Går mot massiv kontingentøkning i Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen i Norge arrangerte denne uka årsmøtekonferanse, og flere av de aktuelle sakene trekker i retning av en sterkere sentralorganisasjon.

Blant annet diskuterte møtet en kraftig økning av medlemskontingenten, å styrke organisasjonens regionråd, og utformingen av en nasjonal godkjenningsordning for Pinsebevegelsens forkynnere.

– Målet er ikke å flytte makt. Det er ikke slik at noen skal sitte på et kontor i Oslo og bestemme – slik fungerer det ikke i Pinsebevegelsen. Målet er å styrke menighetene, særlig de små, ved at de er påkoblet et større og sterkere fellesskap, sier Øystein Gjerme, som på møtet ble valgt til en ny fireårsperiode som leder.

Opptrappingsplan

Pinsebevegelsen skiller seg fra de fleste andre trosorganisasjoner i det at hver menighet regnes som et eget, selvstendig trossamfunn. Sentralorganisasjonen er derfor en paraplyorganisasjon med begrensa makt og ansvar overfor medlemsmenighetene.

Dette gjenspeiler seg også i det økonomiske styrkeforholdet mellom sentralorganisasjonen og menighetene. Mens det i de fleste kirkesamfunn er sentralorganisasjonen som mottar og fordeler statsstøtte nedover i organisasjonen, er det i Pinsebevegelsen organisert slik at medlemsmenighetene selv mottar støtte og betaler en kontingent til sentralorganisasjonen.

---

Har du tips til denne saken?

Ta kontakt med journalist Jor Hjulstad Tvedt.

---

Per i dag er denne kontingentsatsen på 11,5 prosent av statstilskuddet, men på årsmøtet ble det vedtatt å øke denne til 14 prosent i 2024. Det var avisa Dagen som først meldte om økninga.

Samtidig drøfter organisasjonen nå en opptrappingsplan, hvor kontingentsatsen på sikt heves til 20 prosent av statstilskuddet. Dersom dette blir tilfellet vil altså kontingentsatsen om få år være nærmere 75 prosent høyere enn hva som i dag er tilfellet.

– Økninga vi gjør nå, innebærer en styrkning av Pinsebevegelsen på én million kroner. For menighetene utgjør de 2,5 prosentpoengene bare noen tusener i forskjell, men for bevegelsen utgjør det en stor forskjell.

Vil forankre

Videre ble det diskutert hvordan organisasjonens regionsråd kan styrkes i framtida. I dag er det en stor variasjon i hvordan disse rådene fungerer, og hvilken rolle den spiller overfor menighetene.

En nasjonal sertifiseringsordning for pastorer ble også tatt opp. Dette har vært en sak som har stått på dagsordenen i Pinsebevegelsen siden 2009, og en slik ordning er også nedfelt i organisasjonens grunnlagsdokument.

– Jeg pleier jo å si, med glimt i øyet, at vi blir den siste pinsebevegelseorganisasjonen i verden som får dette på plass. Men nå må vi bare få det på plass – eller bestemme oss for å la det ligge.

Det ble imidlertid ikke fatta vedtak om disse sakene på årsmøtet, de var kun oppe til debatt. Gjerme forklarer at dette er for å forankre beslutninger i hele organisasjonen.

Etter årsmøtet er tanken at delegatene tar med seg diskusjonene hjem til sine lokale eldsteråd, og Gjerme forteller at det ikke vil foreligge vedtak før i oktober.

– Jeg har lært at man ikke må rushe beslutninger. Menighetene må få tid til å behandle saker på en god måte.

[ Kirketopp får refs av preses for regnbue-utspill ]

Betyr mye for de små

– Det er jo flere prosesser på gang i organisasjonen som trekker i retning av en sterkere sentralorganisasjon. Er det uenighet om dette innad i organisasjonen?

– Det ligger i pinsebevegelsens natur at menighetene er selvstendige, og det er ingen som forsøker å rokke ved det. Målet er å skape fellesskap som kan hjelpe og styrke menighetene.

Han peker likevel på at det finnes interessemotsetninger innad i organisasjonen, og sier at skillelinjene ofte går mellom større og mindre menigheter.

– Det er ikke de store menighetene som opplever en effekt av dette. Mange slike menigheter har nettverk å lene seg på, og tilstrekkelig med ressurser. Men vi må stå solidarisk med hele bevegelsen, og tenke at vi sammen skal bety en forskjell for Norge.

Takknemlig for støtte

En av de som setter pris på denne tilnærminga er Asle Zachariassen. Han har ikke vokst opp i pinsebevegelsen, men tilslutta seg den i voksen alder. De siste fem åra har han vært pastor i Betel Frekhaug og Betania Knarvik, og nylig ble han også medpastor i Tabernakelet i Bergen.

Som en relativt ung og fersk pastor i en mindre distriktsmenighet har det ifølge Zachariassen betydd mye å ha sentralorganisasjonens støtte i ryggen.

– De ulike programmene, møteplassene og rådgivningen som tilbys har vært en kjempestyrke. Men det er jo fordi det sitter noen sentralt og kan jobbe fokusert med det. Pinsebevegelsen er, og skal forbli, en grasrotbevegelse, men hvis alle tiltak skal være basert på frivillighet blir det altfor tilfeldig.

[ Politiker anmeldt for underslag: – Veldig alvorlig sak, sier KrF-generalsekretær ]

Sunn uenighet

– Opplever du at det er uenighet om dette i organisasjonen?

– Ja, det er jo både et økonomisk og et prinsipielt spørsmål, og min opplevelse er at det absolutt finnes røster som frykter en sentralisering. Det tenker jeg også er sunt, at det er motstemmer som sier «pass opp! Oslo-kontoret skal ikke detaljstyre alt». Men det vil jo ikke sentralorganisasjonen heller.

Zachariassen berømmer ledelsen for tydelig kommunikasjon, og sier at måten sakene legges fram på også bidrar til å dempe skepsisen.

– Når alt går bra og pilene peker opp, så kan du for eksempel tenke at «nei, jeg har ikke bruk et meklingsråd». Men så vet jo de fleste av oss at dette svinger. Plutselig er du i en situasjon der du trenger det, og da er du takknemlig for å ha en større organisasjon å støtte deg på.