– Jeg kan ikke styre livet mitt etter hva andre tenker om meg

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Denne artikkelen ble publisert 19. juni 2023. Den er også den 3. mest leste saken blant Vårt Lands abonnenter i 2023. På 4. plass: Dette er historia om ein profilert pastor, men også ei historie om svik og mørke. På 5. plass: Lærer sagt opp etter å ha gitt elev smekk på kristen skole. På 6. plass: Prester mener norsk salme inneholder orientalisme. På 7. plass: Freddy Kalas om bruddet med Brunstad Christian Church: – Sterk påkjenning. På 8. plass: Han anmeldte forstanderen: – Måtte få stoppet ham. På 9. plass: Dette tjente kristen-toppene i 2022. På 10. plass: Brødresangen som stilnet – nå har livskriser ført dem sammen igjen.

Mye av Rune Larsens karriere har handlet om å skule bakover. Som programleder og artist har han løftet fram musikk og fortellinger fra den gangen han selv var ung. I sitt eget liv ser han nå heller framover.

– Jeg blir jo 75 år i år, så det er klart at det er høsten i livet mitt. Men høsten kan være veldig vakker. Og så lenge jeg føler meg rimelig ung i hodet, så har jeg funnet ut at det ikke er noen vits i å sette seg ned og bare tenke på det du har gjort. Det er godt å sette seg ned og tenke på det du skal gjøre fremover også, sier han.

Det har regnet i natt. Utenfor vinduet ser han en eng som har begynt å blomstre og at duken på bordet har blåst bort. Med andre ord: Det er som det pleier i Bergen i mai.

Snart starter byggingen av nytt hus ved siden av, på tomta han allerede bor på. Når det er ferdig skal han selge huset han har bodd i siden 1988.

En epoke er forbi. Nå starter han et nytt liv sammen med kona, som han ble gift med i fjor sommer.

«Han kristne» i underholdningsbransjen

De siste fredagskveldene har Rune Larsen vært vert for musikkprogrammet Nystemt fra Nøsteboden på NRK 1. Siste episode går på lufta 9. juni, men programmene blir liggende lenge på nett. Her får publikum servert musikalske innslag – mye gammelt, noe nytt, en del lånt, noe litt blått – og ett og annet drypp som kanskje kan tolkes som et bitte lite vitnesbyrd fra mannen som i hele sitt voksne liv har vært en tydelig kristen stemme i underholdningsbransjen.

– Jeg har aldri opplevd det der som å stå i en spagat. Men andre har det: Da jeg var med i Melodi Grand Prix i 1977, husker jeg at jeg fikk mange brev fra kristne som trodde jeg var på vei bort fra troen. Og bladet Treff skrev at jeg hadde sviktet kristendommen.

På den tida var det et møte med en kjent norsk artist – han vil ikke si hvem – som fortalte om angst for døden og dommens dag. Samtalen gav ham visshet om at han hadde havnet på rett sted.

– Da kunne jeg fortelle hvem jeg vil skjule meg bak den dagen. Og jeg fortalte om min tro på en nådefull Gud som ser i nåde til meg, også når jeg har gjort dumme ting. Og da tenkte jeg: Ja, her vil jeg være. I dette miljøet vil jeg være.

Så da han i 2011 var med i Skal vi danse, tenkte han at det skulle komme en ny skyllebøtte. Men da hadde noe skjedd med Kristen-Norge:

– Da var det helt motsatt. Vi fikk så mange brev og e-post fra kristne som sa at det var flott at jeg var med, og at de skulle be for meg. Så det var en helt annen holdning.

---

Rune Larsen

74 år

Artist, journalist, plateprodusent og kringkastingsmann

Gift. Har tre voksne barn fra tidligere ekteskap

---

.

Å være jøde for jøder, og greker for grekere, og popmusiker for popmusikere – og ha med seg evangeliet i alt – det tror Rune Larsen er en god leveregel.

– Jeg ser ikke på mine venner i bransjen som misjonsobjekter. Men jeg snakker med dem, og de vet hvor jeg står. Men jeg får nok flere spørsmål om hvorfor jeg er avholdsmann, enn hvorfor jeg er kristen.

Mye kan sies om Rune Larsen: Han var pioner i Ten Sing-bevegelsen, jobbet flere år i KFUM, og startet det første barnegospelkoret i Norge. Helt siden 70-tallet har han vært brukt som programleder på NRK, blant annet med kjente programmer som Hele menigheten synger, Lollipop og Absolutt norsk. Og nå: Nystemt fra Nøsteboden, som også har inkludert en gjenforening av bandet Frisk luft, som han hadde med Ivar Skippervold, Arnold Børud og Kjell Fjalsett på 70-tallet. Vi må også ta med at han som blant annet manager og programleder har vært sentral i å løfte fram artister som Sissel Kyrkjebø, Karoline Krüger og Ylvis.

Skilsmisse og nytt ekteskap

I 2019 ble Rune Larsen skilt. I august 2022 giftet han seg med Anne Veddeng, som også er hans musikalske samarbeidspartner. Nå i mai meldte Se & Hør at de to endelig også har flyttet sammen.

– I noen kristne kretser er det kontroversielt å skille seg og gifte seg på nytt. Har du fått merke det?

– Jeg har fått til noen henvendelser som markerer at det ikke er OK, men de er veldig i mindretall. Jeg blir forbauset over hvor mange som sa lykke til da jeg giftet meg på ny. Men det er klart, å skilles er aldri morsomt. Det skaper sår og vanskeligheter for mange, også for meg. Men samtidig er det noe som halvparten av Norges befolkning opplever.

Jeg var sikkert en som mente at man ikke skal skille seg. Jeg vil påstå at jeg har kjempet mye for ekteskapet, men så kommer det til et punkt

En gang møtte han en prest som selv var skilt, men som likevel kunne si: «Jeg hadde ikke ventet dette av deg, Rune».

– Jeg grunnet lenge på den uttalelsen. Mente han virkelig at det skulle være en annen standard for meg enn for ham?

Til slutt konkluderte Larsen med at presten nok mente å gi uttrykk for skuffelse, heller enn fordømmelse.

– Det er sikkert mange som tenker sånn. Men jeg kan ikke styre livet mitt etter hva andre tenker om meg. Jeg vet at noen er skuffet, mens andre er glad på mine vegne. Jeg har ikke brydd meg så mye om det. Jeg tror at det som skjedde, måtte skje. Så får andre ha sine meninger. Jeg kan ikke gjøre noe med det.

– Hva tenkte den unge Rune Larsen, som var sentral i Jesusvekkelsen på 70-tallet, om skilsmisse?

– Jeg var sikkert en som mente at man ikke skal skille seg. Jeg vil påstå at jeg har kjempet mye for ekteskapet, men så kommer det til et punkt.

Den Rune finnes nok ikke lenger

Han tror det er noen ting den unge Rune Larsen ville vært skuffet over med den eldre Rune Larsen.

– Det var på 70-tallet jeg var mest brennende som kristen. Og den jeg var da ville nok sett på den jeg er i dag som mer lunken. Men jeg er likevel den samme, og jeg tror på det samme som jeg gjorde den gangen.

.

Det handler om at livet endrer seg. En periode på 70-tallet ledet han to Ten Sing-kor, samtidig som han spilte konserter med Frisk Luft og evangeliserte på gaten. En gang stilte han seg på en krakk i skolegården og holdt andakt – til elevenes store forbauselse.

– Den Rune finnes nok ikke lenger. Men i enhver sammenheng der jeg føler det er mulighet for å si noe om min tro, så gjør jeg det. Bekjennelsen er jeg svært tydelig på. Men jeg presser meg ikke på. Hvis folk spør meg om det, så får de svar.

Han har vært innom et stort mangfold av kirkesamfunn, og opplever at mange av dem har sine egne kvaliteter. Men det er Den norske kirke som er hans kirke, selv om det nå går lengre tid mellom hver gang han er innom en gudstjeneste.

– Jeg er nok mer en som tilhører den store TV-menigheten. Men tidligere gikk jeg veldig mye i kirken. For noen år siden forsøkte jeg og en prestevenn å lage en annerledes gudstjeneste. Vi kalte den for «Lavmesse», og som navnet sier skulle terskelen være lav og målgruppen være kirkefremmede. Men det ble med tre forsøk.

Det var på 70-tallet jeg var mest brennende som kristen. Og den jeg var da ville nok sett på den jeg er i dag som mer lunken

Ikke like skråsikker

Han forteller at det som trekker ham mot gudstjenestene, er velsignelsen, syndsbekjennelsen og nattverden. Mer enn prekenene.

– Hva slags kristen er du?

– Da jeg i sin tid tok et kristent standpunkt, var jeg opptatt av den intellektuelle siden av det og leste veldig mange liberale teologer, som Rudolf Bultmann og Ernst Käsemann. Men etter hvert ble jeg mer konservativ teologisk. Og i dag er jeg vel en blanding. Jeg er i alle fall ikke lenger så skråsikker. Det eneste jeg er sikker på, er at jeg har en Gud som er der. Og at Jesus har vist meg hvem han er. Men min tro er nok ikke så bastant, eller utagerende, som den en gang var.

I alle disse årene har han gått i den samme bibelgruppen, som han beskriver som et anker i troslivet sitt. Rundt dem har de sett store endringer i Den norske kirke og i Kristen-Norge. De fleste er positive, mener han. Men han ser en fare for at en vilje til å tilpasse seg og ønsket om å bli likt kan gå på bekostning av kirkens identitet.

– Når kommer tilpasningen til et punkt hvor noe i deg stritter imot?

– For noen år siden var det noen som forklarte Jesu oppstandelse med at «Jesus står opp i sinnet ditt når du tenker på ham». Nå må det i rettferdighetens navn sies at dette synspunktet hadde svært liten oppslutning i kirken. At et menneske oppstår fra de døde og proklamerer at han er Guds sønn, er like vanskelig å forstå i dag, som det var for to tusen år siden. Paulus forsto at dette for mange ble opplevd som en «dårskap». Men dersom vi bortforklarer Jesu død og oppstandelse av hensyn til folkemeningen, tilhører vi ikke lenger en kristendom slik Paulus forkynte den. Jeg håper vi aldri blir så «tilpasningsdyktig». Hele min tro hviler i alle fall på denne «dårskapen».

---

Fire raske

  • Gud er: Kjærlighet
  • Jeg klarer meg ikke uten: Min kone
  • Boken alle må lese: Steingrunnen av Bo Giertz
  • På min gravstein skal det stå: Han er min sang og min glede

---

En klønete nattverdsdebut

Foreldrene hans var ikke kirkegjengere. Men da han i konfirmasjonsundervisningen møtte en prest som var tydelig på at det vi holder på med her, det er alvor, kjente han at budskapet traff ham.

Deretter gikk det litt fram og tilbake, mellom sosialistisk og kristent tankegods. Han ble inspirert av tekster som tolket kirken i et samfunnsperspektiv, og laget et foredrag imot kirken, som han skulle holde på en KFUM-leir. Det gikk ikke helt som han hadde tenkt.

– Det var noe med selve miljøet, omsorgen, kjærligheten og takhøyden. Og så tenkte jeg kanskje det likevel er noe i dette. Og så gikk jeg inn i et rom og bøyde knær, som det heter. For jeg hadde lest at det måtte man gjøre hvis man skulle bli en ordentlig kristen. Så ba jeg til Gud at hvis du er til, og jeg har mine tvil, så må du bli til for meg også.

.

Senere den dagen gikk han til nattverd. Han forventet at han skulle kjenne noe, en varm følelse eller en stemme eller noe.

– Men det var egentlig bare rart, og ikke noen utrolig åndelig opplevelse for meg. Det jeg husker best var at jeg holdt begeret feil vei og at presten måtte be meg snu det. Men jeg opplevde at det var noe godt der, så jeg tenkte at ja, nå har jeg tatt det første steget mot å bli kristen.

Når det gjelder mine «åndelige opplevelser» så er det nok de stundene jeg har vært lengst nede at Gud har vært nærmest

Paulus og jeg

For hans egen del ble det ikke noen spektakulær frelsesopplevelse. Men fortellingen om Paulus, som deises av hesten av et sterkt lys når han møter Gud, har betydd mye for ham.

– Det er jo en fortelling om en overveldende åndelig opplevelse, som man kanskje kan mistenke at du selv forventet å få den gangen?

– Ja, men jeg opplevde altså ikke noe sånt. For meg ble troen nærmest en intellektuell greie, der Paulus var sentral. Jeg tenkte: Hvorfor skulle han fortelle om sitt mirakuløse møte med Jesus på veien til Damaskus, hvis det ikke var sant? Han var jo en forfølger av de kristne og hans overgang til denne lille sekten gjorde at han mistet både posisjon og ære hos jødene. Hva hadde han å tjene på det? Jeg tror på Paulus. Han er mitt største sannhetsvitne.

Rune Larsen ser på et ikon som henger like ved døra inn til TV-stua. Han kjøpte det på Kypros, for mange år siden. Det betyr noe for ham, og blir nok med på flyttelasset på den ekstremt korte flytteturen, når nyhuset står ferdig.

– Når det gjelder mine «åndelige opplevelser» så er det nok de stundene jeg har vært lengst nede at Gud har vært nærmest. Og det har gitt meg en trygghet i og med at han er der. Og at han vil være der, så lenge jeg ikke trekker bort fra ham.