Frontlinja i Sør-Sudan går midt mellom to landsbyer

SØR-SUDAN DELES I TO: Nyamut Cheei lager brennevin og blir beskyldt for å ha bidratt til volden som herjer i Tonj-området. På papiret er det fred i landet, men likevel går det en frontlinje mellom to landsbyer.

Reportasje

JUBA/SØR-SUDAN: Kun to elever får undervisning på den videregående skolen i Roumich i Tonj. Kun ett klasserom har fortsatt pulter, ledninger er dratt ut av veggene. I et rom har en gruppe internflyktninger søkt tilflukt, en kvinne gråter bak et forheng.

De ansatte ved skolen fikk først tilbake bygningene for ei uke siden, før det var de okkupert av hæren. Skoler rekvireres ofte slik, av landets sikkerhetsstyrker. I dette tilfellet ble det gjort for å drive gjennom en upopulær avvæpningskampanje i området. Bygningens murvegg er full av kulehull, og alle vinduer er blåst ut.

– Elevene våre tørr ikke komme tilbake ennå, og vi har jo heller ikke pulter eller en fungerende skolebygning å tilby, sier lærer James Thok-riel Machar.

Grupper som litt vagt omtales som «lokal ungdom» angrep hæren her, da de ble forsøkt fratatt våpnene. Ifølge krigens folkerett er bruk av skoler på denne måten strengt forbudt, men i et land som Sør-Sudan er det ikke mange som bryr seg med konvensjoner.

Elevene våre tørr ikke komme tilbake ennå

—  James Thok-riel Machar, lærer

Fred på papiret

Krigen i Sør-Sudan er over, på papiret. Det har den vært siden 2018, og i februar 2020 tok en ny overgangsregjering over i Juba. Men tall fra ACLED, som overvåker krig og uro i hele verden, viser at angrepene mot sivile i landet bare har økt. Verst var det i fjor, da både angrep på sivile og drepte i mer regulære kamper, nådde et rekordhøyt nivå. Kun i 2017, under den mest intense perioden av borgerkrigen ble flere sivile drept.

Midt i denne stormen sto innbyggerne i Tonj og den videregående skolen i Roumich. Lærer Machar er ikke sikker på om elevene vil komme tilbake, men etter å ha konsultert elevprotokollen, forteller han at det skulle vært 134 elever her nå. Langt flere gutter enn jenter. Machar gir meg en liste med 35 navn. Dette er unge jenter som har sluttet det siste året, fordi de har blitt giftet bort og fått barn.

Sør-Sudan

Elevene giftes bort

Konflikter fører nemlig til en økning i tenåringsjenter som blir giftet bort av sine egne foreldre, for å skaffe midler til å brødfø yngre søsken.

– Disse unge mødrene har et sterkt ønske om å fortsette på sin videregående utdanning, men siden deres foreldre ikke lenger er ansvarlig for dem, mangler de håp om å kunne fortsette for å oppfylle sine akademiske mål, sier Machar.

Han setter sin underskrift på elevlisten han gir oss og stempler for sikkerhets skyld med skolens offisielle stempel, som man har klart å ta vare på, tross hærens plyndring. De aller fleste av jentene på lista ble tatt ut av skolen i sitt første år på videregående, i en alder mellom 15 og 18 år.

Kvinner rammes hardt

Konflikten i Tonj tok en ekstra brutal vending for rundt et år siden, da folk fra nabolandsbyen Ngabagok gikk til angrep. Men området har også opplevd angrep fra nabodelstatene Lakes og Unity, og fra en hardhendt spesialstyrke sendt fra hovedstaden Juba, for å gjenopprette ro og orden. Hæren, med den fryktede spesialstyrken Tigrene i front, kjører fortsatt konvoi fram og tilbake på veien som går forbi skolen, på jakt etter folk de mener er urostiftere og deres våpen.

Under et tre utenfor skolen sitter en lokal kvinnegruppe, som får støtte av Kirkens Nødhjelp, og lager håndarbeid for salg.

– Disse lokale konfliktene, alle sykdommene her, det tvinger kvinner ut i fattigdom. Men den største utfordringen vi har er at det ikke er noe å spise. Det skyldes at det både var flom i fjor, og at vi har alle disse konfliktene, sier Nyinbol Madhol Ater.

Resten av kvinnene har pekt henne ut til å snakke for seg.

– De fleste familiene her har fått noe ødelagt på grunn av konflikten og flommen, legger hun til.

Sør-Sudan

Dødelige hjemmefødsler

Men kvinnene vil også snakke om noe annet, for konflikten har også en dimensjon som menn sjelden tar opp, nemlig den utbredte seksuelle volden som er en del av alle konflikter i Sør-Sudan.

– Det var mer enn femti voldtekter bare i dette området, tretti av ofrene var mindreårige, sier Ater.

Det er denne typen vold, uten at noen blir straffeforfulgt eller dømt for ugjerningene, som fyrer opp konfliktene i området. Kvinnene vil ikke si hvem som sto bak voldtektene. Det snakkes i gåter når man kommer inn på temaet. Kvinnene er likevel klar på at ofrene trenger hjelp, og det gjelder ikke minst de som er blitt gravide. Det nærmeste sykehuset ble brent ned i volden. En følge av det er at det har vært et lite hopp i kvinner som dør i barselseng.

– Alt dette rammer kvinner hardest. Vi har mistet 23 i barnefødsler i år fordi sykehuset vårt ble ødelagt. Vi sulter, og kvinner er blitt voldtatt. Vi trenger støtte nå, sier Ater.

Vi sulter, og kvinner er blitt voldtatt. Vi trenger støtte nå

—  Nyinbol Madhol Ater
Sør-Sudan

Handelen stoppet opp

Ikke langt unna Roumich ligger Ngabagok. Det var folk herfra som angrep i Roumich. Mellom de to landsbyene ligger et avsvidd ingenmannsland, og en militærbase. Men i Ngabagok har folk begynt å komme tilbake.

– Folk kommer tilbake nå, men både konflikten og flommen i fjor gjør at folk har lite penger. Før kunne vi tjene 20.000 sørsudanske pund om dagen (rundt 500 norske kroner), nå får vi inn 10.000 på en dag, forteller Ajimena Monychol.

Sammen med Achol Marial og Sabur Deng driver hun en liten restaurant. Det går mye i te og chapati i de to rommene som fungerer som kjøkken og en slags spisesal. Kvinnene vil ikke ha noen formening om hvorfor folk fra deres lokalsamfunn gikk til angrep på Roumich lenger nord, men de er glade for at uroen er over for denne gang.

– Folk dro herfra på grunn av konfliktene, og på grunn av flommen også. Da den kom i fjor, råtnet maten til folk, og alt ble dyrere her. Det er sult i området her, og da var det ikke lett for oss å drive restaurant, sier kvinnene.

Som kvinnene i nabolandsbyen Roumich, på den andre siden av den usynlig frontlinjen, vil ikke Monychoel, Marial og Deng si hvem de holder ansvarlig for uroen, men de håper den er over nå. Analytikere mener det kan være noe i selve fredsavtalen som gjør at konfliktnivået er vedvarende høyt i Sør-Sudan. Den skisserer en prosess som skal ende i valg til neste år, og har utløst en voldsom kamp om posisjoner både i det politiske livet, og i hæren. I Warraps nabostat Unity er navngitte politikere anklaget for å fyre opp under lokale konflikter. Dette er konflikter som også har forgreninger til Tonj.

---

Sør-Sudan

  • Borgerkrigen i Sør-Sudan pågikk mellom 2013 og 2018, da det ble inngått en maktfordelingsavtale mellom noen av partene. Etter planen skal Sør-Sudan avholde valg i begynnelsen av neste år.
  • Det er allikevel flere lokale konflikter på gang, og Acled, som driver en database over voldshendelser i verden, viser at konfliktnivået og angrepene på sivile har økt i Sør-Sudan siden 2018.
  • Det er anslått at 8,9 millioner sørsudanere trenger humanitær assistanse i løpet av året. Dette er mer enn tre fjerdedeler av befolkningen. I tillegg trenger 2,3 millioner flyktninger fra Sør-Sudan i nabolandene assistanse.
  • I både april og juni varslet Verdens matvareprogram partnerorganisasjoner at de måtte kutte i rasjoner og målgruppe grunnet høye priser som følge av krigen i Ukraina. I stedet følges det nå nøye med på befolkningen i utsatte områder, for å forhindre at krise utvikler seg til katastrofe.
  • I regionen, som også omfatter Etiopia, Kenya og Somalia, anslås det at rundt 20 millioner mennesker i år står i fare for å sulte. Årsakene er blant annet krig, dårlig styresett, flom (Sør-Sudan) og tørke (Etiopia, Kenya og Somalia).

Kilder: WFP, ACLED

---

Brennevinet fikk skylda

Sørsudanske myndigheter avviser at de er ansvarlig for det høye voldsnivået. I stedet peker de på lokale faktorer. Noen av de som myndighetene har gitt skylda for konfliktene, møter vi i en annen restaurant i Ngabagok. 31 år gamle Nyamut Cheei brenner brennevin. Denne aktiviteten, som hun livnærer sin familie på, ble hun beordret til å stanse i fjor.

– Da det brøt ut kamper, kom myndighetene og helte ut brygget mitt. De ga det skylda for volden. Jeg fikk ikke lov å brygge nytt.

Cheei forteller at hun, og andre kvinner som brygger i Ngabagok, har overlevd på nødhjelp i påvente av å få ta opp arbeidet igjen. Nå er hun forsiktig optimist.

– Jeg får brygge igjen, og nå kommer bestillingene. Folk skal holde bryllup og andre fester igjen, og da trenger de brygget. All handel her ble påvirket av konflikten, og jeg fikk ikke lov å jobbe, så nå håper jeg det blir fred. Jeg trenger pengene, for jeg vil at barna mine skal gå på skole, sier Cheei.

Sør-Sudan


Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje