– Jeg spiste ikke krokanis på flere uker

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Flere biler står parkert utenfor en hytte i Kvelde, et lite tettsted utenfor Larvik. Bilene tilhører gjengen som har satt seg godt til rette på innsiden av de store hyttevinduene. Noen kommer langveis fra, og andre ikke. Gjengen er Søndre Vestfolds kristenruss, kull 87.

I 35 år har russegruppa møttes årlig for å mimre tilbake til tiden hvor de drakk ti liter melk på tolv timer, og ikke minst var på bedehusturné hvor 150.000 kroner ble samlet inn til et bibeltrykkeri i Kina.

– Vi skilte oss ut positivt, sier Elisabeth Evensen.

MINNER: Terje Brekke er ikke blyg for å knipse noen bilder for å huske 35 års jubileet.

På den tiden, som i dag, assosierte mange russetiden med alkohol, festing og utenforskap. Men i krussegjengen til Evensen var fokuset noe helt annet.

– Vi hadde som mål å samle inn penger til et godt formål, og bruke russetiden til å spre god stemning, sier Evensen.

91 år lang tradisjon

I 91 år har konseptet «kristenruss» eksistert, og i år er det foreløpig 650 ungdommer som skal feire russetiden på denne måten.

– Påmeldingen er fortsatt åpen, og vil være det helt frem til slutten av mai, ettersom russefeiringen er flyttet til juni noen steder i landet, kan Torgeir Lillenes Reinlund, opplyse om.

Reinlund var krusseleder fra 2019 til 2022, og jobber nå som kommunikasjons- og innsamlingsleder i Laget, én av krussens partnerorganisasjoner.

Da Vårt Land snakket med Reinlund i midten av april hadde medlemstallet allerede bikket åtti flere kristenruss sammenlignet med i fjor.

– Hvem er kristenrussen i 2023?

Det er hele bredden av ungdommer fra alle mulige kirkesamfunn, med og uten kirkelig bakgrunn. De som er kristne og de som ikke er det. Det er umulig å plassere ungdommene i en bås, fordi det er ungdommer fra hele Norge, sier Reinlund.

– Jeg ønsker også å stadfeste ovenfor meg selv og andre at jeg er kristen, og jeg vil spre Guds godhet i russetiden

—  Mathea Hågan, kruss i 23

Han opplever en positiv tilstrømning til kristenrussen, og ser ungdommer som søker tilhørighet til noe de kan kjenne seg igjen i.

– Kristenrussen skal både være et fellesskap for de som måtte trenge det, men også påfyll for de som vil gå frimodig ut i verden med troa si, sier Reinlund.

Alternativ russefeiring

I sjette etasje i et høyhus midt i Oslo sentrum er fire bord fylt opp av avgangselever, som skal starte sin russefeiring om bare én uke. Ikke på den måten de fleste atten-nittenåringer i Norge skal, men som kristenruss.

Denne onsdags ettermiddagen står pizza og russedressfiksing på agendaen. Dressene skal males og bokstaver skal strykes på, før de er klare til bruk.

– Ser dette greit ut, spør Rebecca Borgheim Eian, og holder opp russedressen med bokstavene hun nettopp har strøket på.

Venninnen Mathea Hågan peker ut en skjev bokstav, og det ender i et latterutbrudd fra begge to.

Rebecca Borgheim Eian viser frem russedressen.

Eian og Hågan sitter i krussestyret i Oslo, sammen med blant andre Sebastian Rolén og åtte til.

– Jeg tenkte det var veldig koselig å ha en inkluderende, kristen gruppe som man kan føle seg trygg i, og at vi kan arrangere rusfrie arrangementer og ha det gøy sammen. Et alternativ til den mer vanlige typen russefeiring, sier Eian.

– Jeg ønsker også å stadfeste ovenfor meg selv og andre at jeg er kristen, og jeg vil spre Guds godhet i russetiden, legger Hågan til.

Bilde av tre kruss.

Rolén tenkte ikke så mye over hvorfor han valgte å være kristenruss, men han synes også det er en fin måte å vise at han er kristen på.

– Og man får et fellesskap som ønsker det samme, sier han.

Svanesjøen ned trappa

På salongbordene i hytta i Kvelde ligger noen av russeluene fra 87. «Fasit» og «St. Tony» står det på dem. Ikke alle i krussegjengen hadde like gode opplevelser med navnet de ble tildelt.

– Jeg husker jeg ble kalt det motsatte av Jesus, sier Terje Brekke, og legger til at han opplevde det som ydmykende.

– Jeg tar ikke fordommene så personlig, fordi jeg tror folk kritiserer det de tror det er, og ikke hva det faktisk er

—  Rebecca Borgheim Eian, kruss i 23
KLENODIUM: Kristenrussen var også med på russedåp og andre arrangementer med de andre som var russ i 87.

Ved siden av russeluene ligger minnealbum, russeavisa og en splitter ny jubileumssang printet ut på hvitt papir.

«Nå som håret vårt det gråner, og vår mage henger ned er det noe her som minner om turné?»

Første strofe tyder på at det ikke lenger er ungdommer som møtes for å mimre. Men selv om årene har gått, virker det som stemningen fortsatt er den samme.

GJENFORENT: Selv om russegjengen har blitt voksne og bosatt seg på forskjellige steder, er det stort sett fulltallig oppmøte på gjenforeningene.

I andre enden av rommet har Svein-Tony Gårdsø tatt plass i trappa som går opp til andre etasje. Og på oppfordring fra Evensen gjenskaper han det som for 35 år siden resulterte i et stygt sår og masse blod.

– En kveld vi hang sammen skulle vi fremføre Svanesjøen ned trappa, og det endte med at jeg hoppet opp i taket og begynte å blø bra mye, forteller Gårdsø, mens han veiver med armene.

Latteren fra de elleve andre tyder på at dette er et minne som har brent seg fast på netthinnen. Men det er ikke det eneste.

Svein-Tony Gårdsbø demonstrerer hvordan Svanesjøen i trappa gikk for seg under russetida for 35 år siden.

---

«Krussen»

  • Kruss er en forkortelse av kristenruss.
  • Ifølge nettsiden deres er kristenrussen «en bevegelse som samler kristenruss for å bygge fellesskap, dele opplevelser, og spre Guds godhet og kjærlighet i russetiden».
  • Kristenrussen er et partnersamarbeid med Bibelselskapet, Stefanusalliansen, Ungdom i Oppdrag og Laget.
  • På landsbasis var det i midten av april 2023 registrert omkring 650 kruss.

Kilde: kristenrussen.no

---

Møter fordommer

Eian, Hågan og Rolén har ikke tenkt så mye over skillet mellom russen og krussen før de fikk spørsmål om de som kristenruss skulle være med på russedåpen. Et arrangement for alle russ på Kristelig Gymnasium, skolen ungdommene går på, arrangert av elevene selv.

– Jeg følte, da vi fikk det spørsmålet, at det ble satt et skille mellom kristenrussen og resten av russen på KG, og da blir det jo litt grupperinger, sier Eian.

Rolén sier at han opplever fordommer mot seg fordi han er kristenruss.

– Man opplever jo fordommer sånn generelt ved å være kristen, sier han.

Bilde av Sebastian Rolén.

Hågan har også overhørt samtaler hvor krussen blir gjort narr av.

– Jeg ble sint, og hadde lyst til å si noe, men jeg turte ikke, sier hun.

Hvordan oppleves det å møte fordommer?

Jeg tar det ikke så personlig, fordi jeg tror folk kritiserer det de tror det er, og ikke hva det faktisk er. Jeg føler også mange har en tanke om at krussen kritiserer de som drikker og er på fest, men det er ikke noe vi bryr oss om, sier Eian.

Verken Eian, Rolén eller Hågan har planer om å drikke mye under russetiden, men de sier de ikke har noe imot at noen velger å gjøre det.

– Må man være avholds for å være kruss?

Nei, absolutt ikke. Kristenrussarrangementene er rusfrie, men det finnes mange ulike holdninger til alkohol blant krussen, sier Rolén.

Felles tro

Reinlund i Laget tror at det å være kristenruss i 1987 og i 2023 er litt ulikt, fordi dagens generasjon står ovenfor helt andre utfordringer enn man gjorde for 36 år siden. Likevel mener han de har det viktigste til felles, nemlig troen på Jesus.

– Hva tenker du om at man skiller ut en gruppe så tydelig, ved å si at man er kristenruss?

Jeg tenker at hvis en gjør det på god måte så er det mest positive effekter, fordi vårt fokus er å samle folk for å styrke dem i trua, sånn at de kan gå ut å være åpne om det de tror på, svarer Reinlund.

Han mener det viktigste er at ungdom og voksne kan være åpne om troa si, og at man kan bli tryggere i det gjennom et fellesskap som krussen.

Krussen fikser russedressene sine.

– Lever vi i et samfunn hvor folk ikke tør å snakke om troa si, da vil det bli et mer segregert samfunn enn det kristenrussen skaper, sier Reinlund.

Reinlund understreker at de ikke ser på det å være kristenruss og «vanlig» russ som en motsetning.

– Det er to sider av samme sak, sier han.

Alternative russeknuter

Tilbake i Kvelde, mimres det over de alternative russeknutene.

– Jeg spiste ikke krokanis på flere uker husker jeg, sier Agnethe Kløve.

Grunnen var at hun prøvde å få en knute i russelua ved å spise to liter is på én time. Resultatet ble oppkast i isboksen.

Dette gir et bilde på hvor gærne vi var

—  Svein-Tony Gårdsbø, kruss 87

I tillegg til melkedrikking og is-spising var ikke russegruppa fremmed for litt rampestreker.

– Vi gutta hadde funnet mange meitemarker en dag vi var og fisket. Og disse havnet i soveposene til noen av jentene, forteller Terje Brekke.

RUSSEAVIS: «Flammen» var navnet på Kristenruss-avisa i 1987, som solgte mellom 3-4000 eksemplarer.

De var sikkert så lange, sier Kløve, og viser noe som tilsvarer ti centimeter med fingrene.

Verken hun eller Evensen kan huske hvem som skreik høyest da de kjente det kravlet i bunnen av soveposen.

– Dette gir et bilde på hvor gærne vi var, sier Gårdsø.

– Ja, eller hvor barnslige vi var, kontrer Brekke.

MINNEALBUM: Krussens påfunn er samlet i minnebøker som tas frem hvert år gjengen samles.

Som straff spilte jentene inn prompe- og rapelyder på kassett, og sydde igjen ermer og buksebein.

– Der og da var det kjempegøy, men i dag så høres det ut som det var litt kleint, sier Evensen og ler.

Bedehusturné

Kristenrussen i 87 hadde da, som nå, mål om å samle inn penger til et godt formål. Krussen 87 bestemte seg for at det var et bibeltrykkeri i Kina skulle få dem.

Fra bedehus til bedehus reiste russegruppa med sang, skuespill og vitnesbyrd, og arrangerte gudstjeneste med forkynner Annie Skaug Berntsen som gjest.

– Det er en tid å se tilbake på for resten av livet. Både å ha det gøy, men også å få gjøre noe meningsfullt i samme slengen

—  Elisabeth Evensen, kruss i 87

Pengene samlet de inn gjennom inngangspenger og kollekt.

– Vi bodde sammen under turneen, og det styrket båndet vårt, sier Evensen.

Det er de andre også enige i.

Krussetreff på Hedmarktoppen

Krussen i Oslo har ikke planer om å reise på bedehusturné, men de ser frem til høydepunktet – krussetreffet på Hedmarktoppen, siste helga i april.

– Jeg gleder meg til å bli kjent med andre kristne fra andre steder i Norge. Det er også én grunn til at jeg valgte å bli kruss, sier Hågan.

Mathea Hågan maler en sommerfugl og en løve på russedressen.

Ellers har de stort sett planer om å bli med på krussearrangementene, og det de rekker i kombinasjon med skole.

– Jeg tror russetiden blir koselig og gøy, men jeg vet at jeg må jobbe en del med skole, så jeg prøver å bli med på det jeg kan, sier Eian, og legger til;

– Men først må jeg bli ferdig med dressen min.

På bordet ligger pensler og maling strødd utover, strykejerna får aldri hvile og russedressene tar sakte, men sikkert form.

– Jeg maler en løve og en sommerfugl, sier Hågan, som er godt i gang med de første strøkene med maling.

Rebecca Borgheim Eian i full sang.

«Jesus elsker alle barna», ljomer ut av høyttaleren som underholder russen mens de pynter og maler.

Det tar ikke lange stunden før alle synger med.

– Ikke vær redd for å gjøre det sært

Russegruppa fra 87 oppfordrer ungdommene i dag til å ikke være redde for å gjøre russetiden litt sær.

– Det er en tid å se tilbake på for resten av livet. Både å ha det gøy, men også å få gjøre noe meningsfullt i samme slengen, sier Evensen.

KJÆRT STED: Krussen fra Søndre Vestfold har mange gode minner fra blant annet Kvelde, utenfor Larvik.

– Å være kristenruss er også fint fordi man blir kjent med nye kristne, og får et litt større miljø, sier Gårdsø.

– Og man får venner for livet, sier Brekke.