Ingen kommer unna politikken

– Vi har alltid pratet mye om bygdepolitikk her hjemme, sier Jan Birger Holth.

Skogsentreprenøren og andrekandidaten på listen til Kristelig Folkeparti i Rømskog fikler med mobiltelefonen. Av og til ringer han opp gutta i de store skogsmaskinene og spør hvordan det går med trefellingen i østfoldskogene.

På den mørkeblå t-skjorten hans står det åpenbare: «Je er rømsjing».

Faren Jan Holth lener seg fram og forsyner seg med et stykke av Verdens bestekaken til kona.

– Jo, vi har snakket mye, men det har vel aldri vært de store uenighetene, har det?

Både far og sønn har hatt en periode i kommune-styret for KrF. Faren på 70-tallet, sønnen nærmer seg slutten på sin første. Ragnhild Holth heller kaffe i krus det står «Rømskog I.L.» på og mimrer om gamle debatter rundt trebordet.

– Da Jan satt i kommunestyret, var jeg imot at det skulle bygges barnehage. Jeg mente at folk kunne være hjemme og passe ungene sjøl, sånn som jeg gjorde, sier hun.

[ LES MER OM VALGET HER ]

Prate om været

Nesten alle diskuterer politikk når valget nærmer seg. Hver fjerde velger gjør det daglig.

– Dette er en dagligdags sak, som mange nok deltar i uten at de tenker over at det er politikk de snakker om, sier Ragnar Waldahl, professor emeritus ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Siden 1969 har Det norske valgforskningsprogram ved hvert stortingsvalg spurt velgerne om hvor ofte de prater om politikk. Waldahl har analysert svarene gjennom 40 år, og funnet ut at ­politikkpraten rundt kjøkkenbordene, på arbeidsplassen og i fotballgarderoben ofte blir glemt når man forsøker å finne ut hva som gjør at vi stemmer som vi gjør.

– Skal du lese avisen eller se på valgsendingene på TV, må du ta initiativ. Men en politisk diskusjon kan du bli engasjert i fordi andre tar opp temaet. For mange er det like dagligdags som å diskutere været, sier Waldahl.

LES OGSÅ: Ber deg stemme på flyktningvennlige parti

Radio taper

TV er den aller viktigste politiske informasjonskilden for nordmenn. Like under finner vi samtalen med venner og bekjente, som er langt viktigere enn både lokalavisen og radio.

– Det er sånn at folk gjerne blir mer påvirket i situasjoner hvor man ikke er oppmerksom på at man blir påvirket. Når vi ser politikere på TV og i avisen, vet vi at de er ute etter stemmen vår. Men man tenker ikke over det på samme måte når man snakker med en nabo eller en arbeidskamerat – med mindre dette er en engasjert partitilhenger, sier Waldahl.

De siste årene har man også begynt å måle effekten av sosiale medier. Men selv om mange partier har begynt å bruke store summer på disse kanalene, er fasiten foreløpig at svært få bruker det som informasjonskilde.

– Det gjelder også yngre mennesker, sier Waldahl.

LES MER: Småpartiene vant siste partilederdebatt

Preke, preke, preke

Tilbake til Rømskog. Huset til Jan Birger Holth ligger midt mellom kirken og bedehuset. Og bortenfor der igjen, ligger bygdetunet Kurøen – eller «kørrøn», som det uttales her – bygdas samlingspunkt.

– Jeg kjenner jo alle. Så når jeg treffer dem på butikken og på bygdetunet blir det jo en del uformelle debatter, sier han.

Holth hopper inn i en grå varebil og kjører sørover for å inspisere­ et av arbeidslagene sine. Bortsett fra noen år på jordbruksskolen Tomb i Råde og ett år i militæret, har 47-åringen bodd på grensen til Sverige hele livet. Som 21-åring startet han bedriften Holth Skogsdrift – en av fylkets største i dag.

Han stopper ved en nyryddet lysning. Langs den gylne åkeren kjører en grønn skogsmaskin. Den fester grepet om en gran, kutter ved roten og sender treet rett i bakken på få sekunder.

Fører Josef Knutsson er svensk, og blant de få som slipper unna sjefens politikkprat. Holth er mest interessert i lokale spørsmål.

– Jeg snakker om politikk hele tiden, jeg. Valgkampen begynte jeg med allerede i vinter. Jeg tror at den politiske praten er med på å påvirke hva folk stemmer, sier han.

Før årets valg går praten om politikken høyt blant de 680 innbyggerne i en av Norges minste kommuner. Det store temaet er kommunereformen. KrF er åpne for å snakke med nabokommunene, mens Senterpartiet er imot. Det siste partiet som stiller til valg, Arbeiderpartiet, har ikke bestemt seg.

– For første gang på lang tid har vi politiske motsetninger før et valg. Det engasjerer bygda, sier skogsentreprenøren og kommunepolitikeren.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Diskusjonsglad

Hva du stemmer på, sier også noe om hvor ofte du prater politikk. De siste 40 årene viser systematiske forskjeller mellom de ulike partienes velgere. Og det er velgerne til ­Sosialistisk Venstreparti (SV) som diskuterer mest.

– Det kan være flere grunner til dette, men det har nok vært viktig at partiet har vært et lite ­opposisjonsparti. Dessuten har de mange velgere med høy utdanning, sier Waldahl.

Selv om SV-velgerne fortsatt er de mest pratsomme, har forspranget på de andre partiene blitt mindre de siste årene. Waldahl tror det kan tyde på at partiet er i ferd med å bli et mer normalt parti etter regjeringsdeltakelsen.

På bunnen ligger Kristelig Folkeparti (KrF).

– Kristelig Folkeparti har en del eldre velgere, og et flertall av kvinner. Eldre velgere er de som diskuterer minst, og kvinner diskuterer mindre enn menn. Så KrF har et sosioøkonomisk segment som trekker ned, sier forskeren.

– Hva slags diskusjonsdeltaker er best for et parti?

– En som har stor omgangskrets og ferdes i forskjellige miljøer. En diskusjonsglad KrF-velger som bare beveger seg i kristelige miljøer, ender opp med bare å diskutere med sine egne. Men han har en stor krets av naboer og sambygdinger og fremstår som kunnskapsrik og troverdig – uten å bli en ensidig partitilhenger – kan man overbevise andre velgere, sier Waldahl.

SE VIDEO: Dette mener lokalpolitikere

Syngende politikere

Mens midnattssola skinner uavbrutt ute, er det mørkt på puben Kroa i Longyearbyen på Svalbard. Møblene ser ut som de er laget av drivved og på veggene henger oppspente selskinn. Rundt et bord sitter fire politikere – eller skal vi kanskje si fire sangere?

I verdens nordligste familiesamfunn kjemper kun Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne om makten. Det pussige er at alle de fire partilederne er medlemmer av samme kor. Hver torsdag møtes Store Norske Mandskor etter øvelsen for å drikke øl, prate og diskutere politikk.

– Vi mangler noen fra KrF. Ja, og så Senterpartiet, da, sier Kjetil Figenschou, førstebass og leder for Svalbard Høyre.

– Det er fordi vi ikke har fanesaken ulv på Svalbard, sier Atle Kjartan Husby, andrebass og primus motor for å stille med liste for partiet Rødt. De manglet ett navn for å få det til. Til intervjuet stiller han som stand in for Venstre-leder Oddmund Rønning, som ikke kunne komme.

– Vi i Arbeiderpartiet sier i alle fall ja til isbjørn, sier Øyvind Snibsøer, andrebass og leder for Svalbard Arbeiderparti.

Korets dirigent er Espen Klungseth Rotevatn, partileder i Miljøpartiet De Grønne. Mer om ham senere.

Kamerater!

Blant de rundt 20 aktive sangerne i koret er det få som ikke har en politisk tilhørighet. Men det er først de siste årene at det politiske ­engasjementet har blitt så stort at de spøker med å danne «Tverrpolitisk mannskorliste» til neste lokalvalg.

– Jeg har alltid sett på koret som en trygg arbeiderbastion. Nå må jeg vel kanskje revurdere det synspunktet, sier Snibsøer.

Det klirrer i glass. Servitøren kommer og spør om karene vil ha en ny runde. Ingen protesterer på det.

Koret springer ut av gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani. I tillegg til en rekke drikkeviser, står mange gamle arbeidersanger på repertoaret. Høyre-leder Figenschou bedyrer at det ikke er noe problem å synge med sine «kamerater».

– Noen synes det er fornøyelig at jeg synger disse sangene, men det plager ikke meg, sier Figenschou.

– Men får du ikke en indre glede­ av det? Rykker det ikke litt i deg? Det gjør det hos meg! sier Snibsøer.

– Nei, det er temmelig følelsesløst, svarer høyremannen.

Noen ganger går bølgene høyt utover natten etter øvelsene.

– Vi slenger en del dritt, men det går fredelig for seg. Snibsøer slår meg ikke engang når jeg sier at sosialdemokratiet er roten til alt ondt, sier Husby.

Til tross for mange ulike partier, er sangerne rørende enige om mye. – Vi er et speilbilde av Longyearbyen der det hersker mye enighet. Vi har ikke ansvar for vei, sykehus eller skole. Det er det staten som har. Og ikke skal vi slå oss sammen med Barentsburg heller, sier Snibsøer og viser til den russiske «nabobygda».

– Forsøker du å omvende ­sangervennene, Figenschou?

– Nei, det vil jeg aldri forsøke. De har gjort seg opp en mening og det skal man respektere. Det er så mange andre plasser man kan hente stemmer enn her.

LES MER: KrF er joker i storkommune

Hjem til svigermor

I en ganske uhøytidlig spørreundersøkelse på datingsiden Møteplassen.no svarer 49 prosent at det ikke er OK å snakke om politikk på første stevnemøte. Men er det OK å snakke politikk med svigermor når du er med kjæresten hjem?

Det synes Espen Klungseth ­Rotevatn. I fjor giftet han seg med kjæresten Maria og fikk svigermor Anne Lise Klungseth Sandvik på kjøpet. Han er leder for Miljøpartiet De Grønne Svalbard, dirigent i Store Norske Mandskor og ivrer for å legge ned kulldrifta. Hun har bodd i Longyearbyen i 40 år og har et bankende hjerte for det sorte gullet i fjellene på Svalbard.

Det endte med en offentlig debatt i lokalavisa Svalbardposten i fjor om klimaendringer, kull og miljø, noe som fikk mange til å lure på hvordan søndagsmiddagene forløper seg i familien.

– Vi ryker ikke i så mange diskusjoner som folk tror. Det er mest godslige stikk, sier Rotevatn, som for tiden er hjemme i pappapermisjon med sønnen Felix.

– Har du tro på at du kan ­endre hennes standpunkt?

– Ja, jeg har det. For vi har et verdigrunnlag som er ganske likt ellers. Vi er kristne og opptatt av solidaritet med de som ikke har det så godt. Hun er etterkrigsbarn som ikke kaster noe mat, som kildesorterer og har lavt forbruk. Dette er jo i tråd med den grønne tanken.

– Hvorfor er det viktig for deg at hun endrer mening?

– Fordi hun er en sta type med et fantastisk engasjement, og hadde vært veldig bra å ha med på laget.

Seig materie

Svigermor er på ferie på fastlandet når vi besøker Longyearbyen, men leverer noen klare meldinger over telefon:

– Jeg er glad for at Espen har sine egne meninger og har meningers mot. Noksagter har jeg aldri hatt sans for. Men det blir en del vennskapelige stikk og godmodig terging, sier Klungseth.

Svigersønnens ønske om å kutte ut kulldriften på Svalbard kaller hun «symbolpolitikk», og Klungseth har ikke tro på at han skal klare å endre hennes standpunkt.

– Han prøver å overbevise sin gamle svigermor, men da har han kommet ut for en seig materie. Men han skal ha for at han prøver!

– Hva sier datteren din, som også er Rotevatns kone?

– Hun har lært seg å sitte stille­ i båten. Men noen ganger har hun hørt seg lei på oss og utbryter «dokker to, altså!». Jeg tror at hun innerst inne holder med meg. Det tror Espen også, sier Klungseth og ler.

– Går diskusjonene noen ganger utover husfreden?

– Er du på styr? Nei, det skulle tatt seg ut. Hvis vi begynner å bli irritert på hverandre, legger vi heller ballen død.

De tause kvinnene

Det er altså sånn at nesten alle diskuterer politikk når valget nærmer seg. Men ikke alle. Kvinner med asiatisk bakgrunn har den laveste valgdeltakelsen i Norge.

På en kafé på Oslo S sitter ­Angela Trang Nguyen (26) og Martin Hoang Nguyen (23). De er ikke i slekt, men har begge vokst opp i tradisjonelle, vietnamesiske ­familier i hovedstaden.

– Historien vår burde tilsi at vi var mer engasjerte, siden vi kom til Norge på grunn av Vietnam-krigen. Men vi snakket aldri om politikk hjemme, sier Angela Trang Nguyen.

Hun tror det er på grunn av ­familiekulturen de har med seg.

– Den er veldig hierarkisk. Far bestemmer mye, og vi andre har ikke så mye å si. Da blir det ikke sånn at man bidrar med ideer og meninger. Vi følger bare ordre.

I 2009 var det kun 36 prosent av de med vietnamesisk bakgrunn i Norge som stemte. På grunn av den lave valgdeltakelsen ble det startet et nettverk av norsk-vietnamesere for å gjøre­ noe med det. Martin Hoang Nguyen, som studerer økonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, har vært med de siste to årene.

– Vi diskuterte heller aldri ­politikk hjemme. Men blant vennene mine på skolen snakker vi mye om politikk, spesielt den økonomiske delen av det. Blant mine vietnamesiske venner er det ingenting. De kjeder seg hvis jeg begynner å snakke om det, sier han.

Statistikken tilsier at Angela Trang Ngyen er en av dem som gjesper av politiske temaer. Men på videregående begynte hun å interessere seg for politikk ­etter å ha hatt samfunnsfag som valgfag.

– Da jeg ble myndig, leste jeg igjennom alle partiprogrammene.­ Etterpå fortalte jeg familien min hva de skulle stemme på. De visste ingenting om hva partiet sto for, men fulgte det jeg sa, sier hun og ler.

Nå har hun akkurat avsluttet en mastergrad i internasjonal sikkerhet – en utdannelse foreldrene bare ristet på hodet av.

– For dem handler det om å få seg en jobb og ha mat på bordet. Politikk blir langt unna det de oppfatter som viktig og hva de tror de kan være med og påvirke, sier Nguyen.

– Hva skal til for at også kvinner med din bakgrunn skal diskutere politikk?

– Det skal nok mye til. For det første er politikk vanskelig å forstå, for det andre er det få saker vi interesserer oss for, og for det tredje er det ingen vietnamesere i norsk politikk. Blant vennene mine snakker vi for det meste om koreansk musikk, ikke om Høyre og AP, sier hun.

Som i 70

Det hevdes av og til at vi har det så godt her i landet at vi ikke lenger bryr oss om politikken. Det er feil, mener forsker Ragnar Waldahl. Ifølge statistikken har andelen som diskuterer politikk nesten ikke endret seg de siste 40 årene. Diskusjonsiveren i Norge i dag er ganske likt som det var på begynnelsen av 70-tallet.

– Det er bare små endringer selv om vi som folk er blitt bedre utdannet og rikere, samt at sosiale medier har kommet til. Det er interessant, sier forskeren.

Rømskog/Longyearbyen/Oslo