Bilde 1 av 4

Tre religioner og sjelens mørke

Spanias største mystiker møtte sjelens natt i en by preget av både kristne, muslimer og jøder.

Reportasje

Vi står på en smal svart klippe. Rett nedenfor durer bilene. På andre sida av veien stuper det bratt ned mot elva Tajo. Lenger nede i dalen krysser Alcantara-brua elva. Den ble opprinnelig bygd av romerne og bevoktes av et tusen år gammelt tårn bygd av Abd Al Rahman 3.

Rett over oss reiser det seg en bratt mur. Og der, høyt oppe på muren står minneplaten vi er på leting etter. «En una noche noscura, con ansias, en amores inflamada», står det på den. Det er de første linjene av et dikt: «I en mørk natt er sjelen tent av kjærlighet».

Bak denne muren satt Johannes av Korset da han diktet «Sjelens mørke natt». Kommentaren han senere skrev til dette diktet er en klassiker i kristen veiledningslitteratur, et kjerneskrift for det som kalles kristen mystikk.

LES MER: Spor-serien finner du her

Mosarabisk

Toledo ligger på en høyde som på tre kanter omfavnes av elva Tajo, Spanias lengste. Da romerne ledet av Titus Livius erobret byen i 192 før Kristus, var den allerede gammel. Etter nesten åtte hundre år invaderte goterne Romerriket, og Toledo ble visigoternes hovedstad. De opprinnelig hedenske visigoterne lot seg døpe som kristne.

I 711 erobret muslimene Toledo. De lot imidlertid de kristne få beholde både troen, kirkene og selvstyret. I Toledo ble det utviklet en unik kristen kultur, med eget språk og egen liturgi, som kalles for mosarabisk.

Også jøder fikk være i Toledo, og byen er derfor kjent som de tre religioners by. Den spesielle blandingen av islamsk, jødisk og kristen kultur varte ved også etter at byen ble erobret av det kristne katalanske kongedømmet i 1085. Først da de katolske monarkene Isabel og Ferdinand utviste jødene i 1492 ble det slutt på mangfoldet.

LES OGSÅ: Dette er den islamske mystikken

Synagoge

Selv om jødene er borte, kan vi fortsatt besøke det gamle jødiske kvarteret. Den store synagogen, som først ble kirke og nå er museum, har beholdt sine flotte hebraiske inskripsjoner og dekorasjoner. Den noe eldre synagogen som nå kalles Santa Maria la Blanca, har ingenting som minner om en synagoge. Den er bygd i maurisk stil, og interiøret ligner på det vi finner i byens gamle moské litt lenger oppe i gamlebyen.

Noen jøder lot seg døpe for å slippe å bli utvist i 1492. En av dem var Gonzales Yepes, som bodde i landsbyen Torrijos i nærheten av Avila. Hans sønnesønn, Juan de Yepes, er bedre kjent som Johannes av Korset.

Johannes far, som også het Gonzales, døde da gutten var liten. Enken satt i fattige kår. Men Johannes hadde gode evner, og oppnådde å bli tatt opp som student ved Universitetet i Salamanca, et av de eldste og beste universitetene i Europa. Han ble viet til prest i 1567, 25 år gammel.

LES OGSÅ: Den mystiske borgen

I fangenskap

Da er det han møter den 27 år eldre nonnen Teresa av Avila. Hun har nettopp grunnlagt det første klosteret i det som skal bli ordenen for de uskodde karmelittene. Johannes blir begeistret for hennes visjoner, og påtar seg å lede en mannlig gren av hennes orden. I årene som følger er han hennes nærmeste medarbeider.

Reformbevegelsen som Teresa og Johannes leder skaper sterke reaksjoner hos de etablerte lederne for karmelittordenen. I desember 1577 blir Johannes kidnappet og ført til Toledo. Etter tradisjonen gikk han barbeint i snøen over fjellene.

LES OGSÅ: Teresa av Ávila snakker om at sjelen er paradiset hvor Gud finner oss

I Toledo ble Johannes stengt inne i et lite rom helt nederst i borgmuren rundt byen. Det er fuktig og mørkt, han får lite mat og plages med forhør. Først i august året etter greier han å rømme.

De månedene han satt i mørket, opplevde han også et åndelig mørke, et forferdelig gudsfravær. Det er det han beskriver i diktet. Men i ettertid beskriver han sjelens mørke natt som en lykkelig natt, en natt Gud bruker til å utføre det verket han aldri kunne utrettet i lyset.

Johannes kom ikke tilbake til Toledo. Han grunnla flere klostre, men knyttet seg særlig til det i Segovia. Etter at Teresa var død, falt han i unåde hos ledelsen av ordenen og ble forvist til Andalusia, der han døde.

LES OGSÅ: «Mystikk» er ordet ingen skal begripe

Grekeren

Samme året som Johannes satt fengslet i Toledo, kom en mann fra Kreta til byen. Han kom fra Italia, hvor han blant annet hadde studert verkene til Michelangelo. Han ble kalt El Greco, grekeren, og etablerte seg som maler. Han hadde en unik stil, som vi i dag kan se i museet som er etablert i palasset der han bodde i Toledo.

Ironisk nok ble dette palasset bygd av Samuel Levy, en jøde som var finansminister for kongen på slutten av 1300-tallet. Kongen beskyldte ham for å gjemme unna penger, trolig for å få tak i pengene hans. Samuel ble torturert til døde. Kongen overtok palasset.

LES OGSÅ: Da mitt liv var som mørkest, fant jeg hjelpende hånd i Johannes av korset

Jødene og muslimene er forlengst borte fra Toledo. Men den spesielle kulturen som ble skapt av alle impulsene både fra dem og fra det bysantinske riket, gir byen en spesiell atmosfære. Den merkes når du vandrer i de bratte og smale brosteinslagte gatene. Det kan virke innestengt med de høye husmurene. Men plutselig åpner de seg mot en plass, en kirke eller en utsikt mot dalen og elva under.

Johannes av Korset og hans mørke opplevelser i byen nevnes ikke i turistguiden. Minnetavlen over diktet hans er heller ikke lett å finne. Men kanskje er det likevel det viktigste som er skapt i Toledo.

LES FLERE ARTIKLER I SPOR-SERIEN HER

---

Johannes av Korset

  • Juan de Yepes y Álvarez ble født i Fontiveres ved Avila i 1542
  • Uteksaminert fra Universitetet i Salamanca og ordinert til prest i 1567
  • Slutter seg til Teresa av Avilas uskodde karmelitter
  • I fangeskap i Toledo vinteren 1577-78 skriver han «Sjelens mørke natt».
  • Har også skrevet «Bestigningen av Berget Karmel» og «Åndelig sang».
  • Grunnlegger og leder klostre i Andalusia, senere i Segovia
  • Dør i 1591 i Ubeda. Begravet i Segovia
  • Helgenkåret i 1726

---

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje