Be for fangene

Kari Hilde French

Pårørende

Åpent brev til Kirkerådet, Den norske kirkes biskoper, Liturgikommisjonen og mine medvandrere på troens vei.

Forbønn for fanger

Jeg er takknemlig for innlegget til fengselsprest Stein Rune Ottesen i Vårt Land. Han påpeker noe som har forundret meg en tid. Heller ikke i min lokale menighet har jeg hørt fanger bli nevnt under kirkens forbønn på en lang stund. Først tenkte jeg at det kom av at jeg ikke hørte alt som ble bedt, men etter hvert gikk det opp for meg at Den norske kirke faktisk har sluttet å be for fanger, med unntak av i fredslitaniet. Hvorfor forstår jeg ikke. Er dette et bevisst valg eller en forglemmelse, undrer jeg, i likhet med Stein Rune Ottesen.

100 millioner mennesker

Det sitter over 10 millioner fanger i fengsel på verdensbasis. Av disse sitter rundt 6000 i norske fengsler eller er i åpen soning (tall fra 2017). Legger man til pårørende, og alle som arbeider ved fengselsinstitusjonene eller ved andre institusjoner som tilbyr fanger hjelp, utgjør dette en meget stor gruppe mennesker. Minst 100 millioner.

Som pårørende og venn har jeg hatt kontakt med fanger i mange år både i DRC Kongo og i et land i Europa. Jeg får informasjon fra f. eks organisasjoner som Reprieve UK om fangers situasjon verden over. Da jeg for mange år siden arbeidet i Afghanistan besøkte jeg fanger der. Jeg kjenner derfor litt til fangers og deres pårørendes situasjon.

I en periode hadde vi en vikarprest i min lokale kirke. Som pårørende opplevde jeg det som svært trøstefullt når han inkluderte min sønn Joshua og Tjostolv Moland, så lenge han levde, i kirkens forbønn. Pårørende bærer på en skjult sorg. Mange kjenner også på skam. Derfor er det en trøst å vite at kirken husker «deres fanger», selv om alle andre skulle glemme dem.

LES OGSÅ: Overgrepsdømt ble brukt som frivillig kirketjener. – Vi kan ikke være en kirke kun for de plettfrie

Alle fortjener bønn

Vi kan da ikke be for kriminelle som med rette sitter i fengsel, innvender noen. Jo, hvorfor skulle vi ikke det? Trenger ikke de innsatte, uansett hva de har gjort seg skyldige i, forbønn? Enten det er hjelp til få skikk på livet, eller for beskyttelse fra vold, eller fra korona som nå herjer og gjør mange fanger redde. Eller... Og slik kunne jeg fortsatt.

Enten det er for å bli samfunnsnyttige borgere igjen, for beskyttelse fra vold, fra korona som nå herjer og gjør mange fanger redde. En av dem jeg kjenner, sitter i isolasjon 23 timer i døgnet, på grunn av koronafaren. For ham er tanken på selvmord sterk. I mange land sitter det også samvittighetsfanger og barnefanger. Mange sitter uskyldig fengslet og utsettes for alvorlig mishandling og tortur. Det sitter også mange glemte fanger rundt i verden.

Jesus og fangene

Det står mye i vår hellige skrift om fanger og fangenskap, både i Det gamle og Det nye testamentet. I en tekst fra Matt. 25 kommer Jesus med en rekke eksempler på dem han kaller de rettferdige. Det er dem som hjelper de sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og fanger. Jesus identifiserer seg så sterkt med mennesket i dets ulike situasjoner at han til og med sier i vers 36: «Jeg var i fengsel og dere kom til meg». Vi kan ta et eksempel til fra Hebreerbrevet 3:3. «Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet».

Enten fangene er skyldige eller uskyldige så trenger de som gruppe at vi husker på dem, at vi har omsorg for dem og ber for dem. Jeg håper og ber om at de som er ansvarlige for liturgien i Den norske kirke snarest tar inn igjen forbønn for fanger i liturgien vår.

LES MER:

• Tidligere Knutby-pastor Peter Gembäck ber om tilgivelse med ny bok

• Fengslet menneskerettighetsadvokat får Stefanusprisen

• Kristen pakistaner frikjent etter seks år i fengsel - slipper dødsstraff for blasfemi

• Menigheter ber ikke om politiattest: Ubehagelig å spørre om, sier ungdomsarbeider

---