Religion

Optimisme snudd til frustrasjon på Frikirkens landsmøte

SAMLIV: En nyanserende merknad ble vedtatt. Men det samlede utfallet er uansett at det ikke skal være rom for å praktisere eller lære noe annet enn det som er Frikirkens lære i samlivsteologi.

Denne helgen ble samlivssakene, som de siste månedene har blitt heftig debattert i Frikirken, avgjort på Frikirkens synodemøte. Sentralt sto spørsmålet om hvorvidt synet på likekjønnet samliv skal anses som et bekjennelsesspørsmål, og at det dermed inngår i Frikirkens læregrunnlag som ordinerte medarbeidere er forpliktet på.

Saken fikk to tredjedels flertall.

Fredag kjente Kjetil Gilberg, pastor i Kraftverket, på optimisme etter at synodemøtet vedtok en merknad som sier at begrepet «bekjennelsesspørsmål» har blitt forstått ulikt og skapt unødvendige motsetninger. I stedet foreslår de å bruke begrepet «sentralt lærespørsmål».

Siden synoden ikke kan vedta endringer i det foreslåtte dokumentet, vil imidlertid begrepet «bekjennelsesspørsmål» forbli i det vedtatte dokumentet.

Samtidig slo synoden fast i sitt vedtak at samtalen om samlivsteologiske spørsmål skal fortsette.

– Et lærespørsmål kan vi snakke om, og åpner for diskusjon. Vedtaket åpnet et nytt rom, og opplevdes som et skritt i riktig retning. Men så kom valget, sier han.

Det viser at det ikke finnes noen vilje til å inkludere et mindretall i ledelsen

—  Per Eriksen, pastor i Fredrikstad frikirke

Mener mindretallet har blitt overkjørt

Vårt Land møter ham sammen med Per Eriksen, pastor i Fredrikstad frikirke, og Gunnar Johnsen, pastor i Oslo vestre frikirke. Alle tre har jobbet aktivt for at Frikirken i større grad skal åpne opp for dem som lever i likekjønnet samliv.

Lørdag ble Frikirkens nye styre valgt. Med unntak av ny nestleder Hilde Grøthe, som var innstilt som eneste kandidat til nestledervervet, står samtlige med fast plass i synodestyret på konservativ side i samlivssaken.

– Det er ensrettet. Mindretallet er overhodet ikke ivaretatt, sier Gilberg.

Per Eriksen stemmer i.

– Det viser at det ikke finnes noen vilje til å inkludere et mindretall i ledelsen. Alle med et alternativt syn holdes ute fra viktige posisjoner, sier han.

– Er det ikke naturlig at ledelsen velges i tråd med teologien som er vedtatt?

– Vi har alle en forpliktelse til å være lojal mot det kirkesamfunnet til enhver tid står for. Vi kan likevel ha ulike syn innenfor den rammen, og det er viktig at bredden i kirkesamfunnet er representert i ledelsen, sier Johnsen.

Han slår likevel fast at han er motivert til å jobbe videre for endring.

– Jeg vil alltid jobbe for det jeg tror på, sier Johnsen.

Mener det er åpent hva som faktisk er vedtatt

Fredag ble det altså vedtatt at synet på likekjønnet samliv er et bekjennelsesspørsmål i Frikirken. Samtidig ble det vedtatt en merknad som heller bruker ordet «sentralt lærespørsmål».

Eriksen satt i komiteen som foreslo endringen i sin innstilling.

– Det var et bevisst grep at bekjennelsesspørsmål ble tatt ut. Problemet var at ordet «bekjennelsesspørsmål» ikke var godt nok definert, og mange hadde en uklar forståelse av hva det er.

– Har Frikirken nå vedtatt at synet på samliv er et bekjennelsesspørsmål, eller et sentralt lærespørsmål?

– Det er helt åpent, sier Eriksen.

Frikirkens synodemøte i Oslo 2024

Forstått som nærmest et frelsesspørsmål

Pastor i Hamar frikirke, Eirik Austeng, ledet komiteen som arbeidet med merknaden om at samlivsteologi er et «sentralt lærespørsmål», sammen med Lise Sagdahl fra Trondheim frikirke. Austeng forteller at komiteen fikk belyst at begrepet «bekjennelsesspørsmål» har blitt ulikt forstått i menighetene, til tross for definisjonen i dokumentene og det synodestyret har kommunisert.

– Noen steder har begrepet bekjennelsesspørsmål blitt forstått som at det er tett opp til et frelsesspørsmål. Andre har forstått det som at det krever bekjennelse slik vi bekjenner trosbekjennelsene. Begrepet «sentralt lærespørsmål» er et forsøk på rydde i unødvendige motsetninger og ulike misforståelser av begrepet, skriver Austeng i en e-post.

Han understreker at det var viktig å få fram hva som er den faktiske betydningen av vedtaket som synoderådet gjorde. Synoderådet bestemmer Frikirkens lære.

– Vedtaket slår fast at det ikke er mulig å praktisere og lære forskjellige lærer og at det forventes lojalitet av ordinerte. Dette hensyntar alle anliggender i synoderådets vedtak. Begrepet bekjennelsesspørsmål står fortsatt i vedtaket fra synoderådet, skriver Austeng.

Kan i ytterste konsekvens melde ut menighet

Gilberg er pastor i Kraftverket, som i lang tid har vært pådrivere for å åpne for skeive i alle roller.

– En ting er sikkert: Uansett hvor Frikirken beveger seg, skal Kraftverket fortsatt være en trygg menighet for alle skeive. Også om det i ytterste konsekvens betyr at vi kollektivt må melde oss ut, sier Gilberg.

Han viser til at Frikirken fredag vedtok en ordning for kollektiv utmeldelse, slik at menigheter som ønsker det kan forlate trossamfunnet.

– Er det en mulighet dere ser på nå?

– Det er for tidlig å si. Det vil være siste utvei, vårt primære ønske er å bli værende. Hvis det blir aktuelt å vurdere, vil vi bruke god tid og ha gode prosesser på det i menigheten, sier Gilberg.


Les mer om mer disse temaene:

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion