Kraftige kutt i «De frie venner»

– Det er mange ting som har endret seg og vi har kanskje ikke klart å omstille oss til en ny virkelighet, sier Kjell Ohldieck, som er leder for Misjons- og hjemmeutvalget (MHU) i De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF).

Medlemsbladet Det gode budskap er nedlagt og redaktøren måtte gå. Det samme gjelder kontorsekretæren, som var ansatt i en halv stilling og sluttet 1. mai. DFEF hadde et underskudd på omtrent 400.000 kroner i 2017. I fjor var underskuddet 230.000.

– For oss, som har en liten administrasjon, er noen hundretusen i underskudd store tall, forklarer Ohldieck.

Frykter dårligere oppfølging

DFEF består av 65 selvstendige menigheter som styrer sin egen økonomi. Teologisk er det lite som skiller dem fra pinsebevegelsen.

Det øverste organet i DFEF er Misjons- og hjemmeutvalget (MHU), som leder bevegelsens fellesarbeid. I et nyhetsbrev om den økonomiske situasjonen, som beskrives som «svært krevende», skriver ledelsen følgende: «Dersom ikke menighetene bidrar økonomisk til fellesskap, vil det heller ikke være mulig for MHU å fylle de forpliktelser og oppgaver de er pålagt på en tilfredsstillende måte.»

LES OGSÅ: På Tautra er klosteret så populært at de må bygge ut for å få plass til alle nonnene

Disse oppgavene dreier seg blant annet om å være menighetene til hjelp og følge opp misjonsarbeidet.

– Noe av svakheten med frie og selvstendige menigheter er at man står alene og må finne sin egen vei. Jeg opplever at mange av menighetene ønsker besøk, noen som kan veilede og gi gode råd i krevende situasjoner, sier Ohldieck.

Etterlyser større bidrag

Administrasjonens økonomi består av bidrag fra de enkelte menighetene. Ingen av menighetene er pålagt å støtte fellesarbeidet, men de siste årene har menighetene blitt oppfordret av landsmøtet til å gi 400 kroner per medlem.

– For noen blir dette vesentlige summer. Noen er flinke til å bidra, men det er en del som ikke bidrar.

LES OGSÅ: Vigselsstrid skaper kirkesplid i den norske metodistkirken

– Synes du det er problematisk?

– Ja, egentlig. Det ville vært naturlig at alle var med og bidro til fellesskapet. Istedenfor blir det noen som bærer en stor byrde for mange andre. Det er ikke det mest rettferdige.

– Bidro menighetene mer før?

– Problemet er nok snarere at kostnadsnivået er for høyt. Menighetenes bidrag har vært på et stabilt nivå, sier Ohldieck.

Færre misjonærer

Nedgang i antall misjonærer skal være noe av årsaken til den økonomiske utviklingen. Fem prosent av misjonærenes misjonskasse går til administrasjonen. På midten av 90-tallet hadde DFEF omtrent 50 misjonærer. I dag er det ni ordinære misjonærer i bevegelsen og 8 seniormisjonærer - sistnevnte reiser som misjonærer en gang iblant.

– Det har blitt færre klassiske utsendinger hos oss, slik som i resten av misjons-Norge. Det har kommet en god del penger fra misjonen tidligere, og vi har ikke endret driften med tanke på denne utviklingen.

LES OGSÅ: – 17. mai-tog bør ikke være en kristen maktdemonstrasjon

De siste årene har DFEF inngått et tettere samarbeid med pinsebevegelsen. Under sommerens landsmøte vil det bli tatt avgjørelser om veien videre.

– Kan en eventuell sammenslåing med pinsebevegelsen løse de økonomiske utfordringene?

– Motivasjonen og drivkraften bak prosessen med pinsebevegelsen handler ikke om økonomi. Løsningen på økonomien ligger andre steder.