Undersøkelse: Én av fire sier ja til livssynsåpne begravelser i kirkebygg

– På den ene siden ønsker jeg å være raus, samtidig er jeg ingen forkjemper for å viske ut Den norske kirkes identitet, sier kirkeverge Andreas Eidsaa Jr. i Sandnes.

En ny undersøkelse viser at 25,1 prosent av fellesråd i Den norske kirke svarer «ja» på spørsmålet «blir kirkebygg benyttet til livssynsåpne seremonier?».

Tallene er hentet fra Gravplassundersøkelsen 2023, som gjennomføres hvert femte år av Hovedorganisasjonen KA. Svarene på spørsmålet om kirkebygg er relativt like for store og små kommuner.

Bruk av kirkerom til livssynsåpne seremonier har skapt debatt innad i Den norske kirke. I dag sier regelverket at kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger, og at kirkerommet ikke kan brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion.

Samtidig er det mange steder en etterspørsel etter egnede lokaler til ikke-kristne gravferdsseremonier.

Bruker gravkapeller

Gravplassundersøkelsen 2023 er første gang man har hentet inn tall på hvor mange som åpner for livssynsåpne seremonier i kirkebygg.

Undersøkelsen viser også at kirkebygget mange steder er det eneste lokalet fellesrådene mener er egnet for gravferdsritualer.

Mens reglene sier at kirkerommet er forbeholdt gudstjenester og kirkelige handlinger, er gravkapeller åpne for andre typer bruk.

I Sandnes har de to gravkapeller der de kristne symbolene enkelt kan fjernes, forklarer Eidsaa jr. Hans erfaring er at de som ønsker ikke-kristne eller livssynsåpne seremonier foretrekker disse kapellene. Derfor får de sjelden spørsmål om bruk av selve kirkerommet.

– Men på steder med dårligere tilbud, har jeg forståelse for at man ønsker å være til stede for bygda si og tillate bruk av kirkerommet. Det må den lokale soknepresten og prosten avgjøre fra tilfelle til tilfelle, sier kirkevergen, som erkjenner at spørsmålet om bruk av kirkebygg er et dilemma:

– Det er viktig for meg er at vi ikke skal slutte å være kirke, for å tekkes behovene til andre som ikke ønsker å være del av Den norske kirke. Samtidig ønsker vi å være rause og til stede i menneskers liv, både i liv og død.

Overraskende høyt

– Jeg syns tallene og overraskende, sier Sturla Stålsett.

Han er prest og professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole. Han har tidligere tatt til orde for at Den norske kirke bør åpne for at andre trossamfunn, som for eksempel muslimer, kan holde begravelsesseremonier i kirken.

At 25 prosent bruker kirkebygg til livssynsåpne seremonier er overraskende høyt, mener han.

Han understreker imidlertid at det ligger en usikkerhet i måten spørsmålet er formulert på, og det kan hende enkelte respondenter også regner gravkapeller som et «kirkebygg». Samtidig skiller flere av spørsmålene i undersøkelsen mellom kirkebygg og gravkapell.

Men når det er sagt:

– Jeg tror ikke det er allment kjent at livssynsåpne seremonier er såpass vanlig, sier han.

Han mener tallene i undersøkelsen viser at Den norske kirke imøtekommer behovene i et mer livssynsmangfoldig samfunn.

Stålsett mener det vi ser er en naturlig utvikling, og at den ferske statistikken kan være en døråpner til en teologisk gjennomtenkning av hvordan Den norske kirke forstår regelverket rundt kirkebygg og vigslede rom.

– Som en folkekirke og diakonal kirke, er det nødvendig av Den norske kirke å vurdere å legge til rette for livssynsåpne seremonier på en gjennomtenkt og god måte, sier han.

Preses: – Dette kan det bli mer av

Preses Olav Fykse Tveit har ikke sett tallene fra undersøkelsen. Han påpeker at det ville vært interessant å vite mer om hvordan respondentene har definert ordene «kirkebygg» og «livssynsåpne seremonier» når de har svart på spørsmålet.

– Reglementet for bruk av kirkerom må alle forholde seg til. Spørsmålet er hvordan man forstår og praktiserer reglementet, sier han til Vårt Land.

Fykse Tveit regner med at menighetsrådene er seg bevisst hva reglementet sier og hva kirkene kan brukes til. Samtidig gjør solidaritetstanken i små lokalsamfunn at man utviser forståelse for bruk av kirkebygg til ikke-kristne gravferder.

– Dette kan det bli mer av, sier han.

Han understreker at kommunene har et ansvar for å sikre at man har egnede rom for denne type seremonier, et krav ikke alle klarer å innfri.

– Bør reglene endres?

– Hvis det blir lettere å si ja, kan det også bli vanskeligere å si nei i andre tilfeller. Så det er viktig at vi har et godt reglement. Men denne rapporten og hva som ligger i den, må biskopene diskutere når vi har fått sett på tallene, sier preses.

---

Regler for bruk av kirkene

• Regler for bruk av kirkene ble fastsatt av Kirkemøtet i 2015.
• «Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse», heter det om formålet med kirken.
• Under de generelle bestemmelsene, heter det at: «Kirkerommet kan ikke brukes av ikke-kristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion».

---