Kjør derfor ut

Det er ikke hverdagskost, det som skjer denne helgen på Sotra rett utenfor Bergen. Midt i næringsparken, med utsikt til sjø og kjøpesenter, barne­skole og idrettshall, er det poppet opp noe så sjeldent som et nytt bedehus.

Straume Forum er navnet. Det er flunkende nytt. Hvitt, med store glassflater og et enormt ventilasjonsanlegg. Og i tillegg til hundrevis av mennesker som ber, skal det huse både bruktbutikk, kontorer og konferanselokaler for næringslivet.

Men da er én ting helt avgjørende: Plass til biler.

Kjøpesenterlandet

– Det er jo helt ulikt de gamle,­ unnselige bedehusene rundt omkring i landet. Dette ser mer ut som en fabrikk for Guds ord, utbryter Ronny Spaans mens han ser på tegninger av Straume Forum.

Spaans er forfatter og journalist i ukeavisa Dag og Tid. De siste årene har han reist land og strand rundt for å forstå hvordan vi har bygget landet. Resultatet kan du lese om i boken Kjøpesenterlandet som kommer ut i januar.

Den handler om at vi i ettertidskrigen har skapt et samfunn på bilens premisser. De gamle ­offentlige møteplassene er blitt erstattet av kjøpe­sentre og næringsparker. Et demokratisk problem, mener noen, fordi du ikke kan delta i dette fellesskapet uten å ha tilgang på bil.

Og selv om klimaforskere og Miljøpartiet De Grønne rasler med sablene, tar det ikke slutt. Vi fortsetter å planlegge bosettingen på en måte som fremmer biltrafikken.

– Og denne nye bedehuskassen er ikke noe unntak. Kjøpesenterkulturen har inntatt bedehuset, hevder Spaans.

Ny epoke

70 millioner er prislappen på Straume Forum. Grunnen til at det bygges, er kort og godt at det gamle bedehuset er altfor lite. Forsamlingen som skal møtes her, og som hører til en av de største­ kristne organisasjonene vestpå, Indremisjonsforbundet, har de siste årene holdt til i en gymsal.

– Søndag begynner en ny epoke for oss, sier byggherre og styreleder i selskapet Straume Forum AS, Atle Våge, og viser rundt i de nye fasilitetene.

Gulvflisene til inngangspartiet er riktignok på et skip på vei til Bergen, og kjøkkenet er fullt av pappesker. Men søndag skal huset fylles med bønn og sang, kaffeduft, samtaler, og ikke minst lek. For det er klar overvekt av barnefamilier som hører til her. Og de klarer seg ikke uten bil, forklarer Våge.

– Skal 300–400 mennesker til et bedehus på landet, så har de fleste flere kilometers reisevei. Da får du alltid en kjøre-til-bedehuset-modell.

– Du synes Spaans er utopisk?

– Han er utopisk. Buss og trikk blir aldri de sentrale transportmidlene på Sotra. Det er det privat­biler som er. Slik vil det være også i fremtiden.

Og de skulle gjerne hatt en enda større tomt for å få plass til firehjulingene. Håpet ligger blant annet i at nabotomten skal opphøre å være et såkalt Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), altså et sted som er vernet gjennom kommuneplanen. Våge peker på en liten frodig haug rett ved det nye bygget.

– LNF. Det er hellig for kommunen, det, sier han.

– Får vi endret kommune­planen, kan det blir parkering.

KOMMENTAR:

[ Det er enno liv i min barndoms bedehus, men ikkje same som før ]

Dette ser mer ut som en fabrikk for Guds ord.

Straumebyen

Pragmatikken til tross, Våge er ikke uenig i Spaans beskrivelse av det norske­ samfunnet. 500 meter­ unna ­bedehuset skimtes et shoppingmekka, Sartor Storsenter med 115 butikker.

– Det er vel kjøpesenteret som er Straume, og så vokser det opp noen blokker rundt, fastslår Våge.

Straumebyen, som det kalles, er sentrum i Fjell kommune.­ Dette­ er et av de stedene med folkevekst de siste par tiårene. Nylig har den imidlertid stagnert på grunn av utviklingen i oljenæringen – og dermed færre arbeidsplasser. Og stedet er et godt eksempel på det ­ekspertene kaller soneinndeling, forklarer Spaans. Dette er en urban modell som går ut på at boenheter er sentrert på én side av byen, jobbene på én side, og butikker og kulturtilbud på andre steder.

– Slik bygger du et samfunn med lange transportsoner, forklarer han.

– Dette var en modell som politikere tok i bruk etter krigen fordi bilen den gang var det store fremtidshåpet. Vi tenkte ikke på klima og miljø, men på at bilen kunne løfte middelklassen, sier Spaans.

LES OGSÅ:

[ Frykter dette kan forsvinne ]

Kunder

Transport er i dag en av de viktigste faktorene når vi velger hvilken kirke og menighet vi skal gå i. Det kom frem i en studie gjort av tyske kirkeforskere for tre år siden.

– Vi forholder oss til gudstjenestebesøk som kunder, konkluderte Folkert Fendler, lederen for det tyske evangeliske Instituttet for kvalitetsutvikling i gudstjenesten.

De kristne «kundene» var nemlig opptatt av musikk og talere, men la også stor vekt på tekniske sider, slik som et velfungerende høytaler- og klima­anlegg. Og ikke minst: At det var lett å parkere.

– Kirkene opererer i dag etter samme prinsipp som kjøpesenter, nikker Ronny Spaans, og bemerker at det i USA finnes enkelte kirker med rulletrapper innvending. Måten mange nyere kirker bygges på i vår tid, handler i hovedsak om modernistiske planpolitikk men også litt om teologien, tror han:

– Man har ingen motsigelser mot å tilbe Gud i en sjelløs hall, tror han, og peker på at både den norske bedehusteologien og den strenge protestantismen som gjelder i nyere karismatiske menigheter ikke legger vekt på ornamentikk og estetikk.

LES OGSÅ:

[ Bedehuskulturen har blitt trendy ]

Digitalkors

Utsmykningen i møtesalen i Straume­ Forum skal bli et digitalt kors på veggen.­ Dette er et lys som kan slås av ved behov, for ­eksempel hvis en bedrift leier salen. Målet om å nå konferanse­markedet, fører også til at huset formelt heter Straume Forum.

– Men dere kaller det selv et bedehus?

– Ja. Det kommuniserer målet vårt. Også er det morsomt å si det. Når de som arbeider her spør hva slags hus dette skal bli, og vi sier «bedehus», så blir de rare i ansiktet.

– Hvorfor?

– De har andre tanker om hva et bedehus er, at det er ikke slik et bedehus skal se ut.

En liten kilometer unna ligger et hus som ligner mer på seg selv. Et lite kremfarget trehus med særegen planløsning. Brattholmen er bedehuset som forlates til fordel for Straume Forum. Denne kvelden holdes den siste korøvelsen i møtesalen. Lokalet er strippet. Jesus i Getsemane henger alene igjen. Byggherren lar blikket hvile på bildet av mannen med langt brunt hår og foldede hender. Dette er ikke et alterbilde, for bedehuset har ikke alter, forklarer han. Og han forteller at det pleide å være tre slike bedehus i nærmiljøet. Brattholmen, Foldnes og Knarrevik, der han selv vokste opp.

– Jeg forsøkte å få fatt i maleriene fra de to andre husene da de ble lagt ned. Men jeg var for sent ute, sier han ettertenksomt.

LES OGSÅ: Diskuterer fusjon mellom bedehusgigantene

Barna

På Straume handler det samtidig om ikke å bli hengende fast ved det gamle. Skal bedehuskultur­en­ leve, må den ta ny form.

– Målet må være at vi om 40 år ikke er blitt 40 år eldre, men fremdeles har førtiåringer i ­menigheten, sier Våge, og tror at de nye lokalene vil føre til flere medlemmer og flere kristne.

– Da vi flyttet søndagsmøtene fra bedehuset til gymsal, økte vi i antall. Og når vi nå flytter fra gymsal til nytt bedehus, tror vi det vil øke igjen, sier Våge.

Men det er til syvende og siste­ barna som velger menighet, påpeker Våge. Trives barna, trives foreldrene. Og han forteller om en drøm han har om å skape­ et verksted i underetasjen i Straume­ Forum der gutta kan drive med mekking.

– I dag har vi altfor mye korarbeid, sier han med en lun latter.

– Går det an?

– Det finnes mange gutter som ikke synger i kor. Der er vi svakest.

REPORTASJE:

[ En jevn strøm av kristne og nyfrelste har nærmest sprengt kapasiteten til et nedlagt bedehus i Bodø ]

Fremtiden?

Men blir bilen med i fremtiden? Nei, tror Ronny Spaans.

– Vi vet at bilbruk er usunt for klima, helse og nærmiljø. Og det er kanskje en generasjonsforskjell også. Unge folk fra byen har andre vaner og kjører i større grad kollektivt.

Brattholmen ble åpnet på starten av 1950-­tallet. Den gang fantes knapt 120.000 biler i Norge, og det var vanlig å gå til fots på møtene i bedehuset. I dag, når Straume Forum åpner, kjører det langt over tre millioner biler på norske veier.

Samtidig er Norge blitt nesten alene igjen om soneinndelings-modellen. Andre land har i stor grad beveget seg bort fra dette, og satser heller på fortettede trivelige sentrum, der du går til fots til nærbutikken når du skal handle, forklarer Spaans.

Han tror også Norge vil snu.

– Og hva skjer den dagen kjøpesentrene på ­Sotra ikke er attraktive lenger? spør han, og svarer selv:

– De vil få kroken på døren. Denne utviklingen ser vi alt i USA. Da vil det også bli mindre aktuelt å bruke Straume Forum. Og hva skal disse uformelige kassene tjene til da? Mindre bygninger, som de gamle bedehusene, kan fort ombygges til boliger. Et kassebygg vil bli stående ugudelig trist og tomt.