Konvoien med rullestoler beveger seg sakte gjennom ingenmannsland i krigsherjede Aleppo. Vanligvis er det hyppige skuddsalver og granatsmell i lufta her. Nå er det stille i et kort tidsrom som Syrias Røde Halvmåne har fått avtalt med krigspartene. Regjeringsstyrker beleirer Øst-Aleppo, bydelen som opprørstyrker kontrollerer.
Her inne lider sivile.
LES MER: I kampen om å få TV-aksjonen får vinneren alt
Til fots
I bydelen finnes ikke lenger helsehjelp eller sykehus som fungerer. Den eneste måten er å evakuere syke og skadde. Slik er det flere steder i krigens Syria, forteller Ola Ulmo fra Otta i Gudbrandsdalen. Han er landansvarlig for Syria i Norges Røde Kors og er stasjonert i hovedstaden Damaskus. Slike evakueringer skjer ofte, forteller han.
De som skal til sykehus blir fraktet til opprørernes sjekkpunkt inne i Øst-Aleppo. Der møter Røde Halvmåne-folkene dem. I rullestoler og med vester som viser den røde halvmånen på hvit bunn trilles de gjennom den øde sonen mellom de krigførende.
Transporten må foregå til fots. Veiene er uframkommelige for biler. Krigspartene er dessuten mistenksomme til hva som kan fraktes skjult i bilene. Framme ved hærens sjekkpunkt i Vest-Aleppo vet de at biler og ambulanser venter. Men rekker de trygt fram?
LES MER: Det har hendt at bøssebærere har blitt invitert inn på middag og glemt tid og sted
Imponert
Tre ganger har fotograf i Norges Røde Kors, Olav Saltbones, besøkt landet siden krigen brøt ut for fem og et halvt år siden. Det som gjør sterkest inntrykk er å møte helt vanlige syrere som melder seg frivillig til farlige oppdrag som evakueringer i Aleppo. De er krigens helter.
– Nødhjelpsarbeid hadde ikke vært mulig uten disse. For å flytte medisiner, mat og utstyr trengs det armer og bein. Men like viktig er det at det er folk som man kan stole på og som vet hvordan de kan gjøre det tryggest, sier Saltbones.
Han finner fram bilder fra sin siste tur til Syria, i september.
De frivillige hjelperne løper en stor risiko. I løpet av krigen har 60 frivillige fra Røde Halvmåne blitt drept. Enda flere har blitt skadet. Men stort sett blir de frivillige, lokale hjelperne respektert. Over tid har de opparbeidet tillit både i befolkningen og de stridende, sier Olav Saltbones.
LES OGSÅ: Driver hemmelige skoler i Syria
LES OGSÅ: Vann er våpen i Syria-krigen
Man vet aldri hvem som skyter eller hvorfor de gjør det
Ola Ulmo, Norges Røde Kors
Bombet konvoi
Noen ganger går det fryktelig galt. Det verste angrepet på humanitært hjelpearbeid skjedde 20. september da fly angrep en lastebilkolonne med nødhjelp. De fleste som ble drept var innleide lastebilsjåfører. En fra det lokale Røde Halvmåne som var koordinator mistet også livet. Angrepet skjedde selv om kjøretøyene var merket med emblemene til Røde Halvmåne og FN.
– Jeg snakket med presidenten i Røde Halvmåne, Abdul Rahman Attar like etter. Han var sjokkert. De stoppet konvoier til enkelte provinser mens de prøvde å finne ut hva som hadde skjedd. Så tok de seg tid til å sørge, forteller Saltbones.
Etter omtrent en uke gjenopptok Røde Halvmåne nødhjelpskonvoiene. De er del av verdens største nødhjelpsoperasjon gjennom tidene, målt i forhold til hvor mye penger som brukes, opplyser Røde Kors-fotografen.
LES OGSÅ: Barnesoldater på begge sider i Syria
Sivilingeniøren
Ameera fra Daroya er en av de syrisk frivillige, og hennes historie er typisk for flere, sier Olav Saltbones som møtte henne. Hun er utdannet sivilingeniør, men er uten jobb. Hun flyktet til hovedstaden Damaskus, og da hun hadde fått nytt fotfeste meldte hun seg til som frivillig.
– Hun vet hva folk trenger. Hun har opplevd det selv, sier Saltbones.
Mange fagfolk med erfaring og utdannelse har flyktet ut av landet, men likevel har Syrias Røde Halvmåne stor pågang av folk som vil hjelpe. De får ikke lønn, men en liten kompensasjon for innsatsen.
LES OGSÅ: Hvorfor blir religiøse minoriteter i Syria og Irak forfulgt?
Ikke helt trygt
Den lange rekken med rullestoler og rødkledde som snor seg fram fra Øst-Aleppo skal tilbakelegge noen hundre meter. Turen tar bare noen minutter, men på den tiden er de synlige og sårbare. Konvoiens eneste beskyttelse er hjelpearbeidernes uniformer og det store Røde Halvmåne-flagget som bæres høyt.
LES OGSÅ: Nepalske kvinner lures til Syria
Krigspartene skal garantere for at slike evakueringer kan skje trygt, men noen ganger er de ikke det. Flere har mistet livet, forteller Ola Ulmo.
– Når det har skjedd episoder, er det oftest ved en feiltakelse, eller de frivillige og de som evakueres har kommet i kryssild. Man vet aldri hvem som skyter eller hvorfor de gjør det.
