Kultur

Prester mener norsk salme inneholder orientalisme

SALME-KRITIKK: «Su su la ling, wing wang wong». Kun mystiske ord for barn eller orientalisme? En salme av Hans Arne Akerø kritiseres for det sistnevnte.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

På søndag ble Helligtrekongersdagen markert Norge. I enkelte kirker velges det da å synge Hans Arne Akerøs barnesalme «Vi kommer fra Østen. Vår reise er lang». Salmen handler om de vise menn fra Østen som lette etter jødenes konge for å hylle ham, slik det står skrevet i Matteusevangeliet.

En som vurderte å inkludere salmen nå på søndag var Maryam Trine Skogen, sokneprest i Jeløy kirke.

– Jeg hadde tenkt å sette den inn nå på kveldsgudstjeneste, men så leste jeg teksten og tenkte at dette går jo ikke. Dette kan vi ikke synge i 2023.

Det er teksten i refrenget hun reagerer på. Der står det: «Su su la ling, wing wang wong. Karavane på reise». Skogen mener de oppdiktede ordene er en form for orientalisme, altså at man driver med vestlige stereotypier i fremstillingen av asiatiske kulturer.

– Det er ikke greit å forsyne seg av orientalske språk eller kulturer, og bruke det ukritisk i norsk sammenheng, sier Skogen.

Maryam Trine Skogen trives godt i Oslo domkirke. – Her føler jeg det er en slik takhøyde. Alle er velkommen, om du er muslim eller kristen eller jøde. Det er et ekte gudshus som ikke diskriminerer noen, sier Skogen.

Ble månedens salme

Skogen reagerer nå på at salmen i januar har blitt trukket fram som månedens salme på Eide Forlag sine nettsider. Forlaget står som utgiver av Norsk salmebok 2013, hovedsalmeboka i Den norske kirke.

– Det er spesielt at salmen nå har blitt anbefalt på Eide forlags sider. De burde kanskje gjort oss oppmerksomme på at refrenget ikke er helt innafor å synge i 2023.

De to som har anbefalt salmen, Sindre Eide og Estrid Hesselund, skriver følgende om «Månedens salme» på Eide Forlag sine hjemmesider:

«Hva slags språk sang de [vismennene] på? Akerø legger noen mystiske ord i munnen på dem, som gjentas i omkvedet etter hvert av de tre versene: ‘Su su la ling, wing wang wong. / Karavane på reise.’ Akerø vet ikke selv hva ordene betyr. ‘Men de klinger godt’, forteller han oss med et smil, og ‘barn elsker slike hemmelige og mystiske ord’. De passer godt inn i hele sangens atmosfære av østlig mystikk og langsom vandring med kameler hvor ‘heten kan trykke i ørkenens sand, og huden og sjelen må tørke’».

Både Hesselund og Eide sier til Vårt Landet de synes salmen er flott å bruke.

«Oppdiktede ord er ikke uvanlig i sanger for barn. At Hans Arne Akerø har det i denne salmen, synes vi er helt fint. Ordene passer til stemningen i sangens melodi og tekst», skrev Hesselund og Eide i en tekstmelding til Vårt Land søndag.

De legger for øvrig til at de svarer på egen vegne, da deres kontrakt med Eide Forlag ble avsluttet 31. desember i 2022.

Det er ikke greit å forsyne seg av orientalske språk eller kulturer, og bruke det ukritisk i norsk sammenheng

—  Maryam Trine Skogen, sokneprest i Jeløy kirke.

Får støtte fra andre prester

Skogen har i en Facebook-oppdatering spurt sine følgere om refrenget er «innafor» i 2023. Der kaller Anne Anita Lillebø, leder for studentprestetjenesten i Oslo, refrenget for orientalisme.

Kapellan i Sagene kirke, Gaute Granlund, skriver lenger ned i Facebook-tråden at salmen ikke bør brukes og at den aldri burde kommet med i salmeboka.

Skogen utdyper kritikken hun kommer med på Facebook.

– Su, la, ling, wing, wang og wong er kinesiske navn og ord. Det er ikke greit å forsyne seg av orientalske språk eller kulturer, og bruke det ukritisk i norsk sammenheng. Og å kalle det mystiske ord som ikke betyr noe. Vi vet at minoriteter som er adoptert fra Asia har opplevd mobbing og rasisme på grunn av barnesangen «Tre små kinesere». Som kirke må vi være ekstra årvåkne for ukultur eller fordommer som kan støte eller skade noen.

– Hvis intensjonen er å ha mystiske ord, så kan man lage noen andre ord som ikke oppleves støtende, legger hun til.

– Må se på konteksten

Redaktør i Eide Forlag, Gisle Skeie, stiller seg bak Hesselund og Eide.

– Det var til slutt Kirkemøtet som vedtok å ta med salmen i den nyeste salmeboka. Det er ingen vurdering som Eide Forlag har vært inne i. Det er det kirken som har gjort, og vi stiller oss bak deres avgjørelse.

Skeie forteller at det var et ønske fra Salmebok-komiteen å få med salmen.

– Det blir ikke noen omkamp fra vår side. Jeg har dessuten full tillit Hesselund og Eide. Det er kloke mennesker som har både smaken og teologien på plass. Som forlag skal vi dessuten ikke mene så mye mer om slike ting. Men folk må gjerne få lov til å diskutere innholdet, sier Skeie, som påpeker at Akerø skrev salmen til en barnemusikal.

– Da tenker jeg vi må være såpass rause at vi leser salmen inn i konteksten av hvor den oppstod, legger Skeie til.

Tar kritikken med ro

Forfatter av den omdiskuterte salmen, Hans Arne Akerø, tar kritikken med ro. Også han peker på at «Vi kommer fra Østen» er fra et musikkspill laget for barnekor.

– Da har jeg forsøkt å få fram et helt annet østlig og mystisk preg på sangen, som også inkluderer en melodi i sigøyner-moll for å styrke det fremmede elementet.

– Når det kommer til ordene, så tenkte jeg ut fra en barnekultur hvor man opererer med hemmelige ord som ikke de voksne skal forstå. Det lå langt utenfor min tanke å trekke inn orientalisme eller å diskriminere. Men jeg ser at ordene kan virke litt kinesiske, sier han.

Akerø forteller at han sjekket med en Kina-misjonær om ordene kunne være bannskap på kinesisk. Det var de ikke, forteller han.

– Man kunne valgt andre ord. Akkurat de ordene var ikke det som var det viktigste for meg. Det handlet om å dyrke det fremmedartede og hemmelighetsfulle, som jeg synes hører hjemme i en barnesalme.

– Poenget er at det skal virke østlig, men det ligger fjernt for meg å definere det som orientalisme. Da leser man inn noe som jeg ikke nødvendigvis tenker at er der. Men de som vil det, må selvfølgelig gjøre det.

Poenget er at det skal virke østlig, men det ligger fjernt for meg å definere det som orientalisme

—  Hans Arne Akerø, salmeforfatter

Sokneprest i Jeløy kirke, Maryam Trine Skogen, er ikke fremmed for tanken om at «Vi kommer fra Østen» bør tas ut av salmeboka.

– Nå kommer det ikke salmebøker veldig ofte, men neste gang det skal skje, så spørs det om denne salmen har fortjent sin plass, sier hun.


Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur