Denne saken ble først publisert 24.09.2022.
Doha i Qatar. En gang i tiden en fattig fiskerlandsby ved kysten av Persiabukta. I dag en skinnende skyskraperskog som ikke slutter å vokse.
Gjødselen er milliarder fra salg av olje og gass. Og en jevn strøm av billig arbeidskraft fra land som Nepal, India, Pakistan og Bangladesh.
Snart skal Qatar være vertskap for et av verdens mest prestisjefylte idrettsarrangement, verdensmesterskapet i fotball for menn. Kun OL er større.
Åtte nye eller ombygde arenaer står klare, nytt lokaltognett er satt i drift, skinnende hoteller og kjøpesentre ønsker fotballgjestene velkommen.
Døde på jobb
Det var hit den nepalske bygningsarbeideren Bhogendra Mochi kom i 2017, han var 40 år gammel.
Drøye fire år senere kom han hjem, i en kiste. Akkurat som tusenvis av andre gjestearbeidere det siste tiåret.
550 mil fra Dohas himmelstrebende skyskrapere, i en liten hytte med jordgulv i det sørlige Nepal, sitter enken, Tara Devi Mochi. Monsunregnet pisker mot taket, i et hjørne av rommet ligger familiens bøffelku.
[ Nepals hellige elv stinger av forurensning ]
– Vi snakket sammen på telefon hver dag, minnes hun.
– Han jobbet lange dager, forlot arbeiderkvarteret tidlig om morgenen og kom ikke hjem før sent på kvelden. Klærne hans var alltid våte av svette i varmen.
En morgen rett før nyttår i fjor svarte ikke Bhogendra da kona ringte. En fremmed stemme fortalte at Bhogendra var på sykehus, at han hadde skadet seg.
Dagen etter ringte Tara igjen. Da fikk hun sjokkmeldingen.
Bhogendra Mochi var død.
«Naturlige årsaker»
Arbeidskollegene fortalte at han skal ha båret tunge sekker med sement opp trapper på et VM-hotell. Plutselig kollapset han og falt ned en trapp.
Ifølge den offisielle dødsattesten døde Bhogendra Mochi av «akutt hjertestans på grunn av naturlige årsaker». Noen ytterligere undersøkelser av Bhogendra ble aldri gjort.
---
VM i Qatar
- I 2010 ble Qatar tildelt vertskapet for VM i fotball for menn i 2022.
- VM arrangeres fra 20. november til 18. desember. Det er første gang det arrangeres VM om vinteren. Mesterskapet ble flyttet på grunn av den ekstreme varmen som råder i Qatar i sommermånedene.
- Siden 2010 har det vært byggeboom. I tillegg til arenaene er det bygget et titalls nye hoteller, kontorer og kjøpesentre og en splitter ny lokaltogbane er satt i drift.
- Investeringene er en del av Qatar National Vision 2030; landet ønsker å være vertskap for store internasjonale idrettsstevner.
-----
– Jeg hadde et sterkt ønske. Jeg ville reise til Qatar. Jeg ville se ham. Men det var selvfølgelig umulig, forteller Tara Devi Mochi.
Bhogendra Mochis kiste kom til hjembyen rett etter nyttår. Her ble han kremert i et hinduistisk ritual. Rundt fire måneder senere må familien holde en seremoni som har som formål å frigjøre den dødes sjel og returnere ham til reinkarnasjonssyklusen.
Regnet har gitt seg og en hinduistisk prest har kommet til hjemmet. Han setter seg ned med Bhogendras eldste sønn Raj Kishor Ram og gjennom et ritual lar de sammen Bhogendra vandre videre. Enkens rop høres fra en nabobygning. De går over i en sørgmodig sang.
Unge, friske arbeidere dør
De mange dødsfallene til unge, friske arbeidsutvandrere fra fattigere asiatiske land, hovedsakelig til Gulfstatene og Malaysia, har bekymret menneskerettighetsorganisasjoner i mange år.
Men det er de mange dødsfallene blant arbeidsinnvandrere i VM-arrangørlandet Qatar som har vakt mest internasjonal oppmerksomhet.
Jeg hadde et sterkt ønske. Jeg ville reise til Qatar. Jeg ville se ham. Men det var selvfølgelig umulig
— Tara Devi Mochi
Ifølge Amnesty International har flere tusen arbeidsinnvandrere i Qatar dødd brått og uventet det siste tiåret, til tross for at de har bestått medisinske tester før avreise. Hardt arbeid i landets ekstreme varme kan være en forklaring på mange av dødsfallene.
Hendelsene blir sjelden etterforsket grundig, ifølge Amnesty International. «Akutt hjertestans», «naturlige årsaker» eller «ukjent dødsårsak» er gjengangere i dødsattestene.
Bhogendra Mochi fikk en slik dødsattest.
– Når dødsfallene avskrives som naturlige, har familiene ofte ikke krav på erstatning fra Qatar, forklarer Yubraj Nepal, leder for Senter for migrasjon og internasjonale relasjoner (CMIR). Det ligger i Katmandu, Nepals hovedstad.
[ Ateisten Jens Kihl hadde lest halve bibelen. Så startet han på kurs om kristen tro ]
CMIR tilbyr juridisk bistand til arbeidere som har blitt skadet på jobb i utlandet. De får mange saker der familier ønsker en grundigere etterforskning av dødsfall.
– Dette er et enormt stort problem, sier Yubraj Nepal.
Familien mistet inntekten
For Bhogendra Mochis familie betydde dødsfallet økonomisk ruin. Hver måned hadde Bhogendra sendt hjem en sum tilsvarende 2.500 kroner.
– Sist vi snakket sammen på telefon, snakket han om å tjene penger så vi kunne bygge nytt hus, sier Tara Devi Mochi.
Etter dødsfallet mottok familien en større sum fra en livsforsikring, samt et mindre beløp fra hans qatarske arbeidsgiver, som ikke innrømmer ansvar for dødsfallet.
[ «Fullstendig uakseptabelt at Norge selger våpen til groteske diktaturer» ]
Men erstatningene gikk til nedbetaling av lån.
– Vi har måttet ta opp store lån for å betale to medgifter til vår eldste datter. Hennes første mann var også migrantarbeider og døde i Saudi-Arabia.
Reiser i farens fotspor
Nå står familien uten faste inntekter. To av døtrene er ugifte. Når de skal stå brud må familien finne penger til medgift. Det er penger de ikke har.
Løsningen ligger i Qatar.
Jeg fantaserte om å slå den indiske sjefen i ansiktet. De hadde ranet meg
— Raju Kumar Mandal
19 år gamle Raj Kishor Ram skal snart reise i farens fotspor. Som eldste sønn må han ta økonomisk ansvar. Selv om faren døde i Qatar, forbereder han seg nå på å reise akkurat dit.
– Ja, jeg er redd, men jeg håper at når reisedagen kommer, har jeg overvunnet frykten.
Raj Kishor Ram ser ingen andre utveier. Han kan bare tjene penger til familien ved å reise fra Nepal.
Rammes av lønnstyveri
Kritikken mot Qatar handler om mer enn dødsfallene. Gjestearbeidere forteller om hvordan de lures for lønn, havner i tvangsarbeid syv dager i uken, nektes å få tilbake passene for å kunne reise fra landet eller finne ny og bedre arbeidsgiver.
Raju Kumar Mandal fikk ikke lønnen han ble lovet.
En dag i 2018 satt på flyet hjem fra Qatar til Nepal og kokte av sinne.
– Jeg fantaserte om å slå den indiske sjefen i ansiktet. De hadde ranet meg.
Noen måneder tidligere hadde han meldt seg for et av de mange rekrutteringsfirmaene som leter etter villige arbeidere på landsbygda i Nepal. Raju Kumar Mandal kommer fra en landsby utenfor byen Janakpur sør i Nepal.
Etter å ha betalt et rekrutteringshonorar, ble han tilbudt en bygningsarbeiderjobb i Qatar med en lønn på rundt 3.100 kroner i måneden. Som vanlig var også flybilletter frem og tilbake inkludert samt kost og losji.
– Tvang meg til å underskrive
Han signerte kontrakten og dro.
– Snart viste det seg at selskapet ikke kunne betale den avtalte lønnen.
Den ene måneden fikk han 500 kroner, den neste 1.500 kroner.
– Det viste seg at jeg jobbet for bemanningsselskap som sendte arbeiderne rundt til forskjellige bygg. De lurte oss ved å si at hvis vi bare fullførte en jobb til, ville vi få betalt. Men det fikk vi aldri.
Etter sju måneder var Raju Kumar Mandal svært sliten. Han ville hjem, og ba om flybilletten kontrakten sa han hadde krav på.
– Men for å få den tvang de meg til å skrive under på at jeg hadde fått full lønn.
Fikk bare tunge jobber
Raju Kumar Mandal mener han ble snytt for en sum som tilsvarer vel 20.000 kroner. Likevel reiste han tilbake til Qatar to år senere. Men det endte like ille.
Han ble lovet jobb som elektriker, noe han er utdannet til. Men Raju Kumar Mandal ble satt til tunge jobber sammen med ufaglærte. Til mye lavere lønn.
Da helsen sviktet, han mistenker selv at det var på grunn av varmen og arbeidsforholdene, ble han nektet lettere arbeidsoppgaver. Han fikk to valg, holde fram med de tunge oppgavene eller få sparken og bli satt på gata.
Raju Kumar Mandal dro hjem til Nepal.
– Jeg måtte betale flybilletten av egen lomme.
Yubraj Nepal ved CMIR hjelper migrantarbeidere som Raju Kumar Mandal. En gjenganger er at ubetalt lønn er lavere enn det kontraktene sier. En annen er at arbeiderne tvinges til å skrive under på papirer som sier at de har fått full lønn, selv om de ikke har det.
– Hvis de ikke skriver under, får de ikke passet og flybilletter hjem, sier Yubraj Nepal.
Ifølge ham har CMIR bistått mange nepalere i saker om lønnstyveri – og vunnet sakene.
Fikk råd til nytt hus
Pengene arbeidsmigrantene sender hjem til Nepal fra utlandet er livsviktige. Nær halvparten av alle familier i landet har hatt minst én arbeidsutvandrer, og pengene de sender hjem utgjør over 25 prosent av Nepals BNP. Det siste tiåret har fire millioner nepalesere jobbet i utlandet.
Pengene fra utlandet får folk ut av fattigdom. I Tetariya, en landsby sør i Nepal, bor Ram Dular Mandal. I syv år jobbet han som rørlegger i Qatar, blant annet med byggingen av et fotballstadion.
Inntektene de første årene gikk til å betale ned lånene han tok opp for å kunne reise. Men for fire år siden kunne han bruke lønna på seg og familien.
Uten pengene fra Qatar hadde jeg aldri kunnet betale forskuddet på traktoren
— Ram Dular Mandal jobbet syv år som rørlegger i Qatar
– For fire år siden rev vi det gamle huset vårt. Med pengene jeg tjente i Qatar kunne vi bygge et nytt, stort hus. Her bor både familien min og mine to brødre med familier.
Savnet etter familien fikk ham til å avslutte kontrakten i Qatar. På tunet utenfor huset står en nyinnkjøpt traktor. Ram Dular Mandal er blitt bonde.
– Uten pengene fra Qatar hadde jeg aldri kunnet betale forskuddet på traktoren.
En lykkelig bonde
Ram Dular Mandals råd til unge nepalesere som ønsker å reise til utlandet og jobbe er å velge et firma som de vet har et godt rykte og få en utdannelse som en rørlegger før utreisen.
– Da slipper du de dårligste jobbene, de med lavest lønn, fysisk krevende oppgaver og lange arbeidsdager.
Han angrer ikke på de sju årene ved Persiabukta.
– For meg endret årene i Qatar livet mitt. Jeg er glad jeg gjorde det.
Vårt Land har forgjeves søkt etter representanter for selskapene i Qatar som Bhogendra Mochi og Raju Kumar Mandal jobbet for.
---
Dør mens de jobber
- En vitenskapelig studie i Cardiology Journal undersøkte om de mange dødsfallene blant nepalske migrantarbeidere i Qatar kan knyttes til tungt utendørsarbeid i ekstrem varme.
- Forskerne studerte 1.300 dødsfall blant nepalske gjestearbeidere mellom 2009 og 2017 og temperaturdata. Globalt kan 15 prosent av dødsfallene blant personer mellom 25 og 35 år knyttes til hjerte- og karsykdommer. Men blant de nepalske gjestearbeiderne var dette tallet 22 prosent i de kaldere månedene av året og hele 58 prosent i sommermånedene.
- Forskning har også vist at fysisk arbeid ute i høye temperaturer kan føre til akutte hjerteproblemer og død.
- Qatar strammet nylig inn arbeidslovgivningen og utvidet perioden hvor utendørs arbeid er forbudt til mellom klokka 10.00 og 15.30 fra 1. juni til 15. september. Flere organisasjoner og eksperter mener at dette ikke er nok til å forhindre dødsfall.
---