Sigridur Gudmarsdottir
Prost i Sør-Helgeland
Julen handler om fødsel, fred og fellesskap, om krybber, stall og stjerner. Julen handler om Gud som ble barn i Betlehem. Julen bringer oss lys i nattens mørketid.
Men julen har også en vrangside, en som forteller om ufred og rettløshet, utrygghet og vold. Den forteller om gråtende og forfulgte familier. Om barn som dør. Om barn på flukt i en skremmende verden.
Evangeliet viser oss den andre Betlehem-byen, den som ingen maler bilder av. Det er sorgens by som vi helst ikke vil se eller høre noe om.
Det finnes ingen andre historiske kilder om barnemordene i Betlehem enn Matteus-evangeliet. Det betyr ikke nødvendigvis at barna i Betlehem ikke ble drept.
LES OGSÅ: Dialektevangeliet er ikke tull
Rykte
Kong Herodes hadde et rykte som en voldelig tyrann som drepte alle egne slektninger han følte seg truet av. Å drepe noen barn i en småby ville ikke ha vært utypisk ham.
Det er heller ikke sikkert at drapene på tjue eller tretti småbarn ville ha vært vurdert merkelig nok til å bli tatt opp i historiske annaler. De forfulgte har sjelden navn eller stemmer. Vi hører ikke så ofte deres historier. Og kanskje er vi heller ikke så interessert i historier som ikke ender bra.
Matteus viser oss vrangsiden av julens glede, barna som ikke ble berget. Han skildrer ikke det som skjedde eller hvilke familier og hus som ble rammet. I stedet for å vise oss bildene, utfordrer han oss til å høre skrikene fra Betlehem. Han gjør det med å henvise til et skrik fra fortiden, skriket fra byen Rama hos profeten Jeremia (31,15).
Rakel var stammor for israelittene og ble begravet i Rama. Da Jeremia snakket om at Rakel gråter for barna sine, viser han til tiden da Israel falt i 722 før Kristus, da tusener av israelitter ble sendt i fangenskap til Assyria. Mange barn og voksne døde på veien.
JOEL HALLDORF: Unge tror men kan ikke sette ord på hva det betyr i hverdagen
Betlehem gråter
Det er stemmene til de stemmeløse som skriker til oss fra Rama og Betlehem. I Rakels kor skriker alle de foreldre som har mistet barna sine. Alle dem på flukt med familiene sine er med i denne mektige klagesangen, alle de barna som har kommet bort fra foreldrene sine i kaoset.
Rama er vrangsiden av Betlehem, Betlehem som gråter midt i høytidens glede. Vi hører skrikene fra Syria, fra Sahel-regionen og Colombia og mange andre steder i verden hvor barn er i fare og på flukt.
Juleevangeliet handler også om disse barna. Om Betlehem som gråter og Rama som skriker. Disse skrikene er med i juleevangeliet, fordi Gud ble født som et sårbart menneske.
Det er vårt ansvar å skaffe dem krybbe og stall. Det er vårt ansvar å hjelpe dem å finne Nasaret når det kommer tilbake fra Egypt.
BIBELTEKSTEN
2. juledag
Da Herodes forsto at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han skulle kalles en nasareer. Matteus 2,16-23
