Kultur

Selger bedehus på finn.no

Mens et bedehus i Bergen blir til moské og et i Fana er til salgs, forplikter folk på Litlesotra seg til å gi 1400 kroner i måneden til et nytt bedehus til 50 millioner.

Bilde 1 av 3

De 400 medlemmene i Bergen muslimske forening er lykkelige over å ha kjøpt Gamle Hop bedehus for 4,2 millioner. Utenfor byen har 90 indremisjonsmedlemmer forpliktet seg på å gi i snitt 1400 kroner i måneden for å nedbetale en gjeld på 40 millioner kroner.

Søreide

På Finn.no kan for tiden blant annet finne bedehus eller ombygde bedehus til salgs på Geilo, i Kvinesdal, i Kristiansund foruten bedehuset i Eydehavn som ble omtalt på debattsidene her i avisen.

Søreide bedehus i Fana er til salgs for 3,5 millioner fordi Søreide Indremisjon ikke lenger har mange nok medlemmer til å fortsette virksomheten.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Olaf Aagedal i Kirkeforskning har en doktorgrad på bedehuskulturen. Nyheten fra Bergen var første gang han hørte om et bedehus som blir til moské. Han synes indremisjonsgeneral Kjell Furnes har en interessant kommentar. Han sier til Bergens Tidende at selv om det skjærer ham i hjertet at bedehuset skal bli moské, så går livet videre. «Et bygg er et bygg.»

LES OGSÅ: SV vil gjøre Norge sekulært

ikke hellige

– Selv om bedehusfolket har sterke bånd knyttet til huset de har reist det på dugnad og vedlikeholdt i årevis, så er det ikke hellige hus på samme måte som en kirke med all sin religiøse symbolikk. De har et pragmatisk forhold til at troen sitter inne i den enkelte og knyttet ser ikke til riter eller gjenstander. Det puritanske og nakne bedehuset er et uttrykk for det man oppfatter som det vesentlige, nemlig ordet som blir forkynt og den enkeltes tro, sier Aagedal.

På Straume i Fjellkommune er byggevirksomheten hektisk. Atle Våge (66) er styreleder i Straume Forum AS, selskapet som er opprettet av forsamlingen for å reise 70 millionersbygget. Hele øverste etasje er leid ut til Indremisjonsforbundet som flytter hovedadministrasjonen hit. Resten av bygget vil koste menigheten 50 millioner. Faste givere utgjør den største finansieringskilden. De er ikke helt i mål med gavebudsjettet, men 90 medlemmer har forpliktet seg til å gi 1400 kroner i måneden. Noen tre ganger mer, andre en tredel av snittet.

LES OGSÅ: Pengekrise kan bety slutten for Bibelleseringen

20 bedehus

Aagedal bruker Fjell kommune som eksempel på et strøk av landet der det har vært kort avstand mellom bedehusene. På Litlesotra finnes tre av kommunens rundt 20 bedehus. Nå driver menigheten noe av arbeidet i det eneste gjenværende, Brottholmen bedehus. Barne- og ungdomsarbeid holder til i den nærliggende Bibelskolen på Bildøy sin idrettshall. Når bedehusfolket skal parkere, kan de bruke plassene til Danielsens kristne privatskole.

– Inntekten fra salg av bedehuset er innregnet i byggebudsjettet, sier Våge.

– Hva synes du om at et bedehus blir moské?

– Så lenge du selger, må du være forberedt at det kan bli brukt til hva som helst. For meg er det like galt at det blir omgjort til grendehus med skjenkeløyve slik det gikk med et av bedehusene her på Litlesotra, svarer Våge.

LES OGSÅ: Slik trekker en av Europas største misjonsorganisasjoner ungdom

Seiglivet

Det tredje bedehuset på øya er blitt interiørbutikk. Ingen har tall på hvor mange det er igjen av de 3000 bedehusene som ble bygget rundt og etter forrige århundreskifte da de store folkebevegelsene skulle ha sine hus nær sagt overalt i landet. Avholdsfolket bygde sine losjer, bygdelagene sine ungdomshus, arbeiderbevegelsen reiste Folkets Hus og de kristne sine bedehus. Seniorforsker Grete Swensen ved Norsk institutt for kulturminneforskning undersøkte denne byggevirksomhet i sin doktorgrad i etnologi. Hun sammenlignet husenes levetid og brukstid og konkluderte med at bedehusene har vært de mest seiglivede.

LES OGSÅ: Kristne organisasjoner skal rydde opp i ukultur etter «Frelst-debatten»

Selv om bedehusfolket har hatt et pragmatisk forhold til bygget, har det vakt reaksjoner når bruken av klassiske bedehus er endret radikalt. Aagedal trekker fram Bethanien i Stavanger som et eksempel. Da det i 1997 ble til revyscene, var det noen som mente at det var synden som tok over.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur