Kirketakets grøde

En knudrete, grå vegg fra 60-tallet er dekket av en ivrig, lysegrønn plante som klatrer seg oppover. Det er en vindrue som smekter seg i den norske sommersola. Oransje valmuer, lilla lavendel og høye, tynne stenger med lilla kjempeverbena er kun et utvalg av plantene i denne hagen. Vi er på taket av Manglerud kirke i Oslo, Norges første kirketakhage.

– Det dukket opp noen ildsjeler som ville gjøre verden grønnere og Manglerud finere. Vi har blitt kjent med nye mennesker, er omringet av plantevekster og venter med spenning til jordbærene er modne, forteller sokneprest Espen Andreas Hasle.

Det var foreningen Senter for bylandbruk som kom med forslaget om å gjøre om den flate delen av kirketaket til en hage. Foreningen er involvert i flere prosjekter i Oslo hvorav Manglerud kirke er en av dem. I hageanlegget står 350 jordbærplanter, 70–80 tomatplanter, i tillegg til ulike krydderplanter, salater og mais. Daniel Stephanek er leder for foreningen Senter for bylandbruk og forteller at det har vært viktig å involvere menneskene i nærmiljøet.

– Anlegget er basert på gjenbruk, og bedene er rammet inn med steiner fra ulike borettslag fra nærområdet for å gi inspirasjon til andre her på Manglerud, sier han.

LES OGSÅ: Ho tenkjer nytt om det vi kastar frå oss

Gud ga oss jorden for å forvalte den, ikke ødelegge den.

Espen Andreas Hasle, sokneprest

Himmelmat

Da takhagen ble åpnet i fjor, var den full av blomster særlig tilrettelagt for å sikre mat til humler og bier. Og kirken på Manglerud er en del av en grønn bølge, for takhager har de siste årene dukket opp over hele verden.

Vekster på taket gir mat til truede insekter og fugler, gir byen en grønn lunge, folk en sosial møteplass, matavling, bedre luft, forsinker store mengder regnvann så byen blir mindre oversvømt når det regner kraftig og gi CO2-rensing.

LES OGSÅ: Noe er alvorlig galt i naturen

LES OGSÅ: Lodne og livsviktige

Dugnad

Hageanlegget på Manglerud kirke er tuftet på frivillige som steller med plantene. En av dem er Håkon Jensen-Tveit som stolt slår ut med armene for å vise frem hagen og forteller.

– Da de først foreslo å anlegge en hage her, var jeg skeptisk på grunn av vedlikeholdet. Men når jeg ser hva vi har fått til, er jeg imponert over initiativtakerne, innrømmer Jensen-Tveit.

Dyrker på veggen

På Manglerud kirke har også utearealet på fremsiden av kirken fått en oppgradering. Stephanek peker på en grønn vegg ved kirkeinngangen dekket av krydderplanter.

– I tillegg til å dyrke på gresset foran kirken dyrker vi på den ene veggen. Har du ikke en hageplass å dyrke, tenk vertikalt, forteller Stephanek.

LES OGSÅ: Takhagenes historiske forbilde

Grønn nestekjærlighet. På Manglerud mener sokneprest Espen Andreas Hasle det er naturlig at man som kristen tar et ansvar for miljøet.

– Veldig mange av de katastrofene vi ser rundt i verden nå henger sammen med konsekvensene av klimaendringene. Vi må bidra til å lindre nød og redde kloden vår, sier han.

Hasle mener også at den kristne tradisjonen med nøysomhet er en form for miljøansvar. Han hevder at det å la være å kjøpe nye ting hele tiden er noe av det mest miljøvennlige man kan gjøre.

– Gud ga oss jorden for å forvalte den, ikke ødelegge den, sier Hasle.

LES OGSÅ: Forventer vekst i grønn religiøsitet

Sosial møteplass

Både kirken og foreningen Senter for bylandbruk syntes det var viktig at hagen var en møteplass for lokale i bydel Østensjø. De håper at bylandbruk og mat kan være to ting mennesker på tvers av kulturer kan møtes. Dette er grunnen til at deler av hagen krever manuell vanning. De som bor i borettslagene har fått gratis kurs i planting og tilgang på frø.

– Vi dyrker en del i pallekarmer og disse karmene tilhører de ulike beboerne i borettslagene i nærområdet som ikke har hage, forteller Daniel Stephanek.

Andre kilder: Green Roof Retrofit: Building Urban Resilience av Sara J. Wilkinson og Tim Dixon