Frihet under ansvar

Helt siden ungdomsskolen har Iman Meskini følt at hun må 
representere islam. TV-serien Skam gjorde bare ansvaret litt større.

Min tro

– I sesong 1 fikk jeg en identitetskrise.

Iman Meskini sitter ved et vindusbord i kantina på Blindern. Her er det plass til flere hundre studenter, men akkurat nå er det tomt.

Bare en renholder mopper seg taktfast fram og tilbake mellom stolbeina. Utenfor haster folk gjennom regnet, til og fra forelesninger og ­lesesaler. Meskini skulle hatt arabisk denne formiddagen, men foreleseren har tatt høstferie.

I fire sesonger spilte hun Sana i NRK-serien Skam. For første gang hadde ei muslimsk jente med hijab en framtredende rolle i en dramaserie for ungdom. Men Sana var mer enn en rollefigur – hun ble et fenomen.

For Meskini ble hun også en utfordring. Folk ­begynte å kalle henne for Sana. Selv om de to hadde mye til felles – de er unge muslimer med et bein i hver kultur – følte Meskini seg veldig annerledes enn rollen hun spilte på skjermen.

– Jeg begynte å bli usikker på hvem jeg var som Iman, og hvem Sana var. Og så ble de litt blanda.

Kjærlighet, ikke sinne 

De som fulgte med på Skam, husker Sana som den beintøffe jenta med hijab – kledd i helsvart, med mørkerød leppestift og hard eyeliner. Iman er lavmælt, har pudderrosa hijab, løs jakke i jordfarge og smilehull.

«Er det noe ved religionen min som plager deg?» svarte Sana når hun fikk kritiske spørsmål om ­islam. Meskini var ikke alltid enig med Sanas skarpe­ stil.

– Jeg tror ikke det hjelper å møte andre med sinne­. Det er som regel det siste de trenger. Om noen hater meg, så møter jeg dem med kjærlighet, for det har de kanskje aldri opplevd før, sier Meskini.

I dag har hun fått Sana litt på avstand. Meskini sier rollefiguren har hjulpet henne til å bli mer ­bevisst på hvem hun selv er.

– At folk kaller meg Sana i dag, gjør meg ingenting. Da vet jeg at de har sett på Skam, og at det er Sana de er glade i. Men Iman, det er meg.

LES OGSÅ: – Skam former hvordan folk ser på oss, sier Zuhayr (17) og Hajar (16)

Jeg vet at folk ser på muslimer, og ut fra det gjør seg opp en mening om hva islam er.

Forbi det ytre

Det er over ett år siden den siste av fire Skam-sesonger ble sendt på NRK. Mens mange av kollegaene fra Skam fortsatte karrierer som skuespillere, har Iman Meskini vært i førstegangstjeneste. Hun beskriver det som et av de beste årene i livet så langt.

– Jeg skulle ønske at samfunnet var mer som Forsvaret. I militæret ser de forbi det ytre. Det spiller ingen rolle hva du heter, hva slags farge du har på huden, hvor du kommer fra eller hvem du var før du kom inn. Så lenge du har blitt sikkerhetsklarert, er norsk statsborger og går i uniform, så er du norsk. Da har du noe i Forsvaret å gjøre, og det er bruk for deg og din kompe­tanse. Det er en deilig følelse, sier Meskini.

Hun var stasjonert i Luftforsvaret på Ørland, som avdelingstillitsvalgt, bindeleddet mellom førstegangstjenende, soldatene og ledelsen. I høst studerer hun midtøstenstudier med arabisk på Universitetet i Oslo. Hun er med på å lage klesmerket Just Speak Clothing, og har nettopp spilt inn kjendisversjonen av realityserien «71 grader nord».

Denne uka debuterer hun også som forfatter. Da Iman Meskini­ så Faten Mahdi Al-Hussaini sitt program «Faten tar praten», som handla om ulike menneskers forhold til hijab, fikk hun en idé. ­Meskini spurte de 700.000 følgerne hun har på bildedelings­tjenesten Instagram, om de hadde­ en historie eller mening om det religiøse hodeplagget. Og hun fikk svar fra hele verden.

– Folk syns det var kult at jeg åpna en samtale om hijab, uten at det skal være veldig tungt, akademisk eller politisk. Jeg syns det var gøy at jeg fikk så mange ulike svar, og tenkte: Det her må folk lese.

Svarene har blitt til boka #minhistorieminmening, 313 stemmer om hijab.

LES OGSÅ: Hun er lei av å bli redusert til en hijab. Derfor har Sumaya Jirde Ali slutta å gå på kompromiss med seg sjøl for å tilfredsstille andre.

---

Iman Meskini

  • Født 1997
  • Fra Oppegård
  • Ble kjent for rollen som Sana Bakkoush i NRK-serien Skam
  • Studerer midtøstenstudier med arabisk på Universitetet i Oslo
  • Gir ut boka #minhistorieminmening, 313 stemmer om hijab på Cappelen Damm

---

Annerledes familie

Første gang hun prøvde hijab, var i åtteårsalderen. Fra femteklasse gikk hun med den fast. Iman Meskini vokste opp i Oppegård, og der var det ikke så mange muslimer. Hun var allerede vant til å skille seg ut. Flere ting var annerledes enn hjemme hos venninnene:

Foreldrene drakk ikke alkohol, de spiste ikke svin, og familien ba sammen fem ganger om dagen.

– Jeg har alltid sett opp til mora mi og storesøstrene mine. Som barn vil du bli fort voksen. At jeg begynte med hijab er som en datter som prøver de høyhælte skoa til mammaen sin, eller sminker seg fordi mora sminker seg.

– Hva betyr hijaben for deg i dag?

– I dag er den en del av meg. Det er veldig vanskelig å se for meg å gå uten. Hijaben representerer de verdiene jeg står for, og en religion jeg er stolt av å være en del av. Jeg går med den for å vise at jeg er muslim, sier Meskini.

– Hender det at du skulle ønske at det ikke var så synlig at du er religiøs?

Meskini blir stille lenge. Drar i den venstre perle­øredobben, før hun slipper ut et kort «hm».

– Å være synlig religiøs, har jeg vært vant til lenge. Jeg vet at folk ser på muslimer, og ut fra det gjør seg opp en mening om hva islam er. Det har jeg alltid vært bevisst på. Det er dager hvor det hadde vært deilig å være anonym, men stort sett går det fint.

For henne representerer hijaben islamske ­verdier.

– Selv om mange ikke tror det, står islam for fred og nestekjærlighet, og at du skal ta vare på de svake i samfunnet, gi penger til de trengende og hele tida jobbe med deg selv, sier Meskini.

– Det er det hijaben representerer for meg, at jeg skal gjøre mest mulig for flest mulig før jeg dør.

---

LES MER OM SKAM

---

Spørsmål og svar

Meskini er vant til å få mange spørsmål om islam. Folk er både nysgjerrige og fordomsfulle, og Meskini mener det er viktig å svare. Hvis hun ikke vet, må hun lese mer.

– Siden jeg alltid har skilt meg ut, har jeg tidlig måttet reflektere og bli bevisst på ting. Jeg har hele tida jobba for å kunne mest mulig om min religion, nettopp fordi jeg går rundt og representerer den.

Samtidig mener hun alle spørsmålene gjør henne tryggere. Hvis Gud finnes, hvorfor kan man ikke se ham? spør hun, som om hun på refleks forsvarer seg mot innvendinger hun vanligvis pleier å høre.

– Altså, vi klarer ikke engang å se rett på sola. Og hvis Gud har skapt den sola, så skjønner jeg at vi ikke klarer å se Gud. Jeg tror ikke Gud er noe vi mennesker klarer å se for oss, fordi det er noe som er så mye større. Jeg tenker på Gud som en slags kraft som har skapt alt som finnes.

LES OGSÅ: Lite skaper så mye debatt i norsk offentlighet som et to meter langt stykke stoff.

4 raske

Gud er: 

Større enn alt jeg kan 
forestille meg.

Jeg klarer meg ikke uten: 

Er det lov å si mamma?

På min gravstein 
skal det stå: 


Alle har en hensikt.

Boka alle bør lese: 

#minhistorieminmening

Søker svar

Mora hennes er norsk, og konverterte til islam som tjueåring. Faren er fra Tunisia.

Hvis Meskini spurte mora om hvorfor muslimer ikke drikker alkohol, fikk hun ikke svaret: Fordi de er muslimer. I stedet forklarte mora at alkohol er giftig for kroppen, og i islam skal du ta vare på helsa og ikke gjøre noe som kan skade deg.

– At mamma er konvertitt, tror jeg gjorde at jeg fikk en helt annen måte å se de ulike reglene på, fordi jeg fikk forklaring på hvorfor de er der. Jeg tror at kunnskap er veldig viktig, uavhengig av om du er født inn i noe eller oppdaga det selv.

– Hvordan var det for deg å skille deg ut som barn?

– Hvis jeg hadde opplevd mobbing eller utfrysing, ville det vært traumatiserende. Men for min del var det positivt. At jeg har vært mye sammen med folk som er annerledes enn meg, har gjort meg enda mer sikker på hvem jeg er. Jeg tror det styrker mer enn bare å være sammen med folk som ser ut, oppfører seg og tenker helt likt som deg selv, sier Meskini.

I oppveksten pleide familien Meskini å samle seg i stua og be sammen. De ba om morgenen før Iman og søstrene skulle på skolen, om ettermiddagen når de kom hjem og før de skulle legge seg. Det var noen minutter der hele familien samla seg om troen.

– Det tror jeg har gjort meg mer reflektert og mer bevisst over valgene jeg har tatt, sier Meskini.

– Hva betyr bønn for deg i dag?

– Bønn for meg er avbrekk og pause fra en ­ellers stressende og hektisk hverdag. Det er fem minutter hvor du trekker deg tilbake og setter ting i perspektiv. Jeg fikk kanskje ikke gjort mitt beste på akkurat den innleveringa i dag, men...

Hun puster ut med et optimistisk «wooh», som for å demonstrere.

– ...jeg bor i Norge, jeg har det bra, og livet er ellers ganske okey.

LES OGSÅ: Skam har satt søkelys på seksuelle overgrep, nettmobbing, homofili og islam. Men mest av alt på nestekjærligheten.

Jeg vet at mange unge ser opp til folk som er kjente i dag og vil imitere dem. Og da har jeg et ansvar.

Ble muligheten

Første gang Iman Meskini fikk tilbud om å komme på audition til rollen som Sana, var hun skeptisk. Var det plass til en som henne – en troende muslim med hijab – i en dramaserie for ungdommer?

– Jeg sa til castingansvarlig at ungdommer er interessert i drikking, hooking og festing – ting jeg verken gjør i virkeligheten eller kan gjøre på TV. Jeg skjønner ikke hvordan en sånn karakter skal være interessant.

Da svarte serieskaperne at det var akkurat det de var ute etter, en som kunne representere jenter som henne.

– Jeg visste ikke hvor viktig det var å ha en rollefigur du kan kjenne deg igjen i, før jeg ble det selv. Jeg har aldri drømt om å bli skuespiller, for jeg har aldri sett noen som ligner meg på TV. Jeg hadde ikke tenkt på det som en mulighet før jeg selv ble den ­muligheten, sier Meskini.

– Er det vanskelig å være troende som ung i dag?

– Det er i hvert fall ikke lett. Men det er generelt ikke lett å være ung i dag. Om du er kristen, muslim eller sikh – det å tro gjør at du er i et mindretall. Det har generelt vært en mangel på representasjon av religiøse på TV.

– Var det noen fordommer om muslimske jenter du tenkte at det var viktig å avkrefte da du tok rollen i Skam?

– Ja.

Plutselig er det som om Sana svarer, ikke Iman. Hun hever stemmen, legger trykk på hvert ord.

– Mange tror at alle er tvunget til å gå med hijab. Det stemmer for noen, men ikke for alle. Og det tenker jeg ikke har med selve plagget å gjøre, men det handler om tvang. Det er ingen som liker å bli tvunget til noe, enten det er å ta hijaben på eller ta den av.

Hun dunker fingrene i bordplata.

– Det jeg kjemper for, er at de som vil gå med hijab og velger det selv, skal få lov til det. Jeg blander meg ikke borti hvordan andre går kledd, og så håper jeg at ingen blander seg borti hvordan jeg går kledd.

Ansvar

Iman Meskini tror det er en mening med alt. Denne livsfilosofien gjør det lettere å unne ­andre mennesker godt, mener hun.

– Du blir mindre sjalu hvis du klarer å tenke at det som er ment for andre, er ikke ment for deg. Jeg tror det er spesielt viktig i det samfunnet vi ­lever i, hvor du hele tida blir eksponert for hvordan andre har det.

Selv kom Meskini ganske langt i søkeprosessen til en anerkjent, internasjonal skole i Wales. Men så kom avslaget.

– Jeg ble kjempelei meg. Men så tenkte jeg at da er det sikkert noe annet som er meninga for meg her hjemme. Og det er jeg veldig glad for nå, for da kom Skam. Livet tok en helt annen retning.

– Tenker du at Skam var Guds plan?

– Ja, jeg tror alt er Guds plan. Men vi har alle et valg om hvordan vi skal forholde oss til det.

Meskini tenker ofte på at hun er heldig som har vokst opp i Norge, har god helse og alt hun trenger.

– Verden er utrolig urettferdig. Jeg har alle de mulighetene jeg kunne drømt om. Men hva bruker jeg det til? Bruker jeg det til kun å tilfredsstille meg selv hele livet, eller bruker jeg det til å gjøre noe for andre?

– Hva er ansvaret ditt nå?

– Jeg tenker at ansvaret mitt nå er å være et godt forbilde for de som føler at jeg på en eller annen måte representerer noe større. Jeg vet at mange unge ser opp til folk som er kjente i dag og vil imitere dem. Og da har jeg et ansvar. Det er et ansvar jeg har vært villig til å ta. Men jeg er også veldig nøye med at jeg kun representerer meg selv, min historie og min mening.

– Det kan jo være et veldig stort ansvar?

– Så lenge jeg har hatt på meg hijab, har jeg følt det ansvaret. Nå er det bare løfta til et høyere nivå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro