Nyheter

Overgrepsdømt ble brukt som frivillig kirketjener

Kirkevergen som engasjerte ham, mener saken reiser et ­prinsipielt spørsmål: – For kirken som diakonal organisasjon vil det alltid være en avveining: På hvilken måte skal mennesker som har en dom på seg kunne brukes i tjeneste seinere i livet?

– For oss har det vært krevende å bli koblet til denne saken. Overgrep mot forsvarsløse barn er en avskyelig handling. Den tiltalte har ikke begått overgrep i vår sammenheng. Han har heller ikke vært ansatt som kirketjener, men har vært en frivillig med svært avgrensede oppgaver.

Det sier kirkevergen i prostiet der en overgrepstiltalt mann i 50-årene har vært frivillig i en av kirkene i flere år, fram til i fjor høst. Denne uken foregikk rettsaken mot mannen som er tiltalt for å ha bestilt overgrep mot barn på Filippinene. Påtalemyndigheten mener at 56-åringen avtalte med personer på Filippinene at overgrepet skulle sendes direkte slik at han kunne se det. Handlingene ble ikke gjennomført, men han er tiltalt for medvirkning til forsøk på overgrep, skriver Stavanger Aftenblad. Under rettssaken, som ble avsluttet onsdag, nektet den tiltalte for å ha bestilt overgrep.

– Det er et punkt han har nektet da han hevder han ikke har begått det, sier Arvid Sjødin, den tiltaltes forsvarer.

Ble overrasket

Ifølge avisen ble den tiltalte dømt i 2000 for liknende forhold. Han fikk da tre års fengsel og fem års sikring for å ha forgrepet seg på fire barn som han var barnevakt for. I 2012 ble han løslatt fra Ila fengsel og forvaringsanstalt på grunn av en glipp, ifølge statsadvokat Thale Thomseth.

Denne dommen var kirkevergen uvitende om da vedkommende ble engasjert som frivillig kirketjener i den aktuelle menigheten i Rogaland for om lag fire år siden.

– Han kom inn i frivillig tjeneste gjennom en prest som ville hjelpe ham med å komme tilbake i aktivitet. At han ble frivillig hos oss, handlet først og fremst om at vi ønsket å bidra med rehabilitering og gi ham en mening i hverdagen, sier kirkevergen.

Hva han trengte rehabilitering for, kom først fram «etter en tid». Da fortalte mannen selv om dommen fra 2000.

– Vi ble veldig overrasket. Det førte til at sokneprest, daglig leder og jeg ga ham klare forholdsregler. Han skulle ikke ha noe som helst med barn å gjøre. For eksempel fikk han ikke tilgang til menighetshuset på tidspunkter hvor det var barn til stede, men han fikk lov til å være med på gudstjeneste som frivillig, sier kirkevergen, som understreker at mannen heller ikke tidligere hadde hatt oppgaver som innebar kontakt med barn.

Fellesrådet har klare regler på at frivillige som jobber med barn og unge må fremvise politiattest. Kirkevergen er usikker på om den overgrepstiltalte la fram politiattest for menigheten da han ble frivillig. Han vet heller ikke om presten som satte menigheten i kontakt med vedkommende, visste om overgrepsdommen.

'Som kirke skal man gi folk en sjanse'

Under rettsaken på onsdag kom det fram at den tiltalte har diagnosen pedofil. I tillegg har han en dyssosial personlighetsforstyrrelse, og han er lettere psykisk utviklingshemmet, skriver Aftenbladet.

I etterpåklokskapens lys sier kirkevergen at de trolig ikke ville engasjert vedkommende dersom de hadde sittet med informasjonen de har i dag.

– I dette tilfellet ville det vært så mange varsellamper at det ikke hadde vært aktuelt.

Samtidig mener kirkevergen at saken reiser et prinsipielt spørsmål:

– For kirken som diakonal organisasjon vil det alltid være en avveining: På hvilken måte skal mennesker som har en dom på seg kunne brukes i tjeneste seinere i livet? Man skal selvfølgelig ikke sette en som er tatt for underslag til å være kasserer, eller en som er dømt for overgrep til å jobbe med barn og ungdom, men som kirke skal man gi folk en sjanse, sier kirkevergen.

– Kan kirken bli litt naiv i møte med mennesker med utfordringer og gi dem sjanser som de ikke ville fått andre steder?

– Ja, det er mulig at tillit kan misbrukes. Samtidig kan vi ikke være en kirke kun for de plettfrie.

– Kan ikke sjekke alle frivillige

– Vil dere gjøre en grundigere sjekk av frivillige i framtiden?

– Vi har en policy på at de som skal jobbe med barn og unge skal ha politiattest. Selv om vedkommende ikke jobbet med denne gruppen, gir saken en påminner om viktigheten av denne retningslinjen. Vi vil nok aldri klare i framtiden å gå inn i strafferegisteret og sjekke frivillige som har oppgaver utover dette, men vi vil være ekstra observante.

– Hvordan er menigheten og bispedømmet preget av hendelsen nå?

Det er begrenset hvor kjent dette er i miljøet, så langt jeg kjenner til. Han var en av veldig mange frivillige i vår sammenheng.

Da politiet pågrep den overgrepstiltalte mannen i september i fjor, fant de store mengder overgrepsmateriale i form av mange tusen bilder, filmer og også tekster som skildrer seksuelle overgrep mot barn hjemme hos mannen, har Aftenbladet tidligere omtalt. Den tiltalte erkjenner å lastet ned og oppbevart bilder som er straffbare, sier den tiltaltes forsvarer Arvid Sjødin.

LES MER:

Menigheter ber ikke om politiattest: Ubehagelig å spørre om, sier ungdomsarbeider

KRIK skeptisk til obligatorisk politiattest

Redd Barna mener KRIK tar feil: – Politiattest bør være en selvfølge, i tillegg til andre tiltak

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Eira Lie Jor

Eira Lie Jor

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter