Helgenen Mor Teresa

– I Faderens og Sønnens og den Hellige ånds navn.

Erik Ruud står framfor menigheten i Oslo katolske domkirke.

– Amen, svarer de om lag 30 personene til stede.

Døra til kirken står åpen denne onsdagen, og fra nærmeste nabo, St. Sunniva skole, høres lyden av friminutt: En fotball treffer gjerdet som omringer skolegården. Elevene ler høyt og roper til hverandre.

Inne i domkirken går messen mot slutten. Elleve måneder gamle Patrik Tobias begynner å bli urolig. Han og moren Teresa Gallatano fra Romania kommer til kirken hver dag. Hun kjenner godt til sin navnesøster, Mor Teresa.

– Hun er et forbilde, fordi hun var snill med de rundt henne. Hun hjalp alle, sier hun.

Så forbilledlig var hun at hun i morgen får status som helgen.

LES OGSÅ: Helgenkåring har gått fra å være en spontan, lokal reaksjon til å bli en omstendelig prosess der paven har siste ordet

Kall fra Gud

Mor Teresa, eller Agnes Gonxha Bojaxhiu, som hun egentlig heter, var bare 12 år gammel da hun fikk det hun opplevde som et kall fra Gud: Hun skulle vie sitt liv til å hjelpe de fattigste.

I 1950 grunnla hun »Barmhjertighetens samaritaner» i den indiske byen Calcutta, hvor hun jobbet blant de fattigste i slummen. Dette arbeidet fikk hun Nobels fredspris for 30 år senere.

I 1999 – to år etter hennes død – ble saligkåringsprosessen for Mor Teresa åpnet. Ifølge regelen skal det gå fem år etter personens død før dette skjer, men pave Johannes Paul 2 gjorde et unntak for henne.

Mirakler

For å bli kåret til helgen, må minst to mirakler har funnet sted etter vedkommendes forbønn. I 2002 anerkjente paven at en indisk kvinne var blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet etter å ha bedt om Mor Teresas forbønn. Kvinnens ektemann benektet at et var et mirakel, og avgjørelsen var kontroversiell i India.

LES OGSÅ: Helgenkåring av Jacques kan bli politisk vanskelig

I fjor ble mirakel nummer to anerkjent av pave Frans. En brasiliansk mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter forbønn.

Søndag skal paven holde en messe på Petersplassen i Roma, der han vil bli spurt tre ganger på latin om å inkludere Mor Teresa i gruppen av katolske helgener. Hun får umiddelbart status som helgen når pave Frans har svart.

Slummens engel

Også mens hun levde fikk Mor Teresa en nærmest opphøyd posisjon; hun ble et symbol på uegennyttig kjærlighet. Alt ifra næringslivstopper, til missekandidater og kronprins Haakon har nevnt nettopp henne som forbilde.

Et helt perfekt menneske er vanskelig å identifisere seg med

– Einar Øverenget, filosof

Hun har også blitt et folkelig uttrykk. «Jeg er ingen Mor Teresa», sier vi for å godtgjøre vår egen ufeilbarlighet, en språklig formulering nært beslektet med: «Jeg er ingen helgen».

Nettopp disse uttrykkene illustrerer at helgener ikke fungerer så godt som rollemodeller som man kanskje skulle tro, mener filosof Einar Øverenget.

– Vi må anta at også helgener hadde sine skyggesider, men når de gode sidene ensidig blir dyrket blir de ikke gode forbilder. Et helt perfekt menneske er vanskelig å identifisere seg med. Vi trenger forbilder, men det er en fordel om de ikke er helgener. Det spørs om ikke uoppnåelige forbilder skaper maktesløshet snarere enn sporer til innsats, sier han.

Utvalgt i nåde

– Dette utsagnet sier nok mer om filosofen enn om vanlige katolikkers forhold til helgener, kontrer pater Haavar Simon Nilsen i St. Dominikus kloster i Oslo.

– Forestillingen om at helgener er noe uoppnåelig og utilgjengelig er stikk i strid med den klassiske kirkens syn på hva en helgen er, sier han.

LES OGSÅ: Gikk Oslo-Roma til fots

– Hvordan skal vi forstå helgener?

– En helgen er en person som på en ekstraordinær måte viser hvordan Gud handler gjennom menneskers liv. Å bli en helgen er ikke noe man kan bestemme seg for. Det er Gud som har utvalgt dem i nåde, og som har gitt dem evnen til å speile hans herlighet og gjerning på en helt spesiell måte, sier Nilsen.

Helgener viser vei for oss som har vårt å slite med

– Pater Haavar Simon Nilsen

Men også en helgen har sine luner, peker han på.

– De trenger slett ikke å være enkle mennesker å forholde seg til. De kan ha en vilje og et handlingsrom som kan være ganske uberegnelig. Et eksempel på det er nettopp Mor Teresa. Da hun ble tildelt Nobels Fredspris i 1979, brukte hun anledningen til å refse norsk abortpolitikk fra talerstolen foran kong Olav: «Deres majestet, jeg vil bare si at det er galt å drepe barn.»

– Å bli kåret til helgen handler ikke så mye om styrke og svakhet, men om overgivelse til Gud og ta avstand fra synden. Og nettopp derfor står de oss så nær: De viser vei for oss som har vårt å slite med, sier han.

Uoppnåelige idealer

– Helgeners hellighet er nært knyttet til lidelse, peker også religionshistoriker Anne Stensvold på. Hun er tilknyttet Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

– Opprinnelig var helgener martyrer, det vil si personer som har gått i døden for sin kristne tro. Fortsatt vektlegges lidelsesaspektet. Helgener legger vinn på å ofre seg for troen.

LES OGSÅ: I Vadstena stappet nonnene voks i ørene

Etter perioden med kristendomsforfølgelse ble helgendefinisjonen utvidet til også de som ikke døde for sin tro. Kriteriet var at de hadde levd et utpreget hellig og gudfryktig liv.

– Helgener har vært og er idealer for troende, og er per definisjon uoppnåelige. De skal gi oss noe å strebe mot og gi en retning. Samtidig har det skjedd en endring i helgenidealene: Akkurat som med de kongelige, er også helgener blitt mer menneskelige.

For eksempel var Mor Teresa plaget av ensomhet og tvil i flere tiår, og opplevde Gud som fjern.

«Vær så snill å be for meg spesielt så jeg ikke ødelegger Hans arbeid og så Han viser seg - for det er et slikt fryktelig mørke inni meg, som om alt var dødt», skrev hun til den lokale erkebiskopen, Ferdinand Périer, i 1953.

Fristelser

– At man finner feil ved helgenkandidater gir heller ikke grunn til å forkaste dem på veien mot helligkåring. Det er rom for feiltrinn, sier Stensvold.

– Hva slags svakheter har helgenene?

– De fleste helgenberetningene forteller om fristelser. De føler seg fristet både til å bryte ut av klosterløfter, pynte seg, ha sex – alt mulig. Men dette fungerer igjen som bevis på at helgener klarer å overkomme prøvelser som andre mennesker ikke klarer. Og skulle de gjøre noe gærent, som kanskje ikke er så gærent i våre øyne, så viser de en utrolig anger og evne til å gjøre bot, sier hun.

Vasket for hånd

Én ting er helgenens personlige fromhet. Men må man ikke også se på resultatene av helgenens liv?

Det mener prest Gyrid Gunnes, og i Mor Teresas tilfellet mener hun det bærer galt avsted.

– Mor Teresa har fått et ufortjent godt rykte. Det var ikke fattigdomsbekjempelse hun drev med. I stedet handlet hennes prosjekt om å dyrke egne ideer. Fattige mennesker ble gjort til et middel for å realisere et kall, sier hun.

LES OGSÅ: Sverige har fått ein ny helgen

Bakgrunnen for uttalelsene hennes er basert på hva hun har lest om nonnen, men også ut fra egne, konkrete erfaringer. Tidligere har Gunnes jobbet som frivillig på et hjem for eldre, fattige uteliggere i Roma – i regi av nettopp Mor Teresas orden, Missionaries of Charity.

I en kronikk i Klassekampen denne uken trakk hun blant annet fram denne historien:

«Arbeidsoppgavene – både for meg og nonnene – besto av å vaske uendelige mengder sengetøy. En dag vi sto og vasket, kunne jeg ikke la være å spørre nonnen jeg arbeidet sammen med: «Unnskyld at jeg stiller dette spørsmålet, Søster, men hvorfor gjør vi dette?» Arbeidet fremsto for meg som meningsløst: Vaskemaskiner kunne gjort arbeidet hundre ganger raskere og mer hygienisk enn våre hender.

Skal du endre fattigdom, må du tilføre fattige for eksempel gode helsetilbud

– Gyrid Gunnes, prest

Nonnens svar var helt i tråd med ordenens grunnleggende etos: Vi skal leve som de aller fattigste. De aller fattigste har ikke vaskemaskin. Derfor skal ikke vi heller ha det.»

– Er det nødvendig å leve i sølibat for å bekjempe fattigdom? Må man leve et liv hvor man kun har tilgang på de gode som de aller fattigste har? Jeg mener denne strategien er kontraproduktiv. Skal du endre fattigdom, må du tilføre fattige for eksempel gode helsetilbud, sier Gunnes.

En feltarbeider

Pater Haavar Simon Nilsen kaller påstandene til Gunnes for «en perversjon».

– Mor Teresa satte kreftene inn på å hjelpe de aller svakeste og mest hjelpeløse, ikke å holde dem der. Det er andre strømninger i kirken, som for eksempel frigjøringsteologien, som har et mål om å endre samfunnsstrukturene som skaper urettferdighet og fattigdom. Mor Teresa var en feltarbeider som søkte å dekke det akutte behovet, sier Nilsen.

Gyrid Gunnes synes derimot paven gjør galt i å kåre Mor Teresa til helgen.

– Kan hun ikke i det minste fungere som et godt trosforbilde?

– Det kan absolutt være elementer i hennes religiøsitet som kan gi mening for mennesker. Samtidig er det noe veldig problematisk ved å legitimere egne prosjekter med et kall fra Gud, og særlig når prosjektene i hennes tilfelle er etisk betenkelige. Du unntar deg allmennmenneskelig kritikk, sier hun.

Ekstremt budskap

Gunnes er ikke den første til å kritisere slumsøsteren. Problematiske sider ved Mor Teresa er blant annet trukket frem fra tre kanadiske forskere som for tre år siden utarbeidet en rapport om hennes virke. De mente at hun glorifiserte lidelsen istedenfor å hjelpe pasientene, og at Vatikanet lukket øynene for denne siden ved hennes arbeid.

LES OGSÅ: Vil gjøre hverdagen hellig

Religionskritikeren Christopher Hitchens, som er hennes kanskje mest berømte kritiker, beskyldte henne for kristelig sentimentalisme uten vilje til å gå til fattigdomsproblemenes rot.

Det ble lett for media å popularisere Mor Teresa. Det er det samme som skjer med Donald Trump

– Anne Stensvold, religionshistoriker

Hva er grunnen til at nettopp Mor Teresa likevel har blitt stående som et symbol for det nærmest guddommelig gode?

Anne Stensvold peker på flere grunner til det.

– For det første ble hun en del av allmennkulturen gjennom at hun fikk Nobels fredspris. Hun hadde også et enkelt og ekstremt budskap: Nemlig å ta seg av de svakeste av de svake. Bilder av henne viser hvordan hun gikk rundt i sin hvite kjortel og behandlet lepra og tuberkulose helt uanfektet. Dermed ble det lett for media å popularisere henne. Det er det samme som skjer med Donald Trump: De som har en svart-hvitt framtoning, de er det lett å huske.

Media gir ofte en person en bestemt plass, ifølge filosof Einar Øverenget.

Det er ikke sånn at Mor Teresa tok denne posisjonen, men hun fikk den. Det er sikkert andre som har gjort minst like godt, ikke til forkleinelse for henne, men det er altså slik media fungerer, sier Øverenget.

Det gode i det små

Han tror utsøkte forbilder som helgener kan være bra. Han er likevel ikke i tvil om hva slags helter han foretrekker:

– Aristoteles sa at det er bare én måte å formidle gode holdninger på, og det er å gjøre det gode i det små mellom mennesker. Jeg har derfor mer sansen for vanlige, menneskelige forbilder, som ikke blir for uoppnåelige. Det er ikke uten grunn vi sier: «Men jeg blir ingen Mor Teresa».