Kan gjenforenes etter over 100 år

– Vi er like og står hverandre nært. Nå vil vi stå sammen som pinsekarismatiske kristne i en krevende og utfordrende tid, sier Kjell Ohldieck, som er leder for Misjons- og hjemmeutvalget i De frie evangeliske forsamlinger (DFEF).

Teologisk er det lite som skiller dem fra hverandre. Likevel har Pinsebevegelsen og DFEF – også kalt «De frie venner» - vært adskilt i over 100 år. Når delegater fra DFEFs 65 menigheter samles til landsmøte 12. juli skal det stemmes over et tettere samarbeid. Etter en tre års prøveperiode kan det ende med full sammenslåing.

– Dette er historisk. De frie venner har vært like mye pinsevenner som Pinsebevegelsen. Nå håper vi å ha større kraft sammen for å nå nye mennesker og være synlige i samfunnet, sier Sigmund Kristoffersen, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

LES OGSÅ: Kraftige kutt i «De frie venner»

Samordner administrasjoner

Selv om prøveperioden betegnes som et «tettere samarbeid», vil det i praksis innebære at lokalmenigheter i DFEF behandles på lik linje med menigheter i Pinsebevegelsen. Forslaget på bordet sier blant annet at de får tilgang på alle nettverk og ressurser i Pinsebevegelsen, samt full stemmerett på årsmøtekonferansen. Den nasjonale administrasjonen til DFEF samordnes med Pinsebevegelsens så langt det lar seg gjøre.

Mot slutten av prøveperioden vil ordningen evalueres før en endelig beslutning om sammenslåing tas.

– Vi tror det er fornuftig å bruke tid på prosessen og ha en prøveperiode. Bevegelsen vår er over 100 år gammel og mange har sine røtter og nettverk i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Vi ønsker å behandle saken på en respektfull måte så ingen føler seg overkjørt, sier Ohldieck.

Både i DFEF og Pinsebevegelsen er den enkelte lokalmenighet selvstendig og fri. Ohldieck understreker at samarbeidet ikke vil føre til overstyring av menigheter på lokalt plan.

– Både DFEF og Pinsebevegelsen er tydelige på de lokale menigheters selvstendighet og frihet, sier Ohldieck.

LES OGSÅ: Ny lederduo i Pinsebevegelsen

Historisk uenighet

Forholdet mellom Pinsebevegelsen og De frie venner har vært preget av splittelse og uenighet. Dette går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Pinselederen T.B. Barratt samarbeidet tett med Erik Andersen Nordquelle, lederen for bevegelsen som senere ble kjent som De frie venner. Begge var del av den såkalte pinsevekkelsen, der mennesker strømmet til karismatiske kristne møter for å oppleve dåp i Den hellige ånd, tungetale og helbredelse. Fra 1910 ble forholdet mellom kristenlederne gradvis dårligere helt til de brøt med hverandre noen år senere. Uenighetene handlet om ulikt syn på organisasjonsstruktur og forholdet mellom åndsdåp og tungetale.

– Etter dette ble menigheter splittet og det var kamp om lokaler. Mange opplevde sår som den eldste generasjonen frie venner fremdeles kan slite med. Ellers har det vært vekslende samarbeid lokalt. Noen steder har samarbeidet vært godt og tett, andre steder har det ikke vært like naturlig.

I 2014 utarbeidet representanter fra Pinsebevegelsen og DFEF en felles uttalelse angående fortiden og fremtiden til bevegelsene. Denne konkluderte med følgende:

«De frie venner og Pinsebevegelsen har en felles historie og et felles utgangspunkt. Når vi ser på bevegelsene i dag kan man lure på om det virkelig var nødvendig med delingen av Frie venner og pinsevenner.»

– Er det noen teologiske forskjeller i dag?

– Ulikhetene er nok større internt i bevegelsene enn bevegelsene i mellom. Historisk er det noen forskjeller, men i dag opplever vi ikke at dette er reelle utfordringer, sier Ohldieck.

LES OGSÅ: Han brakte pinsevekkelsen til Norge. Mange mente møtene hans var av 'djevelens ånd'

Norges Kristne Råd

En av innvendingene mot å bli med i Pinsebevegelsen har vært forholdet til Norges Kristne Råd (NKR). Mens Pinsebevegelsen lenge har vært medlem av det økumeniske samarbeidsorganet, har DFEF avslått invitasjonen til medlemskap.

– Da vedtaket ble gjort var DFEF tydelige på at de ønsket å stå utenfor. Noen synes det er vanskelig å samarbeide med kirkesamfunn som står langt fra oss på enkelte teologiske områder, slik som katolske og ortodokse kirkesamfunn. Andre ser mer pragmatisk på det og tenker at NKR taler felleskristenhetens sak i Norge.

– Å bli med i Pinsebevegelsen betyr vel i praksis at dere også blir med i Norges Kristne Råd?

– Ja, men det påvirker ikke vårt teologiske ståsted. NKR ivaretar først og fremst medlemmenes felles interesser, juridisk og forvaltningsmessige spørsmål overfor det offentlige.

Lavere kostnader

For DFEF kan økonomi være én av fordelene med en sammenslåing. For å dekke kostnader til administrasjon av misjonsvirksomhet og annet fellesarbeid, oppfordres DFEFs menigheter til å betale 400 kroner per medlem hvert år. At flere menigheter ikke bidrar til felleskassen har ført til flere nedskjæringer i administrasjonen. I Pinsebevegelsen koster fellesarbeidet langt mindre. Her oppfordres menighetene til å betale 73 kroner per medlem til Pinsebevegelsens administrasjon og et tilsvarende beløp til Pinsemisjonen.

– Kan det være økonomisk gunstig for lokalmenighetene i DFEF å bli med i Pinsebevegelsen?

– Målet er at vi får en mer effektiv administrasjon og kan kutte kostnader. På sikt håper vi dette kan redusere menighetenes kostnader inn til fellesskapet, sier Ohldieck.

Barne- og ungdomsorganisasjoner

Mens det er foreslått en tre års prøveperiode for samarbeidet mellom DFEF og Pinsebevegelsen, går det mot full sammenslåing av barne- og ungdomsorganisasjonene deres. På årsmøtet til DFEF Ung stemmes det over full fusjon med Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg (PBU). Denne fusjonen trer i kraft fra 2020.

– Er det en mulighet for at barne- og ungdomsorganisasjonene deres slås sammen, mens moderorganisasjonene holdes adskilt?

– Barne- og ungdomsorganisasjonene er helt selvstendige organisasjoner, som blant annet har sine egne årsmøter. De står fritt til å ta sine beslutninger uavhengig av «moderorganisasjonene», men vi har selvsagt hatt tett og god dialog på dette. Det som skjer på deres årsmøte er i full forståelse med oss, sier Ohldieck.

---

Forslag til samarbeidsavtale

• De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) er invitert inn i Pinsebevegelsens nettverk. Det er foreslått en prøveperiode på tre år. Dette skal stemmes over på landsmøtet i DFEF 12. juli.
• Samarbeidet skal innebære at DFEFs lokalmenigheter får tilgang til alle ressurser innen Pinsebevegelsen, på lik linje med Pinsebevegelsens egne menigheter. De får også stemmerett på Pinsebevegelsens årsmøte. På nasjonalt plan vil administrasjonene samordnes.
• Alle lokale menigheter vil fremdeles være selvstendige og frie.
• Det skal gjøres en evaluering i god tid før Landsmøtet 2022, som tar den endelige avgjørelsen på om samarbeidet skal bli permanent. Det kan føre til en fullstendig fusjon mellom bevegelsene.

---