Kirke

– Homodebatten gjør det vanskeligere å være kristen

Ungdomsorganisasjonen Laget har fått flere tilbakemeldinger de siste månedene om at det er blitt tøffere å snakke om sin kristne tro. BI-student Jeanette Merkesdal er en av dem.

– Som følge av disse debattene, må jeg ta en kamp jeg ikke hadde trengt å ta, sier Jeanette Merkesdal, student ved Handelshøyskolen BI.

Da Vårt Land traff Merkesdal i høst snakket hun om utfordringene unge kristne støter på i møte med høyere utdanning. Siden den gang har både den interne striden i Kristen Idrettskontakt (KRIK) angående homofilt samliv og debatten rundt et forbud mot «homoterapi» preget offentligheten.

Merkesdal mener at det skarpe debattklimaet er med på å gjøre hverdagen vanskeligere for unge kristne studenter.

Hun har flere studievenner som respekterer hennes kristne tro. Men fordommer mot kristne er likevel en del av hverdagen som student:

– Folk som ikke kjenner meg, som jeg for eksempel har møtt på fest, har ofte fordommer mot kristne. Da blir det gjerne en veldig rar stemning, forteller hun.

Lite å gjøre

Studenten opplever at ikke-kristne generelt blir «veldig kritiske» til kristendommen når intern strid i kristne organisasjoner eller trossamfunn havner i offentlighetens søkelys. Merkesdal nevner striden innad i KRIK som et eksempel.

– Ikke-kristne tar ofte sakene ut av kontekst og sier ting som: «Skal ikke alle kristne være gode?», sier hun.

Merkesdal mener at den skarpe tonen i debattene tvinger unge til å ta standpunkt de i utgangspunktet ikke har en mening om.

– Da er det lett å begynne å tvile når alle andre har en mening.

– Kunne man gjort noe for å motvirke fordommene?

– Det er ikke så mye å gjøre. Fordommene er skapt av media og folk som har uttalt seg, og dette får følger for oss unge kristne, mener hun.

Nøytralitet

Karl-Johan Kjøde, leder for den kristne ungdomsorganisasjonen Laget, forteller at de er blitt kontaktet av flere unge kristne de siste månedene som opplever det samme som Merkesdal.

– Den tilspissede debatten har gjort at flere gir oss tilbakemelding om at det er tøft å snakke om sin kristne tro, sier Kjøde.

Han tror det koster mer å snakke om sin tro nå enn før.

– Nøytralitetsbegrepet skyves foran det sekulære synet. Dette fører til at dersom du representerer et kristent livssyn, kommer du ikke fra et nøytralt standpunkt, sier han.

– Glemmer samfunnsdebattantene, kristne så vel som ikke-kristne, at man kan være med på å gjøre hverdagen vanskeligere for unge kristne?

– Vi må ha en samfunnsdebatt der det er rom for kritiske ytringer. At det finnes en ung generasjon som ikke er vant til denne meningsutvekslingen og at dette går på identiteten løs viser at vi har mislyktes i å lage et godt debattklima. Dette er alles ansvar, sier han.

Kjøde forteller at flere studentorganisasjoner har trukket tilbake støtten til studentlag tilknyttet Laget.

– Begrunnelsen er at de er tilnyttet en organisasjon med et verdigrunnlag. Men jeg tror vi mister støtten fordi vi har et klassisk syn på ekteskapet, sier han.

Vil aldri bli enige

Merkesdal mener at debattene mellom kristne og ikke-kristne mangler åpenhet og gjensidig respekt.

– Man diskuterer ikke med åpent sinn og derfor vil ikke-troende og troende aldri bli enige. Da må man kanskje endre tankegangen, man har ikke alltid rett, sier hun.

Det er mulig å ordlegge seg annerledes, mener hun, slik at ikke-troende ikke føler seg presset og isteden opplever kristne som omsorgsfulle.

– Man kan for eksempel si: Kan jeg be for deg? istedenfor «Jeg ska be for deg». For da viser man at det er helt frivillig, sier hun.

LES MER: Tusenvis av ungdommer flytter denne uken til større steder for å starte studentlivet. Flertallet vegrer seg for å snakke om den.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke