Vinneren tar alt

Siden NRK startet med TV-aksjonen i 1974 er det samlet inn 5,353 milliarder kroner. Det tilsvarer sju milliarder med dagens kroneverdi, skriver NRK.

Å få tildelt TV-aksjonen er som å vinne i Lotto, skriver NRK på sine nettsider. Den som får tildelt aksjonen kan få en kvart milliard kroner, eller mer. Vinnersjansene er langt større enn i noe pengespill. Og det beste av alt: Vinneren slipper å dele potten med noen.

Derfor er innsatsen for å kapre TV-aksjonen så stor. For stor, mener Redd Barna:

– Søknadene har blitt for omfattende, og vi legger ned for mye penger og arbeid i dem, sier Elin Toft, redaktør i organisasjonen.

Hun har hatt ansvaret for de tre siste søknadene Redd Barna har sendt for å få TV-aksjonen.

LES OGSÅ: Konvoien med rullestoler beveger seg sakte gjennom ingenmannsland

Trykksak

På bordet legger hun en liten bunke med innbundne, gjennomarbeidede trykksaker med fint design, store bilder og velformulerte tekster.

– Selv om det er kvalitet og innhold som skal avgjøre, ser vi at det er viktig å presentere noe som fanger oppmerksomhet, sier Elin Toft.

Hver søknad trykkes i 15–25 eksemplarer. Redaktøren forteller at ansatte ved Oslo-kontoret bruker 250 til 300 timer hvert år på én søknad. I tillegg bruker kontorene i flere land arbeid på å finne prosjekter og dokumentere. I år var fem land engasjert, i fjor sju.

– De blir skuffet når søknaden ikke går gjennom. I år måtte vi fortelle kontoret i Libanon at de ikke får ekstra midler til skoler for syriske flyktninger, sier Toft.

Siden Redd Barna hadde TV-aksjonen i 2003, har de sendt fem søknader.

Søknadene har blitt for omfattende, og vi legger ned for mye penger og arbeid i dem.

Elin Toft, Redd Barna

Forenkles

Toft konstaterer at søknadene gjennom årene har est ut. Redd Barnas siste søknad var på 86 sider. Den forrige på 120 sider. Toft ser at også papirbunken fra andre organisasjoner også øker.

Derfor henvendte Redd Barna seg til NRKs innsamlingsråd før sommeren og ba om at søkeprosessen blir endret. De foreslår at det sendes en forkortet søknad på fire sider. De som innsamlingsrådet velger ut til en finale, kan så senere en mer omfattende søknad.

Rådet skal drøfte saken på møtet 9. november, forteller leder, Erik Samuelsen. Han poengterer at det er NRK ved kringkastingssjefen som må endre retningslinjene hvis søkeprosessen skal endres. Men han bekrefter at søkerne legger ned mye tid og kostnader på å søke.

– Vi får strålende søknader på glanset papir, med bilder og god argumentasjon.

Han ler når vi noterer at organisasjonen som er tildelt neste års aksjon – Unicef – har en av de tykkeste søknadene (79 sider). Han mener det er et for dårlig statistisk grunnlag til å hevde at tykke søknader gir store vinnersjanser.

LES OGSÅ: TV-aksjonen gått ut på dato?

Vinneren

Kirkens Nødhjelp og Flyktningrådet har fått TV-aksjonen fire ganger hver, og er de som har fått aksjonen flest ganger. Atlas-alliansen og Redd Barna har blitt tildelt aksjonen tre ganger hver.

Kirkens Nødhjelp har også rekordresultatet på 253 millioner kroner fra 2014 med overskriften «Vann forandrer alt».

Vårt Land har fått tilgang til lister som viser hvem som har søkt fra 2001 til 2017. De viser at 46 organisasjoner har lagt inn søknad i denne perioden, enten alene eller sammen med andre. De ivrigste har vært:

• Regnskogfondet. Søkte sammenhengende i 15 år fram til de fikk aksjonen i 2015.

• Norges Røde Kors. Søkte i 15 år, unntatt ett, fram til de fikk aksjonen i år.

Tre ivrige søkere som har søkt 11 av de siste 17 årene er Nasjonalforeningen for folkehelsen (fikk i 2013, for demente), Kreftforeningen og Fokus (fikk i 2005, bekjempe vold mot kvinner i u-land).

LES OGSÅ: Kritiserer nordmenn for dårlig giverglede

«Uomtvistelig behov»

– Man skulle tro at det er den som får tildelt aksjonen som er flinkest til å skrive søknader, men det er ikke slik, sier Erik Samuelsen.

Den pensjonerte advokaten har de siste fire årene ledet NRKs innsamlingsråd som vurderer søknadene. Selv om rådsmedlemmene vurderer med sitt skjønn, skal likevel flere kriterier oppfylles. Blant annet at pengene går til et formål med «uomtvistelig behov for økonomisk støtte». NRK ønsker også at det skal være et formål som skaper giverglede.

Tema som har gitt dårligst resultat de siste årene er psykisk helse, kvinner i u-land og regnskog. Men Samuelsen er ikke med på at TV-aksjonen hver gang skal være en ren kriseinnsamling, siden det ofte gir mest penger.

– Det brede spekteret av formål er vesentlig, synes jeg.

– Øker sjansen for å få aksjonen jo oftere man søker?

– Jeg synes det er vanskelig å mene noe om det.

LES OGSÅ: Storgevinst på vann

Det skal være en søknad som NRKs innsamlingsråd ikke klarer å legge vekk.

Nils Harald Strøm, Kirkens Nødhjelp

Ikke kølapp

Nils Harald Strøm har kjent både på skuffelsen og gleden med å tape og vinne tildelingen av TV-aksjonen. Mannen som i Kirkens Nødhjelp leder innsamlingsseksjonen har skrevet 2-3 søknader som tapte – og én som har vunnet.

– Hva er koden man skal knekke for å få tildelt TV-aksjonen?

– Det skal være en søknad som NRKs innsamlingsråd ikke klarer å legge vekk. Den skal på en troverdig måte vise at man klarer å gjennomføre det store prosjektet, sier Strøm.

Temaet skal være konkret og såpass gjenkjennelig at folk forstår at det er viktig. Vann, som er Kirkens Nødhjelps ekspertise, opptar alle, sier han.

Konkurransen mellom søkerne er reell, ifølge Strøm. Det finnes ikke noe uformelt kølappsystem som gjør at noen rykker fram i køen hvert år. Norges Røde Kors, som har årets aksjon, har ikke hatt den siden 1993.

Nils Harald Strøm er åpen for å tenke nytt om søknadsprosessen slik Redd Barna ber om, men synes det er vanskelig å formidle helheten og kompleksiteten uten å legge ved en grundig søknad:

– Samtidig kunne det være en idé for NRK å vurdere en finalerunde der man kan intervjue de tre beste søkerne.

LES OGSÅ: Synes folkeopplysning er viktigere enn penger

Taperne

Med slagordet «Læring i krig» har Unicefs søknad valgt ut for 2017 blant 13 søkere. Ni av søkerne har fått TV-aksjonen tidligere, enten alene eller i samarbeid med andre. De øvrige fire har aldri har fått aksjonen: Plan Norge, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Redningsselskapet og Strømmestiftelsen.

– Vi gir ikke opp. Vi har et godt konsept om jobbsatsing som vi tror er bærekraftig bistand, sier generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.

De ville bruke penger til å utvikle jobber til ungdom i u-land i Sør-Amerika, Afrika og Sør-Asia.

– Er det noe feil med søknaden siden dere ikke blir valgt ut?

– Jeg tror ikke det, for det er mange gode søkere. Jeg tror det blir vår tur etter hvert. Vi kan ikke innrette oss etter hva vi tror vil klø i øret, men må satse på det vi tror på.

Aadland regner med at Strømmestiftelsen også søker neste år, men det er styret som til slutt avgjør. Organisasjonen har søkt åtte ganger de siste 17 årene.

– Det er ikke rutine at vi søker hvert år framover, men vi har lagt mye ressurser i et konsept, så da utfordrer vi gjerne flere ganger. Vi ser at andre også gjør det, sier Øyvind Aadland.

Kristelige

Flere ganger har kristelige organisasjoner fått TV-aksjonen. De som har søkt, men aldri fått TV-aksjonen er Digni, paraplyorganisasjonen for kristelige bistandsorganisasjoner. De søkte i 2014 med slagordet «Rettferdighet for de svakeste». Heller ikke Evangeliesenteret, Mercy Ships, Aksjon Håp eller Caritas har fått den. De har søkt én gang hver.

Årsbeløpene

Her er listen over de som har fått TV-aksjonen siden den startet i 1974. Beløpet er i millioner kroner.

1974 Flyktningrådet 23

1975 Sanitetsforeningen (NKS) 10

1976 Norges Blindeforbund 14

1977 Kirkens Nødhjelp 54

1978 Redd Barna 43

1979 Flyktningrådet 74

1980 Landsforeningen mot kreft 84

1981 Atlas-alliansen 85

1982 Norsk Misjonsråd 89

1983 Norsk Folkehjelp 69

1984 Amnesty 81

1985 Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner (LNU) 79

1986 Kirkens Nødhjelp 111

1987 Nasjonalforeningen for folkehelsen 114

1988 Flyktningrådet 96

1989 Kvinneaksjonen 87

1990 Redd Barna 140

1991 Atlas-alliansen 108

1992 Rådet for psykisk helse 90

1993 Norges Røde Kors 135

1994 Norsk Folkehjelp 123

1995 Frelsesarmeen 148

1996 Miljø for livet 77

1997 Kreftforeningen 177

1998 Flyktningrådet 119

1999 Amnesty 128

2000 SOS-barnebyer 158

2001 Kirkens Nødhjelp 135

2002 Atlas-alliansen 142

2003 Redd Barna 160

2004 Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse 148

2005 FOKUS 139

2006 Leger uten grenser 206

2007 Sammen for barn (Unicef) 238

2008 Blå Kors 192

2009 CARE Norge 192

2010 Flyktninghjelpen 208

2011 Norsk Folkehjelp 219

2012 Amnesty 201

2013 Nasjonalforeningen for folkehelsen 230

2014 Kirkens Nødhjelp 253

2015 Regnskogfondet 189

Kilde: NRK