Religion

– Unge har moden religionsdebatt

Religionsdebatten raser i kommentarfeltet til TV-serien Skam. Voksne har mye å lære av hvordan unge debatterer religion, mener trosopplæringsekspert.

Bilde 1 av 3

TV-serien Skam er en av NRKs aller største suksesser de siste årene, og berømmes for sine ­ærlige fremstillinger av ungdom. Seriens tredje sesong har tenåringsgutten Isak som hovedperson. Han erkjenner at han er homofil og har samtidig en mor som sender ham bibelsitater på tekstmelding. Den siste tiden har seriens referanser til kristen tro engasjert unge TV-seere til å ­debattere bibelsyn, Jesus og kirkens homofilisyn på nettet.

Dette debatteres i Skam sesong 3

Førsteamanuensis i religionspedagogikk Elisabeth Tveito Johnsen har studert nettdebatten og mener den gir et interessant innblikk i hvordan de unge tenker om religion.

– Det danner seg to argumentasjonsrekker. På den ene siden står de som sier at kristendommen er en stabil størrelse som er nedskrevet i Bibelen. På den andre siden står de som mener kristendommen alltid må fortolkes, sier Johnsen.

Når noen skriver bastant om «homofilisynet i kristendommen», kontrer andre med å vise til kirkevalget og Den norske ­kirkes aksept for likekjønnet ekteskap.

– Debattantene løfter fram to forskjellige syn på kristendommen som finnes i samfunns­debatten. Og de speiler dem uten å gi uttrykk for egne sterke ­meninger. Det vi ser i denne debatten er KRLE-generasjonens drøftende tilnærming til religion: De formidler forskjellige synspunkter uten å ta tydelig stilling selv, sier Johnsen.

LES OGSÅ: Even og Eskild har brukt t-skjorta med Jesus-motiv. Hva betyr egentlig det?

Dannet debatt på grunn av KRLE-faget

Hun tror det nye, livssynsnøytrale religionsfaget i skolen har bidratt til at mange unge er vant til å diskutere religion med de som har et helt annet ståsted enn dem selv.

– Debatten er et uttrykk for at de unge har lært å snakke om religion på en måte som viser ­respekt for andres ståsted, og at de nå tar dette med seg til kommentarfeltet. Kanskje bruker de redskaper de har lært i det nye KRLE-faget, hvor de har møttes ansikt til ansikt og diskutert religion med mennesker med annet ståsted og annen bakgrunn. Når de møtes i kommentarfeltet, ser det ut til at de behersker seg mer enn voksne, som ikke har gått gjennom den samme ­disiplineringen. Her kan voksengenerasjonen, som oftere går i direkte konfrontasjon når religion ­debatteres i kommentarfeltene, ha noe å lære, sier Johnsen.

De to siste episodene av TV-serien er de to mest sette TV-programmene på NRKs nettspiller, med henholdsvis 583.000 og 300.000 visninger. Serien har også blitt populær i utlandet, blant annet i Danmark, hvor ­avisen Politiken ukentlig ­debatterer nye episoder i sin nettutgave.

LES OGSÅ: Derfor bør du se Skam

Ung religionsskepsis

Pål Kjetil Botvar i Institutt for kirke- ­religions og livssynsforskning jobber for tiden med en undersøkelse om hvordan ungdom i Oslo tenker og snakker om religion. Han er skeptisk til å konkludere med at ungdom med svakere ­religiøs tilknytning til religion, er bedre rustet til religiøs debatt. Selv om forskningsprosjektet hans foreløpig ikke har konkrete konklusjoner å vise til, forteller han at det er tydelig at ungdom som selv har en religiøs tilhørighet eller bakgrunn framstår som mer tolerante for andres religiøse tilhørighet.

– Og jo mer kontakt en har med andre med annen bakgrunn, desto mer tolerant er man. Det slår positivt ut i Oslo, hvor det er mye kontakt på tvers av sosiale lag. Sam­tidig ser vi at ungdom er skeptiske til misjonsvirksomhet og religiøse innslag offentligheten. Men det virker for meg som om mye av denne skepsisen skyldes uvitenhet, for det ser ut til at mange blander ordinær religiøsitet med fanatisme. Jeg ser også tendenser til at de som har kunnskap om religion og kontakt med religiøse miljøer, også har større aksept for religiøse innslag i offentligheten, sier Botvar.

LES OGSÅ: TV-seere har etterlyst en rollefigur som Sana i Skam

LES OGSÅ: Skams suksess hever statusen til ungdomskulturen

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion