ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Forvirrede unge kristne

Vi er ikke vant til å snakke om – eller kanskje vi rett og slett ikke vet – hvordan det kristne livet skal leves.

ANNONSE
ANNONSE
Spaltist

Joel Halldorf, lærer i historisk teologi ved Teologiska högskolan, Stockholm


I studien Soul searching undersøker sosiologen Christian Smith moderne tenåringers religiøse liv. Han finner at mange er religiøse, og at enda flere betrakter troen som en viktig del av livet sitt. «Den er grunnlaget for alt jeg er og gjør», som en av dem uttrykker det.

Men når de får spørsmål om hvordan troen helt konkret påvirker hverdagen deres, da famler de etter ordene.

Selvsagt ber de, og går i kirken, men hvor er koblingen mellom disse religiøse­ handlingene og hverdagen for øvrig? «Hvis jeg ikke var religiøs, da ville jeg røykt og brukt narkotika», svarer en. En annen mener religionen hjelper ham til å velge bort dårlige ting, «som mord og sånt».

LES OGSÅ: Vi har demontert demokratiets forutsetninger. Nå må de bygges opp igjen.

Vag moral

Tenåringene knytter altså den kristne troen til en allmenn og ganske vag moral. Smiths konklusjon er at religionen er viktig for den religiøse delen av livet deres, men ikke for hverdagen. Som en av dem uttrykte det: «I kirken lærer jeg om Gud og Jesus, men det påvirker ikke livet mitt ellers.»

Et lignende bilde trådte fram på Teologiska högskolan i Stockholm, der jeg jobber. Denne høsten gjorde en gruppe studenter feltstudier i fire storbyforsamlinger. De samlet materiale gjennom å besøke gudstjenester, lese hjemmesider og forsamlingsblad, og lytte til pod­caster.

Ett trekk var gjennomgående i alle forsamlingene de undersøkte: De noterte seg en betydelig mengde formaninger om å tilegne seg religiøse praksiser, som å be, lese Bibelen, feire gudstjenester og delta i diakonalt arbeid. Men de registrerte ingen – det vil si null – eksempler på konkret veiledning om troens betydning for hverdagen for øvrig.

Visst ble det snakket om helliggjørelse og kristuslikhet, men aldri konkret. Det ble ikke gitt forslag til hva den kristne ­troen kan bety for den ikke-religiøse ­delen av hverdagen: Barneoppdragelse, forbruk, karriere og så videre.

LES OGSÅ: En stille revolusjon

Kartet og målet

Det er denne typen forsamlingsliv som er utgangspunktet for tenåringene Smith portretterer: De er ­dedikerte kristne, men vet ikke hvordan de skal praktisere troen sin i hverdagen.

Dette er snarere regelen enn unntaket i den vestlige kristenheten. Vi er ikke vant til å snakke om – eller vi vet kanskje ikke – hvordan det kristne livet skal leves. Det eneste området hvor det finnes tydelige retningslinjer er seksualiteten, en av årsakene til at temaet får så stor oppmerksomhet. For noen kirker er seksualetikken blitt den viktigste moralske identitetsmarkøren.

Fraværet av konkret veiledning skyldes delvis at vi fremdeles er på det stadiet der vi først og fremst reagerer på strenge moralistiske overdrivelser. Men det handler ikke bare om dette. Det finnes også en usikkerhet rundt hvordan samtiden skal tolkes og det kristne livet praktiseres i vår tid.

Veiledning krever at man har et kart og vet hva man vil. Vi trenger med andre ord å ta tilbake en teologisk forståelse av samtiden – altså kartet – i tillegg til en ide om hvordan et kristent liv som er verdt å leve ser ut – det vil si målet vi har i sikte.

LES OGSÅ: Frimodige muslimske ungdommer gjør det lettere for kristne unge å ha en tro

Konkrete svar

Dette er nødvendig. Det moderne livet er forvirrende og fullt av subtile fristelser. Det er ikke nok å redusere den kristne troen til terapeutiske tips eller fromme løfter om at Gud elsker oss. Kirken må gi konkret veiledning.

Vi trenger å kunne svare på spørsmål som: Hvor går grensen for gjerrighet i et kapitalistisk samfunn? Hvordan unngår man å bli selvopptatt i en sosiale medier-kultur? Eller på hvilke måter kan man øve seg på tålmodighet og tilbakeholdenhet når hele verden roper på deg akkurat nå?

Eller bare dette tilsynelatende enkle spørsmålet: Hvordan feirer man egentlig Kristi fødselsfest i en verden som har redusert evangeliet til en sentimental kjøpefest?

ANNONSE
Spaltist

Joel Halldorf, lærer i historisk teologi ved Teologiska högskolan, Stockholm


I studien Soul searching undersøker sosiologen Christian Smith moderne tenåringers religiøse liv. Han finner at mange er religiøse, og at enda flere betrakter troen som en viktig del av livet sitt. «Den er grunnlaget for alt jeg er og gjør», som en av dem uttrykker det.

Men når de får spørsmål om hvordan troen helt konkret påvirker hverdagen deres, da famler de etter ordene.

Selvsagt ber de, og går i kirken, men hvor er koblingen mellom disse religiøse­ handlingene og hverdagen for øvrig? «Hvis jeg ikke var religiøs, da ville jeg røykt og brukt narkotika», svarer en. En annen mener religionen hjelper ham til å velge bort dårlige ting, «som mord og sånt».

LES OGSÅ: Vi har demontert demokratiets forutsetninger. Nå må de bygges opp igjen.

Vag moral

Tenåringene knytter altså den kristne troen til en allmenn og ganske vag moral. Smiths konklusjon er at religionen er viktig for den religiøse delen av livet deres, men ikke for hverdagen. Som en av dem uttrykte det: «I kirken lærer jeg om Gud og Jesus, men det påvirker ikke livet mitt ellers.»

Et lignende bilde trådte fram på Teologiska högskolan i Stockholm, der jeg jobber. Denne høsten gjorde en gruppe studenter feltstudier i fire storbyforsamlinger. De samlet materiale gjennom å besøke gudstjenester, lese hjemmesider og forsamlingsblad, og lytte til pod­caster.

Ett trekk var gjennomgående i alle forsamlingene de undersøkte: De noterte seg en betydelig mengde formaninger om å tilegne seg religiøse praksiser, som å be, lese Bibelen, feire gudstjenester og delta i diakonalt arbeid. Men de registrerte ingen – det vil si null – eksempler på konkret veiledning om troens betydning for hverdagen for øvrig.

Visst ble det snakket om helliggjørelse og kristuslikhet, men aldri konkret. Det ble ikke gitt forslag til hva den kristne ­troen kan bety for den ikke-religiøse ­delen av hverdagen: Barneoppdragelse, forbruk, karriere og så videre.

LES OGSÅ: En stille revolusjon

Kartet og målet

Det er denne typen forsamlingsliv som er utgangspunktet for tenåringene Smith portretterer: De er ­dedikerte kristne, men vet ikke hvordan de skal praktisere troen sin i hverdagen.

Dette er snarere regelen enn unntaket i den vestlige kristenheten. Vi er ikke vant til å snakke om – eller vi vet kanskje ikke – hvordan det kristne livet skal leves. Det eneste området hvor det finnes tydelige retningslinjer er seksualiteten, en av årsakene til at temaet får så stor oppmerksomhet. For noen kirker er seksualetikken blitt den viktigste moralske identitetsmarkøren.

Fraværet av konkret veiledning skyldes delvis at vi fremdeles er på det stadiet der vi først og fremst reagerer på strenge moralistiske overdrivelser. Men det handler ikke bare om dette. Det finnes også en usikkerhet rundt hvordan samtiden skal tolkes og det kristne livet praktiseres i vår tid.

Veiledning krever at man har et kart og vet hva man vil. Vi trenger med andre ord å ta tilbake en teologisk forståelse av samtiden – altså kartet – i tillegg til en ide om hvordan et kristent liv som er verdt å leve ser ut – det vil si målet vi har i sikte.

LES OGSÅ: Frimodige muslimske ungdommer gjør det lettere for kristne unge å ha en tro

Konkrete svar

Dette er nødvendig. Det moderne livet er forvirrende og fullt av subtile fristelser. Det er ikke nok å redusere den kristne troen til terapeutiske tips eller fromme løfter om at Gud elsker oss. Kirken må gi konkret veiledning.

Vi trenger å kunne svare på spørsmål som: Hvor går grensen for gjerrighet i et kapitalistisk samfunn? Hvordan unngår man å bli selvopptatt i en sosiale medier-kultur? Eller på hvilke måter kan man øve seg på tålmodighet og tilbakeholdenhet når hele verden roper på deg akkurat nå?

Eller bare dette tilsynelatende enkle spørsmålet: Hvordan feirer man egentlig Kristi fødselsfest i en verden som har redusert evangeliet til en sentimental kjøpefest?

ANNONSE
Sheep New Zealand

Kjøttfri jul

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE