Kirken den er et gjestfritt hus
DET LIVVSYNSÅPNE SAMFUNN: Kan et muslimsk gravfølge – for eksempel når regnet høljer ned – få trille båren inn i kirkerommet og foreta den siste bønnen der, før den avdøde senkes i jorda i ruskeværet på gravlunden utenfor? Ja, det bør kunne gå.
FOLKETS BYGG: «Kan vi i større grad la kirkene være gjestfrie rom, også for vår nestes utøvelse av sin tro og overbevisning ved livets vendepunkter?», spør Sturla J. Stålsett. Han mener svaret på det er ja.
Gorm Kallestad / NTB / Erlend Berge
Hvordan kan vi i et livssynsåpent samfunn sikre tilstrekkelig og likeverdig tilgang til gode seremonirom for de som har annen tro enn Den norske kirke? Behovet for dette er prisverdig påpekt av Agnes Ravatn og Guri Melby i Vårt Land forrige uke. Deres innspill gir Den norske kirke en god anledning til – og ansvar for – å tenke gjennom det teologiske og kirkefaglige grunnlaget for bruken av kirkerommene.
Vigslede rom
Kirker er vigslede rom. Bruken av dem skal ifølge Den norske kirkes reglement «tjene Guds ære og menighetens oppbyggelse.» Men hva betyr det? Praksis er allerede i endring. Legitime spørsmål reises, både innenfra og utenfra kirken. Nye livssynsåpne bygg er på tegnebrettet, og noen tenkes sammen med kirkelig bruk. Rent pragmatiske eller økonomiske hensyn bør ikke være enerådende for en eventuell endring.
Bestill abonnement her
KJØP
