– Vi må begynne å fortelle en sannere historie

– Det er behov for en avkolonisering av luthersk teologi i Norge og Skandinavia, sier Tore Johnsen.

VID-teologen har skrevet boka Sámi Nature-Centered Christianity, som er det første akademiske verket om nordsamisk teologi, og dennes forhold til den dominerende norske lutherdommen. Foran lanseringa i oktober fortalte han Vårt Land at luthersk teologi har demonisert samisk kristentro. Nå utdyper Johnsen standpunktet.

På en kafé i Oslo forklarer forskeren dessuten hvordan han tror nordsamisk teologi kan inspirere til å gjenopprette likevekt i naturen – og hvorfor han mener teologisk avkolonisering bør inngå i arbeidet for gjenopprettelsen av relasjonen mellom urfolk og majoritetsnordmenn.

– Utfordringa om avkolonisering er like mye rettet mot kollegiet av teologer og utdanningsinstitusjonene, som mot Den norske kirke selv, sier Johnsen.

I arbeidet med boka intervjuet Johnsen 28 nordsamer om gudstro og verdenssyn.

– Flere jeg snakket med, opplevde at den samiske kristendomsforståelsen ikke ble anerkjent og forstått. For dem er ikke nødvendigvis Den norske kirke et trygt rom å snakke om troen i.

Ønsker kritisk refleksjon

Historisk har avstanden mellom religiøse samer og representanter for kirkeinstitusjonene vært stor. Prester og misjonærer konfiskerte runebommer, altså rituelle trommer, under kristningen i nord. Joik har vært forbudt i en rekke kirker i Finnmark. Kautokeino kirke utestengte for eksempel trompetist Ole Edvard Antonsen etter at han joiket der i 2013.

«Runebommer og joik ble forbudt fordi det var «'djevelsk’», sa den tidligere sørsamiske presten Bierna Leine Bientie til Vårt Land i oktober.

VID-forsker Johnsen mener dermed at en teologisk avkolonisering handler om mye «mer enn å inkludere en artikkel om samisk teologi her, og én om kvensk historie der».

– Pensumrevideringer må ledsages av kritisk selvrefleksjon omkring hvordan deler av luthersk teologi har utgjort et ideologisk bidrag til skandinavisk kolonialisme, med konsekvenser på det politiske og religiøse området, sier han.

Mennesket som naturskapning

Men samiske troendes følelse av utenforskap skyldes mer enn den vonde fortida, ifølge Johnsen.

Han peker på enda mer dyptgripende forhold: Sammenligner man nordsamisk hverdagskristendom med den tradisjonelt statskirkelige lutherdommen, er selve virkelighetsoppfatninga ulik. Mennesket vender seg rett og slett mot verden på hvert sitt vis i de to tradisjonene.

Menneskene ikke hadde plass til Guds sønn, da han fødtes inn i verden - men det hadde dyrene!

I førstnevnte har kristentroen blitt filtrert gjennom en samisk urfolkstradisjon fra katolsk tid. Den tidligste nordsamiske kristentradisjonen vokste fram lenge før reformasjonen.

– I denne tradisjonen finnes få spor av motsetninger mellom kultur og natur. Det åndelige og materielle er sammenvevd i landskapet. Luondu, naturen, har en usynlig side, samtidig som mennesket omtales som luonddugáhppálat, naturskapning. Alle skapninger kan inngå i samme moralske økonomi, sier Johnsen.

Den norske lutherdommen kan på sin side ha blitt påvirket av et gresk-filosofisk natursyn som kirkelæreren Augustin hadde med seg fra den såkalte nyplatonismen.

Et kosmisk skille mellom ånd og materie ble videreført i en rekke hierarkiske todelinger. Sjel var noe annet enn kropp, kulturfolk noe annet enn naturfolk, det hellige noe annet enn det profane. Mennesket som åndsvesen skilte seg fra en natur fri for ånd.

– Det er en masse premisser som tas for gitt som universelle kristne utgangspunkt. Det vil jeg utfordre. Rommet for å anerkjenne virkelighetens åndelige dimensjoner er trangt i norsk lutherdom. Men snakker man med lutheranere fra Afrika eller Asia, er situasjonen en annen, sier Johnsen.

---

Tore Johnsen

• Tore Johnsen er førsteamanuensis i teologi ved VID vitenskapelige høgskole i Tromsø.
• Var leder i Samisk kirkeråd i DNK mellom 2007 og 2009, generalsekretær fra 2009 til 2016. Har også arbeidet som sogneprest i Tana og Nesseby.
• Lanserte boka Sámi Nature-Centered Christianity in the European Arctic: Indigenous Theology beyond Hierarchical Worldmaking i oktober. Boka bygger på Johnsens doktorgrad om måten samisk kristendom orienterer mennesket mot verden.

---

Vranglære og Antikrist

Mye av den lutherske skepsisen mot andre kristne verdensfortolkninger stammer fra reformatoren selv, ifølge Johnsen.

– I dag er bevisstheten om den demonologiske dimensjonen ved Luthers teologi liten. Men denne har satt dype spor på en rekke områder, sier forskeren.

Demonologien var den såkalte læren om demoner og djevelen, og dannet det «vitenskapelige» grunnlaget for de europeiske trolldomsprosessene fra 1400- til 1700-tallet. Ifølge Johnsen brant heksebålene vel så heftig i protestantiske områder, sammenlignet med katolske.

For eksempel i 1600-tallets Finnmark. Mens forfølgelsene der gikk hardest utover norske kvinner, var hele femten prosent av de dødsdømte nettopp samiske menn: noaider – sjamaner – anklaget for trolldom.

Det er fortsatt mange skritt å gå mot forsoning mellom samiske troende og Den norske kirke

—  Teolog Tore Johnsen

– Luther knyttet kampen om rett tro til en kosmisk kamp mellom Gud og djevelen. Både samisk religion og katolisismen forutsatte et solidaritetsbånd mellom levende og døde, sier Johnsen.

På reformatorens tid var det vanlig å forestille seg at avdøde oppsøkte levende slektninger fra skjærsilden.

– Luther betraktet slike fortellinger som vranglære fra Antikrist. Han mente at avdøde som viste seg, derfor ikke kunne være annet enn djevler i forkledning.

[ En tro bygd på fjell ]

– DNKs vei til forsoning er lang

I tillegg demoniserte Luther katolske velsignelsespraksiser som var utbredt blant lekfolk, mener VID-forskeren. Slike praksiser, for eksempel velsignelsesbønner for hus og gjenstander, bredte seg blant nordsamiske kristne.

I 2013 vedtok Den norske kirke (DNK) en samisk-fundert velsignelsesliturgi for hus og hjem.

– Selv om Kirkemøtet vedtok liturgien, ble det tydelig at norsk luthersk teologi aldri kom de samiske kristendomsfortolkningene i møte. Snarere tvert om. Det er fortsatt mange skritt å gå mot forsoning mellom samiske troende og DNK, sier Johnsen.

Mener historien må skrives om

Men hva er egentlig forsoning? Begrepet forstås best som prosess, og ikke et resultat, mener Johnsen. Han knytter en slik prosess til fire forsoningsteologiske nøkkelbegreper:

• Sannhet,
• omvendelse,
• gjenopprettelse eller rettferdighet,
• og tilgivelse.

– Det er en stor jobb som må gjøres med å begynne å fortelle en sannere historie om hva slags land vi lever i. Deler av den norske historien må skrives om, og jeg er glad for at Sannhets- og forsoningskommisjonen har gitt signaler om dette allerede, sier Johnsen.

Kommisjonen leverer arbeidet sitt 1. juni neste år.

– Ordet «samvittighet» kommer av «å vite sammen». Jeg håper denne prosessen fører til at nordmenn flest kan begynne å vite hva som har skjedd – sammen med samer, kvener og skogfinner.

«Samvittighet» kommer av «å vite sammen». Jeg håper forsoningsprosessen fører til at nordmenn flest kan begynne å vite hva som har skjedd – sammen med samer, kvener og skogfinner

—  Teolog Tore Johnsen

Samvittighet kan være en ubehagelig følelse, påpeker Johnsen, men det er fordi den gir signaler om at vi må orientere oss på ny. En slik innsikt leder til det andre nøkkelbegrepet, omvendelse eller det engelske «repentance». Og etter «angeren» kommer den tredje stolpen, rettferdighet.

– Den gjenopprettende biten handler om å gjøre opp for seg, og legge til rette for en annen type framtid. Det er et stykke arbeid, sier Johnsen.

– Et botsarbeid?

– Ja, ikke sant. Om dette virkelig blir en forsoningsprosess, avhenger av om man har vilje til å endre livsbetingelsene og respekten for urfolk og nasjonale minoriteter i Norge.

– Hva kan majoritetsnordmenn få ut av en slik prosess?

– Dette handler om hvilken grad av humanitet vi ønsker oss i dette landet, sier teologen.

Han mener det har skjedd et taktskifte innen industriutvikling i samiske områder: Vindmøller og gruvedrift truer samiske levesett i den grad at vi kan være på vei mot et «vippepunkt» for kulturens overlevelse.

– Jeg engasjerer meg ikke i dette for at det samiske skal få en vakker død. I Norge kan vi ikke være bekjent av en politikk som i praksis er palliativ behandling av samisk, kvensk og skogfinsk kultur.

Advarer mot lettvinthet

Den nevnte industrialiseringa påvirker mer enn reindrifta. Arealendringer er den viktigste årsaken til at jordas arter dør ut ti til flere hundre ganger fortere enn før, ifølge FNs Naturpanels hovedrapport fra 2019.

Johnsen tror den nordsamiske teologien kan hjelpe majoritetssamfunnet med å forstå hva som står på spill.

– Hvordan vi forholder oss til skaperverket, er et dypt identitetsspørsmål. Opplever vi oss selv som en del av skaperverket, eller er jorda bare en kulisse for menneskelivet? spør han.

Teologen nevner et ord han anser som viktig i nordsamisk tradisjon: Birgejupmi – det å ha nok til å klare seg. I denne tradisjonen sees det landskapet gir – som laks og rein – som gaver fra Gud, Ipmila láhjit. Tenkemåten har fellestrekk med vestlige ikke-vekst-filosofier.

– Verdier som kan læres fra den samiske tradisjonen, peker mot noe universelt menneskelig. Det er bra om det norske samfunnet lærer av det samiske. Samtidig må man unngå en «utvinnende» tilnærming der man lettvint plukker fra urfolkstradisjoner, mens samene selv mister råderetten over egen kunnskap.

[ Debatt: Forsoning uten nordmenn? ]

Hierarkisk arv

Skal majoriteten lære av urfolket, må de anse urfolket som likeverdige. Og det er mulig å komme dit, mener Johnsen. For reiser vi tilbake i tid, har samiske og folkelige, norske tilnærminger til naturen fellestrekk.

Mens Johnsens far var same fra Deatnu (Tana), var moren av østfoldsk bondeslekt. Johnsens morfar tok av seg hatten og gikk rundt åkeren etter at han hadde sådd.

– Mor så det som et uttrykk for kristentroen hans. Denne typen respekt og ærbødighet for livet fantes i mange kulturer. Problemet er at vi tar av oss hatten for feil ting i dag, sier Johnsen.

Han utdyper: Vi kan enten knytte identiteten vår til det vi eier, eller til alt vi deltar i.

Det som skaper identiteten vår, er hva vi er i relasjon til andre vesener: Jeg blir til i møte med deg

—  Teolog Tore Johnsen

– Hva gjør oss rike? Det vi tror gjør oss til mennesker, kan i virkeligheten skrumpe inn menneskeligheten vår, sier Johnsen.

Den samiske teologiens verdensbilde er derimot utpreget relasjonelt, ifølge teologen.

– Det som skaper identiteten vår, er hva vi er i relasjon til andre vesener, og ikke hva vi er isolert fra alt annet: Jeg blir til i møte med deg.

Nordsamisk, kristen tradisjon tilbyr dermed en mer egalitær tilnærming til andre vesener, mener Johnsen: Den mangler hierarkiene som den norske kirke-lutherdommen har arvet fra gresk-filosofisk tenkning, der mennesket blir forstått som overlegent naturen.

[ Urfolk-beklagelse i Canada: – Teologisk avkolonisering gjenstår ]

Medskapninger i stallen

Prekenene til den samiske presten Lars Levi Læstadius byr på slike alternative tenkemåter, mener Johnsen. Læstadius snakket for eksempel til menigheten om de fire dyrene i Johannes Åpenbaring som luonddugáhppálagat, naturskapninger (Åp 4,6-9).

Mens mange kristne knytter løven, ørnen, oksen og vesenet med menneskeansikt til de fire evangelistene, kan Læstadius ha sett noe annet, mener Johnsen: For predikanten kan dyrene ha symbolisert hver sin gruppe skapninger: Vesenet med menneskefjes representerer menneskeslekten, ørnen var fuglenes hersker, løven var kongen blant ville pattedyr, og oksen sterkest blant tamdyrene. For semittiske ørkenfolk var havet en kaosmakt, påpeker Johnsen: Sjødyrene ble utelatt.

– Læstadius inviterer til en annen lesning av teksten, der skaperverket representert ved de fire dyrene befinner seg aller nærmest Guds trone, innenfor kretsen av de eldste.

I juleprekenene gjorde Læstadius ifølge Johnsen et nummer av at menneskene ikke hadde plass til Guds sønn, da han fødtes inn i verden.

– Men det hadde dyrene! I stallen tok luonddugáhppálagat, naturskapningene, imot frelseren med sin pust og sine sukk. Læstadius gjorde våre medskapninger til forbilder, og til grunnleggende deler av julefortellinga, sier teologen.

[ Mener samisk tro ble demonisert på grunn av Luther ]