesuitter og munkeordener ble nektet adgang til Norge.

– Nå virker det ubegripelig. Men nettopp fordi noen troende ble satt utenfor den gangen, er det desto viktigere at vi nå kan feire en nasjonal, økumenisk gudstjeneste nå, sier Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirkes bispemøte, til Vårt Land.

Rom for alle. – Heldigvis har vi videreutviklet samfunnet og det kirkelige fellesskap siden 1814; nå er det rom for alle troende og for ulikheter, fortsetter hun.

Tirsdag ettermiddag tok Byfuglien sammen med lederen i Norges kristne råd, den katolske søster Else-Britt Nilsen, imot kong Harald og dronning Sonja utenfor nasjonalhelligdommen i Trondheim.

Nidarosdomen er den eneste bygning og lokalisering som er nevnt i Grunnloven, der ved navnet Throndjems domkirke.

– Det er bare helt naturlig at den nasjonale 1814-gudstjenesten foregår her. Dette er et symbol for hele den norske nasjon. I denne nasjonalkatedralen er kirke, folk og kongehus knyttet sammen på en spesiell måte, fremholder Steinar Bjerkestrand, teologen som er direktør i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

Han minner om at det her ble feiret en tilsvarende gudstjeneste her ved grunnlovsjubileet i 1914, men den gang uten katolsk eller frikirkelig medvirkning.

Store anledninger. Kongehuset har søkt til Nidarosdomen ved mange store anledninger. Her ble Karl XIV Johan kronet til konge i år 1818. Dette var den første kroningen i Trondheim på 335 år, siden kroningen av kong Hans i 1483.

Her ble kongeparet Haakon VII og Maud kronet 22. juni 1906. Her ble kong Olav signet til sin nye tjeneste 22. juni 1958, etter en del politisk tautrekking. Og her valgte også kong Harald å starte sin kongsgjerning med signingsgudstjeneste i 1991 – uten at det skapte så sterke reaksjoner. Disse markeringene har skjedd i regi av Den norske kirke.

200-årsgudstjenesten for Grunnloven er det første store jubileum som markeres av Den norske kirke og Norges kristne råd, som samler så godt som hele det kirkelige mangfoldet.

Felles arv. – Det er flott at vi kan markere dette som en felleskirkelig festgudstjeneste. Slik understreker vi at kristne kirken sammen forvalter den kristne kulturarven, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd.

I 2012 ble Grunnloven endret slik at den evangelisk-lutherske lære ikke lenger er statsreligion i Norge. Kong Harald har ikke lenger noen formell lederrolle i Den norske kirke.

– Kongeparet gir et signal og en anerkjennelse også av andre kirkesamfunn enn Den norske kirke ved å delta på denne gudstjenesten i Nidarosdomen. Dette blir virkelig verdsatt, sier Refsdal som opplyser at ledere fra alle kirker i Norge deltok på tirsdagens gudstjeneste.

Strålende dag. Trondheim og Nidarosdomen viste seg fra de aller beste sider: Strålende solskinn og varmt vårvær møtte kongeparet og de mange fremmøtte.

Og Nidarosdomens nyrestaurerte Steinmeyer-orgelet, Nord-Europas største kirkeorgel, bidro til å heve den musikalske og kulturelle opplevelsen. Et høydepunkt var urfremførelsen av Henrik Ødegaardverk, komponert i anledning dagen: «Halleluja: En stein når han ber om brød».

Fremsynte og modige. I sin preken tok preses Helga Haugland Byfuglien utgangspunkt i de kjente bibelordene: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.»

– Eidsvoll-mennene var fremsynte og modige. Ytringsfrihet, folkestyre og maktfordeling var verdier som gav grunnlag for en moderne grunnlov. De ønsket å sikre tryggheten i samfunnet og verne om fellesskapet, sa biskopen, og tilføyde:

– Men i 1814 ble det satt grenser for hvem som fikk stemme og grupper av mennesker ble nektet adgang til riket. Nå er det ubegripelig. De trodde de gjorde rett, selv om vi er dypt uenig i dag. Kirken har også tatt feil og misbrukt makt og holdt folk utenfor.

Rom og rettigheter. Byfuglien understreker at fellesskap er nødvendig for ethvert menneske:

– Derfor er det også nødvendig å bekrefte alles likeverd ved å gi dem rom og rettigheter. Det gjelder den som har annen tro enn majoriteten, det gjelder den som tilhører en annen kultur og som har en annen identitet enn flertallet. At mennesker i Norge fortsatt kjenner seg marginaliserte og satt utenfor – det utfordrer oss alle, understreket Bispemøtets preses.

Blant dem som deltok med skriftlesning og bønn i gudstjenesten var biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke, arkimandritt Johannes Johansen i Den ortodokse kirke i Norge, biskop Christian Alsted i Metodistkirken i Norden og Baltikum, Sigmund Kristoffersen, leder i Lederrådet i Pinsebevegelsen, Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonsforbundet og Nina Kristin Oskarsdottir, Frelsesarmeen/Unges Kristne Råd.