Jo flere som lider, jo mindre føler vi. Det er den brutale konklusjonen fra forskerne ved Linköping universitet som undersøkte hva som påvirker beslutningene våre om å hjelpe andre.
Forskerne lot folk se bilder av barn som trengte hjelp, og ba forsøkspersonene si hvor mye penger de hadde lyst til å gi. Viljen til å gi var størst når det kun var ett barn på bildet. Sjenerøsiteten sank allerede ved to barn og fortsatte å minke jo flere det ble.
Så hvis du skal følge følelsene dine, ville du antakeligvis velge den lille, syriske flyktningjenta.
Mot empati
– Verden ville vært et bedre sted dersom vi ikke lot oss styre av empati, sier Paul Bloom, som er psykologiprofessor ved Yale University.
Han har nettopp gitt ut boka Against Empathy, der han argumenterer for hvorfor vi trenger mindre empati i samfunnet.
– Jeg er motstander av empati som moralsk rettesnor, sier Bloom.
Du trodde kanskje mangel på empati er et av de største problemene i samfunnet vårt. Det har blant annet vært budskapet til Barack Obama helt siden han i 2006 lanserte han begrepet empatiunderskudd. Siden har han i over seksti av talene sine snakka om hvordan vi mangler evnen til å sette oss sjøl i andres sko.
Det høres ganske innlysende ut: Hvis alle hadde klart å «å se verden gjennom de som er annerledes enn oss: Det sultne barnet, stålarbeideren som har mista jobben, innvandrerkvinnen som vasker rommet ditt,» ville verden vært et bedre sted.
Helt feil, mener Paul Bloom. Men før han får forklare hvorfor, må vi være enige om hva empati egentlig er.
Selve begrepet empati ble først lansert på tysk – einfühlung – innfølelse, som en kontrast til mitfühlung – medfølelse. Den tyske kunsthistorikeren Theodor Lipps brukte begrepet som en forklaring på hvorfor tilskuere blir betatt av et kunstverk – de føler seg inn i verket.
Kort fortalt handler ikke empati bare om å føle det samme som andre mennesker, men om å identifisere og forstå andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner.
Som våpen
I et av empatiforskningens klassiske forsøk fikk en gruppe fotballfans elektriske støt mens andre fans så på. Empatien var målbart sterkest når noen som heia på samme lag fikk støt. Når støtene ble gitt til noen som holdt med rivalen, minska empatien, mens aktiviteten i hjernens belønningssystem faktisk økte.
Dette forsøket viser noe av det Paul Bloom mener er svakheten med empati: Den er partisk.
Det er lettere å føle empati med en person som ligner på deg, enn en person som har en annen hudfarge, snakker et annet språk, ser veldig annerledes ut enn det du gjør – eller heier på et annet fotballag.
I tillegg mener Bloom at empati kan brukes som våpen. Og her bruker han gjerne Donald Trump som eksempel.
Det kan kanskje høres ironisk ut at mannen som prøvde å nekte muslimer tilgang til USA, vil bygge en mur for å holde meksikanerne borte fra landet og kalte sin politiske motstander for nasty woman, skal ha brukt empati til å skaffe seg støttespillere. Men Bloom mener Trump effektivt utnytter andres empati til å støtte sin sak.
Empati er nemlig en effektiv og nødvendig ingrediens i historiefortelling, påpeker Bloom. Det er empatien som gjør at du kan ha stor glede av en film, en roman eller et teaterstykke, fordi empatien gir deg evnen til å leve deg inn i et annet menneskes historie.
En av historiene Trump forteller, handler om hvordan meksikanerne kommer inn i USA og tar jobbene fra vanlige amerikanere. Dermed blir folks venner, familie eller kollegaer ofre – noen du får empati for.
– Empatien blir en katalysator for å mislike en annen gruppe, og kan på den måten legitimere vold og ondskap, sier Bloom.
---
Empati og sympati
- Empati kommer fra det greske ordet empatheia, som betyr sinnsopprør, lidelse. Beskriver evnen til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner og leve deg inn i dem.
- I psykologien er det vanlig å skille mellom affektiv og kognitiv empati. Affektiv empati handler om å bli berørt av en annens følelsesmessige opplevelse. Kognitiv empati handler om å forstå den andres emosjonelle opplevelse.
- Sympati kommer fra det greske sympatheia, syn som betyr sammen og pathos – følelse. Beskriver evnen til å bry seg om en annen persons følelser, uten å nødvendigvis dele følelsen.
- Forskerne kaller empati pro-sosial atferd, det vil si atferd som skal bedre en annens livssituasjon. I motsetning til sympatien, som får deg til å føle med andre, skal empatien også få deg til å gjøre noe med det.
---
Empatien blir en katalysator for å mislike en annen gruppe, og kan på den måten legitimere vold og ondskap.
— Paul Bloom, professor i psykologi
Hjelper hverandre
– Så du hva den gjorde?
Magnus H. Blystad fryser bildet på laptopen sin. Den hårete tassen på skjermen står helt stille. Han spiller videoen en gang til.
Den lille, hvite kroppen snuser seg ivrig rundt i kassa. I løpet av få sekunder har han funnet fram til en likesinnet, en annen glatthåret gnager med lyserosa hale, som sitter fanget i et gjennomsiktig plastrør. Rotta er urolig, men det tar bare noen få sekunder før begge to piler fritt.
Hvis ei rotte hjelper en annen til å unnslippe et rør – betyr det at rotta har empati for den andre? Det undersøker Magnus H. Blystad i sitt doktorgradsprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hans avhandling er ikke klar ennå, men en lignende studie er gjort ved universitetet i Chicago. Resultatet er tydelig: Rottene hjelper hverandre. Spørsmålet er bare hvorfor.
– Du kan ikke akkurat be rotta om å krysse av på et spørreskjema, sier Blystad.
Sosial atferd
Når forskerne i Chicago gjorde sine rotteforsøk, fikk de flere interessante resultater: Rotta hjelper ei rotte den kjenner oftere enn en den ikke kjenner. Den er mer skeptisk til å hjelpe ei rotte fra en annen rotterase med mindre den har bodd sammen med denne rotta tidligere. Den vil også fortsette å åpne røret for å slippe fri kompisen, selv om de ikke får være sammen etterpå.
Og dersom det var ei rotte i det ene røret og sjokolade i det andre, åpnet rotta i mange tilfeller begge rørene - og delte sjokoladen med kompisen.
Magnus H. Blystad påpeker at empati er en følelsesmessig tilstand som sjelden opptrer utenfor sosiale situasjoner, uavhengig av om vi prøver å finne den hos mennesker eller dyr.
– Dessuten kan du ikke måle empati hos et enkeltindivid uten noe sosial kontekst, fordi det er noe som aktiveres i møte med andre eller der andre blir avbildet, sier Blystad.
Han vil derimot ikke si at rottene utviser empati, selv om det ikke er tvil om at de hjelper hverandre.
– Med det mener jeg at jeg ikke syns det er bevist. Mange forskere vil hevde at det er et tegn på empati, men jeg syns det er gjort for få studier foreløpig til å trekke en konklusjon.
LES OGSÅ: Me har likt biologisk grunnlag for empati. Men å omsetja empatien til praksis må me læra av andre.
Nøytral egenskap
Empati kan brukes i det ondes tjeneste, er konklusjonen til Rane Willerslev og Nils Bubandt, begge professorer i antropologi ved Universitetet i Århus.
Men likevel vil ikke Willerslev være med på at empati i seg selv er noe entydig positivt eller negativt.
– Forestillingen om at empatien alltid er god, er feil. Empatien er nøytral og kan brukes til både godt og ondt. Den kan brukes til å hjelpe andre, men også til å slå andre i hjel, sier Willerslev.
Hans forskningsprosjekt handler om et jegerfolk i Sibir, som bruker empatisk innlevelse i dyrets situasjon til å lokke fram byttedyr.
Kollegaen Nils Bubandt undersøkte konflikten mellom kristne og muslimer på Molukkene, en øygruppe i Indonesia. Her fikk den muslimske befolkningen brev som tilsynelatende var skrevet av de kristne på øya. De falske brevene beskrev hvordan de kristne planla å ta over makta, og muslimene lot seg hisse opp, og begynte å angripe de kristne. Men brevene var antakeligvis skrevet av muslimske byråkrater. For å klare å overbevise noen om at brevene var ekte, måtte forfalskerne forstå den andres perspektiv og klare å leve seg inn i det, understreker Willerslev.
Han er derimot ikke enig med Paul Bloom i at empati kun består av irrasjonelle følelser.
– Empatien er følelser, men du kan ikke redusere den til kun det. Empati er kognitiv innlevelse, som også kan være rasjonell, sier Willerslev.
Tall teller
Forskerne ved Linköping universitet fant også ut at forsøkspersonene var mer villige til å ta en beslutning som redda livet til én identifiserbar person enn prøve å redde førti anonyme mennesker.
Paul Bloom tegner opp følgende scenario: Tenk deg at du får beskjed om at tusen flyktninger har drukna i Middelhavet. Blir du lei deg? Kanskje.
Tenk hvis du i stedet fikk beskjed om at det var feil. Det var ti tusen flyktninger som drukna. Føler du deg ti ganger verre nå?
Dette er noe av hovedproblemet med å bruke empati som moralsk kompass, mener han. Følelsene våre er ikke kalibrert for å tenke på tall, men tall teller.
– Ti tusen er ni tusen mer. Selv om vi ikke føler det i magen, bør vi være smarte nok til å kjenne det igjen intellektuelt, sier Bloom.
Rane Willerslev bruker blant annet jødeforfølgelsen som eksempel på at Bloom tar feil når han mener vi ikke kan føle empati med flere samtidig. Antropologen kan selv huske det første bildet han så fra Auschwitz som guttunge.
– Jeg ble rystet, og kjente ikke empati med en enkeltperson, men med jødene som gruppe, sier Willerslev.
Han mener empatien er undervurdert i relasjonene våre, og at vi trenger å undersøke hvordan den oppstår og hva vi bruker den til.
– Den danner grunnlaget for vårt sosiale liv og binder oss sammen som mennesker, fordi evnen til å sette oss inn i andres situasjon er viktig for hvordan vi behandler hverandre – på godt og vondt.
Og han etterlyser også mer forskning på emnet: Er empati tillært eller har vi det fra naturens side?
Medisinsk betydning
Kanskje kan rottene som har tjenestegjort på Blindern i høst, være med på å svare på det spørsmålet. Dersom forskerne klarer å påvise en empatisk evne hos rottene, og kartlegge hvor den finnes i hjernen, kan det få konsekvenser også for oss mennesker.
Magnus H. Blystad understreker at forskningen foreløpig er et stykke unna, men at det er mulig å tenke seg at dyreforsøkene til slutt kan finne behandlingsmåter som kan hjelpe mennesker med diagnoser hvor mangel på empati er et element, for eksempel autisme eller schizofreni.
– Kanskje kan vi finne et hormon som kan øke empatien, og her er det flere kandidater allerede, eller finne ut at det hjelper med sosial trening, sier han.
Og dersom forskerne klarer å kartlegge den delen i rottehjernen som regulerer vår empatiske evne, kan de gjøre forsøk der de slår den av og på, for å se hvordan rottene reagerer da.
Han minner samtidig om at empati langt fra er noe entydig begrep.
– Når du spør om vi er født sånn eller om empati er noe vi har lært oss, må du huske at det er vi mennesker som har skapt begrepet. Likevel har vi nok med oss de verktøyene vi trenger for å være empatiske, i form av forståelse av sosial kommunikasjon. Vi har funnet sosiale strukturer som handler om å tolke andres følelser, og gitt det navnet empati, sier Blystad.
LES OGSÅ: Empati er viktig, men det er psykopatene som får slått ting igjennom – er det ikke?
Må ikke forstå andres følelser
Kan det være at Paul Blooms bekymring ganske enkelt skyldes en begrepsforvirring?
– Hvis det du mener med empati, er å være et godt menneske, skal ikke jeg være uenig i at vi trenger mer av det, sier Bloom.
Han holder likevel fast på at det er en vesentlig forskjell på empati og medfølelse, selv om begrepene ofte blandes sammen.
– Hvis jeg har det vondt, og du har det vondt sammen med meg, er det empati. Men hvis du bryr deg om meg, sier at du håper jeg blir bedre snart, gir meg en tablett og ringer legen, så er det medfølelse, sier Bloom.
– Men for å føle medfølelse for en annen person, må du ikke da skjønne hvordan det føles?
– Egentlig ikke. Jeg kan bry meg om dyr, uten at jeg vet hvordan det er å være et dyr. Jeg tror global oppvarming er en reell krise, selv om jeg ikke kan kjenne hva folk i framtida føler.
Og empati er ikke den eneste løsningen vi har, beroliger psykologiprofessoren.
– Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, bør vi spørre oss selv om hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden. Hva vil hjelpe flest og hva vil skade flest. Glem å føle det de føler, eller å zoome inn på enkeltpersoner, sier Bloom.
– Vi må bruke intelligensen og rasjonaliteten vår. Selv om det ikke nødvendigvis er enklere.
Hans drøm er at folk på sikt kommer til å bue dersom en politiker går på talerstolen og prøver å argumentere med: «La meg fortelle deg en historie om en åtte år gammel jente». Og han mener at dagens politiske situasjon i USA viser hva som skjer når følelsene får styre.
– Mange av avgjørelsene som blir tatt av Trump-administrasjonen er populære blant folk som får følelsene sine tilfredsstilt: Jeg er veldig bekymret for at folk tar jobbene fra vennene mine, så vi kan ikke slippe innvandrere inn i landet. Jeg er veldig redd for terrorisme, så vi må gjøre det vanskelig for muslimer å bli her, sier Bloom.
– Dette magefølelsestyranniet er i ferd med å føre til at vi tar den ene forferdelige avgjørelsen etter den andre.
