Rektor snudde etter skolelagsnekt

– Jeg ser en økende trend der rektorer begrunner skolelagsnekt med at religionsutøvelse ikke hører hjemme i skolen, sier Karl Johan Kjøde, generalsekretær i den kristne elev- og studentorganisasjonen Laget NKSS.

Laget kan se tilbake på et år der etablering av kristne skolelag har møtt motbør flere steder. I vår fikk den såkalte «bollenekten» på Tonstad skule i Sirdal mye oppmerksomhet. Først nektet skoleledelsen i kommunen servering av boller på skolelagsmøter, fordi det kunne «lokke» andre ungdommer til å delta, men senere ombestemte de seg.

– Etter Sirdal-saken hadde vi en rolig periode, men i høst har det tiltatt med rektorer som nekter skolelagsmøter, forteller Kjøde.

Han forteller at Laget har fem pågående saker i fire fylker der rektorer ikke vil legge til rette for at kristne skolelag kan møtes i skoletiden. At dette ofte begrunnes med at «kristen aktivitet ikke skal skje på skolen», bekymrer Kjøde.

– Da formidler man til elevene at troen deres er et problem. De unge står i fare for å tenke at troen deres må gjemmes vekk i skolen.

Ombestemte seg

Da en elevgruppe ved Borg videregående skole ønsket å starte skolelag tidligere i høst, henvendte de seg til rektoren på skolen. Han avviste forespørselen med følgende begrunnelse: «Religionsutøvelse er en privat sak som vi tenker at hører til i fritiden til den enkelte.»

I et tilsvar til rektoren henviste Kjøde til et rundskriv fra Kunnskaps- og integreringsministeren og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fra 2018. Hen oppfordret de alle kommuner og fylkeskommuner til å gi barne- og ungdomsorganisasjoner tilgang til skolelokaler. Laget er en del av LNU.

Nå har rektoren på Borg, Edvard Odberg, ombestemt seg. Han erkjenner at han burde brukt mer tid på å reflektere rundt spørsmålet før han sa nei til elevene.

– Det var vanskelig å tilrettelegge praktisk. Dessuten ble forespørselen møtt med ulike holdninger blant kolleger. Istedenfor å snakke ordentlig med elevene, gikk jeg for fort fram, sier Odberg.

Som rektor vil han i utgangspunktet si ja til forespørsler når de kan og nei når de må.

– Dette var ikke noe vi definitivt måtte si nei til, og da ble det lett for meg å si ja, sier rektoren om den nye avgjørelsen.

Han sier at den første begrunnelsen hans var uheldig.

– Man kunne forstå den som at elever ikke skal få si og mene noe om troen sin i det offentlige rom på skolen. Det var ikke min intensjon, og jeg har beklaget, sier rektoren.

Overrasket

Kjøde er overrasket over at rektoren snudde så fort som han gjorde.

– Når rektorer nekter skolelag, blir det som regel omgjort. Men vanligvis skjer det ikke før vi anker til en høyere instans, sier han.

Kjøde tror ikke rektorer ønsker å fortelle elever at troen deres er et problem på skolen. Når rektorer sier nei til forespørsler om skolelag, handler det ofte om at de vil begrense bestemte trospraksiser i skolen, ifølge han.

– Kan det være et poeng at ikke alle trospraksiser trenger å være del av skolehverdagen?

– Ja, men samtidig er det er et viktig grunnprinsipp at elevfrivilligheten er åpen for alle. Jeg kan forstå at trosaktiviteter som krever faste installasjoner er krevende, slik som egne bønnerom. Men det blir problematisk dersom man begrenser hva man skal snakke om på skolen, sier Kjøde.

– Det er mange livssynsgrupper å ta hensyn til på skoler. Kan du forstå at rektorer synes dette med skolelagsvirksomhet er en vanskelig problemstilling?

– Jeg kan forstå at rektorer må tenke seg godt om fordi skolelag kan utløse følelser, reaksjoner og misforståelser på skolen. For noen kan det virke enklere å la det være for å unngå trøbbel. Men heller enn å frykte det som kan oppstå, bør rektorer se det som en ressurs at elever tar initiativ til å være åpne om troen sin. En slik åpenhet kan også avvæpne de spenninger som ligger i uenighet om livssyn.

LES OGSÅ:

[ Til Helhet legges ikke ned – Laget trekker seg ut ]

[ – Homodebatten gjør det vanskeligere å være kristen ]

[ Tusenvis av ungdommer flytter denne uken til større steder for å starte studentlivet. Flertallet vegrer seg for å snakke om den ]

---

Laget

• Laget er en forkortelse for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS).
• De har omtrent 200 lag fordelt på ungdomsskoler, videregående skoler og studiesteder.
• Rundt 4000 medlemmer.
• Internasjonalt er de en del av bevegelsen IFES (International Fellowship of Evangelical Students) med arbeid i mer enn 160 land mer enn 500 000 medlemmer.

---