Vender hjem til 
ingenting

Noen lange, svarte hårtuster stikker opp av den tørre jorden. Ved siden av ligger menneskeskjelettdeler, et par rosa, slitne dametruser og noen patron­hylser.

– Det meste tyder på at det først og fremst finnes kvinner og barn i denne massegraven, forklarer en soldat fra peshmerga – det kurdiske selvstyrets armé i nordøstre Irak.

Massegraven ligger i Zumani, noen kilometer sør for Sinjar, den største byen i Sinjar-distriktet i nordvestre Iraks Ninawa-provins. Ytterligere to massegraver ligger et stykke bortenfor. Soldaten anslår at det finnes rester av 20-40 jesidiske­ barn, kvinner og menn som ble henrettet da terrorgruppen IS (­Islamsk stat) inntok Sinjar-distriktet 3. august 2014. Terrorgruppen avanserte senere videre østover og la under seg den kristendominerte Ninawa-sletten før den ble stoppet av peshmerga og amerikanske bombefly ved grensen til de autonome, kurdiske­ områdene (KRG). I dag, to år senere, har flere områder i Sinjar blitt tatt tilbake fra IS. Et 50-tall masse­graver er blitt kartlagt, men ennå er de ikke undersøkt av spesialister.

– Ingen vet nøyaktig hvor mange kropper som finnes i massegravene. Informasjon om hvem som kan ligge begravet i dem kommer i første rekke fra vitner som overlevde henrettelsene, gjennom for eksempel og gjemme seg under døde kropper, forteller soldaten.

REOPORTASJE: – Mitt største mål er å vende tilbake til Syria og bli lege

Bombes fremdeles

FN anslår at minst 5.000 jesidier ble drept av IS. Opp imot 7.000 kan ha blitt kidnappet. Jesidiske kvinner og jenter ble holdt som sexslaver, mens smågutter ble hjernevasket for å bli IS-krigere. I byen Sinjar, som ble tatt tilbake fra IS i november 2015, er ødeleggelsene enorme. Gatene preges av raserte, kulehullsforede bygninger. Med unntak av noen moskeer, ligger helligdommene – deriblant Sinjars to kirker – i ruiner. Knapt et menneske er å se. Ifølge IOM (den internasjonale organisasjonen for migrasjon) har bare om lag 420 personer av byens 80.000 innbyggere returnert. I noen skadde hus har fire familier flyttet inn.

– Vi kom tilbake i slutten av mai, ettersom dette er vårt land. I nesten to år levde vi i telt i Dohuk (i KRG). Vi fikk ingen hjelp der, men det får vi ikke her heller, sier 80-årige Suleiman Murad Ali.

Det finnes ingen skoler eller helsesenter.

– Vi har verken elektrisitet ­eller vann. Alle hus som tilhørte jesidier og shiamuslimer er ødelagte. Man har begynt å rydde opp igjen, men oppbyggingen er ikke påbegynt, sier Ali.

Huset som familien bor i, er heller ikke deres.

– Vi bor her ettersom våre ­boliger ble brent ned av IS. De har tatt alt vi eide; vår bil, våre 20 sauer og de har ødelagt våre oliven­avlinger, sier 80-åringen.

Familiene våger ikke ta seg tilbake til sine marker. De ligger altfor nær frontlinjen.

– IS angriper fremdeles byen med granater iblant. Vi føler oss ikke helt trygge her, men det er bedre enn å leve som flyktninger i KRG, sier den 22-årige firebarnsmoren Wahida Khero.

ERLING RIMEHAUG: Kolonimaktene la grunnlaget for dagens konflikter

Om de vokser opp med en tanke om at de må drepe kristne og jesidier, så kommer fremtiden til å bli veldig farlig.

Vil ha beskyttelse

Frontlinjen til de IS-kontrollerte områdene ligger noen kilometer sør for Sinjar City. Nord for byen er Sinjar-berget. Dit flyktet 40.000 jesidier fra IS i begynnelsen av august i 2014. Der var de – i stekende sol i over en uke – helt til den syrisk-kurdiske YPG-geriljaen og tyrkisk-kurdisk PKK åpnet en fluktkorridor via Syria til KRG. Den dag i dag lever cirka 15.000 jesidiske internflyktninger på berget i påvente av at deres byer skal befris. Den varme luften er fylt av lukt fra søppelhauger og toaletter som ligger spredt mellom telt og skjul. I et av teltene sitter noen menn fra den IS-kontrollerte byen Tel Azer.

– Først i januar 2015, etter at en del områder rundt Sinjar-berget var frigitt, kunne frivillige organisasjoner komme hit med nødprovianter, sier Kawal Hassan.

Mannen tror at IS snart er historie i hele Sinjar, og at de kommer til å reise tilbake til Tel Azer. Men som de fleste andre jesidier vil de ha internasjonal beskyttelse i fremtiden og egne væpnede sikkerhetsstyrker.

– Hvis ikke kommer journalister tilbake igjen om ti år for å rapportere om enda en ny massakre, sier Shahab Barka.

Ifølge jesidiene er IS-massakren den 74. som rammer dem opp gjennom historien. De utelukker sameksistens uten væpnet beskyttelse med sine tidligere sunni-arabiske­ ­naboer. Mannen hevder at sunni-­araberne slo seg sammen 
med IS da jihadistene inntok Sinjar.

– Hvordan skal vi kunne leve med mennesker som kidnappet våre kvinner og drepte våre menn? spør Nasser Hajj.

LES OGSÅ: Kristne Anders kjemper mot IS

Ikke trygt

Et par mil nordover ligger byen Snuny, som ble tatt tilbake fra IS i slutten av 2014. Bebyggelsen har klart seg bra, men store deler av byen er tom for mennesker. Sleiman Fano, fra byledelsen, forteller at kun 15 prosent av kommunens om lag 148.000 innbyggere har vendt tilbake. Det finnes verken skoler, vann eller fungerende el-nett. Økonomien er i ruiner. Majoriteten av befolkningen levde av jordbruk, men vanningssystemene er ødelagte. Mange marker er ennå ikke ryddet for miner.

– Men de viktigste årsakene til at folk ikke kommer hjem, er at sikkerheten fremdeles er for ustabil, sier Sleiman.

De aller fleste jesidiene lever i flyktningleirer i KRG, der det finnes 1,8 millioner flyktninger, først og fremst fra nordvestre Irak – men også noen hundre tusen syrere. Tusentalls 
av ­jesidier, i første rekke kvinner og jenter, er fremdeles IS-fanger. De som har flyktet forteller om opplevelser de kan beskrives som forferdelige. I byen ­Shariya, utenfor Dohuk i KRG, sitter 25-årige Dinia på en madrass i et lite rom. I april ble hun gjenforent med noen 
av sine slektninger i Shariya etter nærmere to års fangenskap hos IS. Hun ble kidnappet sammen med sin sju måneder gamle sønn i Sinjar den 3. ­august 2014.

– Jeg ble først holdt til fange i Mosul i ett år, og deretter i Ragga i Syria i nesten ett år. Jeg og min sønn ble solgt og kjøpt mellom ulike IS-krigere, sier Dinia, som ikke husker hvor mange forskjellige menn hun ble solgt til og voldtatt av.

– Om jeg motsatte meg sex, slo de meg. Iblant holdt de tilbake morsmelkerstatning for 
min sønn helt til jeg ga etter, sier hun.

Minnene hjemsøker henne dag og natt, og hennes mann har forlatt henne.

– Hele livet mitt er ødelagt. Jeg tror aldri at jeg kommer til å ­omfavne livet igjen, forteller hun.

Dinia har selvmordstanker, isolerer seg og vil ikke ha profesjonell hjelp.

– Jeg vil forlate Irak. Aller helst vil jeg flytte til Europa slik at min sønn skal få en bedre fremtid, sier hun.

LES OGSÅ: Svensk menighet vil droppe bibler i hodet på IS – organisasjoner frykter konsekvenser for lokale kristne

Ny flyktningbølge

Det er forventet at IS snart blir beseiret på den kristen-irakiske Ninawa-sletten. Fader Emanuel Youkhana­, sjef for den kristne organisasjonen CAPNI i Dohuk, sier at det kommer til å kreves mye før de kristne flyktningene i KRG skal vende hjem. Deres sikkerhet må garanteres, mener han. Og det kommer til å kreve mye å bygge opp et område og økonomien fra grunnen av igjen. Fader Manuel etterlyser et mindre marshallprosjekt i nordvestre Irak.

– Om kirkene i Europa er ­interessert i å bevare mangfoldet og den kristne arv i Irak, bør de vurdere om de skal spandere alle sine penger til flyktninger som kommer til Europa eller om de skal hjelpe folk som vil reise hjem med å skape motiverende prosjekter som skal få dem til å bli, sier han.

Det anslås at det bare et tidsspørsmål før slaget om den IS-kontrollerte­ millionbyen Mosul innledes. Over 600.000 mennesker forventes å rømme byen. Det vil innebære folke­strømmer i to ulike retninger.

– Det kommer til å bli en blanding av mennesker som vender hjem til befridde områder og en ny bølge av flyktninger som kommer hit, sier fader Emanuel.

Han er skeptisk til om de kristne innbyggerne kommer til å ­returnere til Mosul.

– Om jeg hadde vært fra Mosul, hadde jeg aldri vendt hjem ­etter det som har skjedd, sier fader Emanuel.

LES OGSÅ: USAs tidligere utenriksminister: – Irak er en større katastrofe enn Vietnam

Farlig fremtid

27-årige ­Anmar Muner Ibrahem er kaldeisk-katolsk kristen fra Mosul. Han flyktet til Dohuk med sin ­familie etter at IS hadde okkupert byen i juni 2014. Han tenker ofte på å vende hjem til Mosul om IS beseires.

– Om jeg finner meg en jobb og kjenner meg trygg i Mosul, så flytter jeg hjem, sier han.

Ibrahem tror at en del kristne­ kommer til å vende hjem til Mosul raskt hvis den bygges opp igjen, det blir skapt arbeidsplasser og sikkerheten garanteres. Han hadde mange muslimske venner i Mosul, men uroer seg for om unge sunnimuslimer kan ha blitt radikalisert under IS.

– Om de vokser opp med en tanke om at de må drepe kristne­ og jesidier, så kommer frem­tiden til å bli veldig farlig, sier 27-åringen.

Bengt Sigvardsson, Irak

tips@vl.no