«Er dette i det hele tatt lov i Den norske kirke? Å farge snippen sin? Å bruke regnbuefarget stola?»
Det er Stavangers medlem i Kirkerådet, Therese Egebakken, som sparker opp til debatt på sin Facebook-profil. Kirkerådet er Den norske kirke (kirken) sin «regjering».
Hun spør om biskopene i kirken stiller seg bak slik bruk av regnbueflaggets farger på de tradisjonsrike presteplaggene. Og om det eventuelt er slik at kirken gjør et unntak i anledning Pride.
En stola er det broderte båndet som bæres av prester og pryder forsiden av den hvite prestekappen (albaen). «Snippen» er enkelt sagt den hvite kragen i halsen på presteskjorta.
Egebakken illustrerer innlegget sitt med ferske bilder:
- To fra en TikTok-video, der en prest i anledning Pride-måneden fargelegger snippen sin i regnbuens farger.
- Ett fra en gudstjeneste der en prest brukte stola i regnbuens farger. Begge er prester i Den norske kirke.
«Hadde en prest i min menighet gjort dette, så hadde jeg kjent på dypt ubehag. Intensjonen er garantert god, men man er prest for flest om snippen er hvit og om stolaen følger kirkefargen den skal være, mener jeg», skriver Egebakken.
Kritisk til timingen: – «Mer utrygt rom»
Nå får Therese Egebakken svar på tiltale fra preses (ledende biskop) Olav Fykse Tveit i Den norske kirke.
Han er kritisk til kirkerådsmedlemmets timing og viser til den ferske rapporten om at terrorangrepet i Oslo 25. juni i fjor kunne vært unngått.
«Dette er tid for solidaritet, støtte og engasjement for trygghet for mennesker med LHBTQ+ – identitet og for ulike Pride-arrangement. Det er ikke tiden for kirken å diskutere eller problematisere slike uttrykk på en dag da det er svært stor frustrasjon og utrygghet i det skeive miljøet – og for så vidt i hele samfunnet», skriver Fykse Tveit i en e-post til Vårt Land.
«I går fikk vi rapporten om at PST, som skulle forhindre terror og vold mot Pride-arrangement, sviktet i fjor. Dette er en alvorlig situasjon for hele samfunnet, og det er det som må være vårt fokus nå, og ikke gjøre kirken til et mer utrygt rom», utdyper preses.
Egebakken reagerer: Skuffende
Om de konkrete spørsmålene til Therese Egebakken, er Olav Fykse Tveit ordknapp.
«Det er ellers ingen endringar i retningslinjer og reglement for tenestedrakt for prestar», skriver han.
Therese Egebakken er forelagt kritikken fra preses. Hun reagerer kraftig og kaller kritikken skuffende.
– Svaret antyder at det nærmest er umoralsk å komme med noen som helst saklige innvendinger mot kirkens markeringer av Pride, skriver hun til Vårt Land.
Egebakken mener at kirkens ledelse lenge har vist en uvilje mot å gå inn i det hun kaller «de helt åpenbart ideologisk problematiske sidene ved Pride».
– Her avfeies kritikken med beskyldninger om at man gjør kirken til et utrygt rom. Det er skuffende, fortsetter hun.
– Denne mangelen på vilje til å lytte og forstå, bidrar til å forsterke motsetningene i kirken og til å øke opplevelsen av fremmedgjøring for de mange av kirkens medlemmer som ikke identifiserer seg med pride-ideologien, skriver hun.
Snipp og stola – slik er reglene
Mens en stola er en obligatorisk del av prestens liturgiske drakt (gudstjenestedrakt) og regulert i et kirkelig reglement, er snippen snarere uregulert tradisjon og står dermed uten formelle regler å bryte.
Stolaen er derimot omtalt i Den norske kirkes «Regler og veiledning for bruk av liturgiske klær»:
«Fargen bestemmes av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for liturgiske farger. Fargene er hvitt, rødt, fiolett og grønt. En stola kan ha én farge, eller være vendbar med to farger.»
En regnbuefarget stola vil dermed være i strid med denne retningslinjen.
Dette sier presten med regnbue-stolaen
Det er sokneprest i Hønefoss i Ringerike, Stine Kiil Saga, som er avbildet med regnbue-stola i Therese Egebakken sin Facebook-post.
– Jeg er prinsipielt enig at man i all hovedsak bør følge draktreglementet og bruke riktig stola til riktig del av kirkeåret. Det gjør jeg i 99 prosent av kirkeåret, sier hun til Vårt Land.
Men av og til dukker det opp en situasjon der det kan være gode grunner til å fravike regelen, mener Saga. For henne ble det Hønefoss kirkes første mangfoldsgudstjeneste nå nylig, forklarer soknepresten.
Bakteppet for gudstjenesten var terrorangrepet 25. juni i fjor. Stine Kiil Saga nevner også en artikkel i A-magasinet om en sokneprest i Ringerike prosti, som døde i tjeneste i 1996 uten at folk visste at han var homofil, hadde HIV og AIDS .
– Så det var ganske nært. Jeg gjorde en vurdering og fikk tilgang på en regnbue-stola til mangfoldsgudstjenesten. Men den handlet også om annet mangfold, deriblant Sannhets- og forsoningskommisjonens funn om fornorsking, sier hun.
Samefolkets dag, eller en misjonsgudstjeneste, er andre anledninger der Stine Kiil Saga ser for seg at hun kunne gjort en lignende vurdering.
– Hver søndag er ikke greit, men jeg føler det blir litt trangt hvis vi ikke av og til kan utøve skjønn av pastorale hensyn.
@kjolepresten Månedens VIKTIGSTE hack for meg. Hva er din? La oss stå sammen,folkens🏳️🌈. #happypride #dennorskekirke #prest #duetwithme #oslopride #kjærlighet #loveisland ♬ This Is Me
Dette sier «Kjolepresten» om regnbue-snippen
Det er sykehusprest Maria Lorentzen-Spydevold i Østfold, som står bak TikTok-videoen der hun farger snippen på prestekragen sin i regnbuens farger.
– Det er lov å være uenig, men videoen er ikke en kirkelig handling og bryter ikke en regel, sier hun til Vårt Land.
Reaksjonene har nesten bare vært positive og «utrolig mange har sagt takk», forteller Lorentzen-Spydevold.
– Det ble litt større enn jeg hadde trodd og har vært veldig rørende. Dette er min måte å vise nestekjærlighet på i stedet for å ha et Pride-flagg. Gud elsker alle, sier presten.
På TikTok heter hun Kjolepresten. Målet med kontoen er å ufarliggjøre både kirke og prest for folk, hun.
– Pride og ekteskap mellom to av samme kjønn er en betent greie i kristendommen og det er et tolkningsspørsmål. Det må være lov for Egebakken å ha sin menig og løfte spørsmålene fram. Så får det hun skriver stå for hennes regning, sier Lorentzen-Spydevold.