De som dreper skolebarn

De er unge, de er hvite, de har problemer. Noen har en traumatisk oppvekst der de opplever mye vold. Andre har store, psykiske problem.

Dette er skoleangriperne.

Klokken 10.09 torsdag formiddag angrep Anton Lundin-Pettersson elever og lærere Kronan-skole i Trollhättan. Den 20 år gamle lærerassistenten Lavin Eskandar og den 17 år gamle eleven Ahmed Hassan ble drept. En elev og en lærer ligger alvorlig skadd på sykehus.

Bli berømt

Anton Lundin-Pettersson var motivert av hat og rasisme, konstaterte politiet mindre enn et døgn etter at han maskerte seg og hogg rundt seg med et sverd. 21-åringen har vist stor interesse for Hitler og Nazi-Tyskland på nettet.

Etter hvert vet vi ganske mye om de unge menn som angriper skoler. Et av flere fellestrekk er at de vil bli sett, de vil bli berømte. Den amerikanske psykologen Jonathan Fast kaller det «ceremonial violence» – «feiring» av vold for å få verdens oppmerksomhet.

– Å gjøre noe stort blir veldig viktig. Det gjelder for alle dem som utfører slike ugjerninger. Vi ser det også blant dem som angriper i kirker, kinoer og på arbeidsplasser, og vi så det samme ved Anders Behring Breivik, sier Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen.

Hun har satt seg inn i flere undersøkelser om skoleangriperne, blant annet studier av den amerikanske psykologen Peter Langman. I år har han publisert en bok der han går i dybden på 50 massakre fra 90-tallet og fram til i dag.

– Hvor viktig er det å vite hvem skoledreperne er?

– Det er sentralt for å kunne se tegnene og fange dem opp tidlig, sier Bjørnebekk.

LES OGSÅ: – To skoleangrep hindret i Norge

Angrep hyklerne

Det er ikke tilfeldig hvem som angripes. Ungdomsskoleelever angriper ofte skolen de selv går på. De står i kriser som har fått utvikle seg over tid. Dette fant forskere da de studerte angrepene på ungdomsskoler og videregående i USA og Europa.

Det kan være grupper ved en skole angriperne vil ta. På en skole i USA skulle en elev ta en bønnegruppe som han kalte hyklere.

Angrepene skjer heller ikke spontant. Vanligvis er de planlagt i god tid. Hjemme hos Anton Lundin-Pettersson fant politiet et avskjedsbrev der innholdet peker på at gjerningen var gjennomtenkt. Politiet omtaler det som «selvmordsbrev».

LES OGSÅ: Møt volden med klokskap!

Columbine

En av de mest omtalte massakrene skjedde på Columbine High School i april 1999 der to tenåringsgutter skjøt og drepte 13 mennesker og skadet 21. Episoden fikk forskere til å se grundig på fenomenet. Etterpå har antall angrep på videregående skoler sunket kraftig. En av grunnene var at man ble flinkere til å fange opp utsatte elever og sette inn forebyggende tiltak, forteller Bjørnebekk.

– Det er vanlig at angriperne lekker informasjon, på sosiale medier, eller med brev de skriver. Tidligere trodde man ikke at dette betydde så mye, men nå tar man det alvorlig. Elever som ikke kommer tilbake til vanlig følelsesnivå etter en krenkelse, får behandling som gjør at ikke hat og hevn får utvikle seg, sier Ragnhild Bjørnebekk.

De fleste angrep skjer nå mot høyskoler/college og universiteter. Blant disse studentene er det vanskeligere å forhindre volden. Man har mindre informasjon og det er vanskeligere å se faresignalene.

LES OGSÅ: Slik endret finnene skolene etter massakrene

Høyre-ekstreme

Anton Lundin-Pettersson tilhører en gruppe angripere som er vanskelig å gjøre noe med – de som ikke har noen tilknytning til skolen.

– Det ser ut som at det blir flere av disse, sier Bjørnebekk.

De har personlige eller politiske motiv. De er vanskelige å oppdage og er mer effektive i sin utførelse av volden. Angrepet er planlagt på en måte som gir mer skade på ofrene.

Rasisme og nazi-sympatier går igjen hos flere av voldsmennene. De to Columbine-angriperne var tydelig ideologisk motivert. Etter skolemassakren hadde de planer om å angripe et kjøpesenter. Målet var å endre samfunnet og politikken.

– De er ganske naive i sin politiske tenkning, det er en form for terrorangrep.

Lundin-Petterssons valg av ofre tyder på at også volden på Krona-skolen var politisk. De som ble angrepet var mørke i huden. Hvite ble ikke angrepet informerte politiet i går.

LES OGSÅ: Modig maur mot mørket

Mytene

De er ensomme ulver, mobbeofre og de går på medikamenter. Nei, dette er ikke fakta. Dette er mytene.

Inntrykket som fort ble skapt Anton Lundin-Pettersson er at han var en einstøing. Grundige studier viser at de planlegger angrepet alene, men de er ikke ensomme.

– Det kan være at de i en periode ikke har hatt venner, men som oftest har de hatt venner og et sosialt miljø, sier voldsforsker Bjørnebekk.

Noen er tilbakeholdne, tilsynelatende sjenerte, men kan ha kommet inn i rigide tankemønstre om hevn, og aksjoner.

I svært få tilfeller har de blitt mobbet. Tvert imot – det vanlige ved trekket til angriperne over 17 år er at de selv har vært mobbere.

LES OGSÅ: Et brutalt møte med maktpartiet Ap

Tre typer

Forsker Peter Langman har sett nærmere på noen av skoledrapsmennene. Han deler dem inn i tre kategorier: De traumatiserte, de psykotiske og de psykopatiske.

Få mennesker med slike diagnoser dreper vanligvis. Andre faktorer spiller inn. I en studie som FBI gjennomførte i 2000 fant de 47 ulike trekk som skoleangriperne hadde. Noe av det som gikk igjen var narsissisme, fremmedgjøring, dårlig sinnekontroll, fordommer, voldsfascinasjon, lavt selvbilde og manglende empati.

– Hvorfor blir noen unge menn voldelige?

– Det er typisk at de har høy aggressivitet. Den kan ha blitt undertrykket, spesielt hos dem som er traumatisert. Det kommer over et punkt der de tenker hevn på ulike måter. Psykopatene er de mest effektive i å planlegge og utøve volden, sier Bjørnebekk.

Følg oss på Facebook og Twitter!

USA og Kina

Drap på uskyldige elever og ansatte ved skoler blir likevel betraktet som et moderne fenomen. USA er landet der flest skoler har blitt angrepet, men også i Kina har det vært flere skoleangrep siden 2000.

I USA ser antallet ut til å har skutt i været de siste fem årene. Etter at 26 ble drept på Sandy Hook Elementary School i 2012, har USA opplevd 140 skyteepisoder på skoler, ifølge nettsiden til The Newyorker.