Religion

Diakoni- og forandringslederen Aage Müller-Nilssen er død

MINNEORD: Aage Müller-Nilssen ledet Kirkens Bymisjon gjennom et kvart århundre. Han har mer enn kanskje noen andre i etterkrigstiden bidratt til å fornye, utvide og forsterke den kirkelige diakoni. Søndag døde Aage Müller-Nilsssen, 82 år gammel, bekrefter familien.

Aage Müller-Nilssen (29. februar 1940 – 1. mai 2022)

Teologen ble toppsjef i Kirkens Bymisjon allerede som 33-åring. Han var kalt til organisasjonen som assisterende generalsekretær og Olaf Hillestads «kronprins». Men Hillestad døde kort tid etter at Müller-Nilssen var på plass, og den unge, initiativrike presten fikk derfor ansvaret for et spenningsfylt administrasjonsapparat for vel 20 institusjoner, med 300 ansatte og et årsbudsjett på 35 millioner kroner. Det var mange penger i 1975!

Han bidro sterkt til å omdanne den gamle foreningsbaserte Oslo Indremisjon til en selveiende diakonal stiftelse som vokste kraftig i omfang og innflytelse.

I Müller-Nilssens tid skjøt Bymisjonen, som hadde vært et rent hovedstadsfenomen, knopper i en lang rekke norske byer.

Da han sluttet som general i 1999, var hans ønske å være bymisjonsprest og arbeide mer direkte med mennesker på gateplan.

Inn på sidespor

Aage Müller-Nilssen var prest i tredje generasjon. Men allerede i studietiden ved Menighetsfakultetet, braste han inn på et sidespor og ble administrator, slagordforfatter, kollekttaler, annonsesamler og det meste ellers i Kirkens Nødhjelp. Hans spesialoppdrag var å reise én million kroner i startkapital til Den norske kirkes jordbruksprosjekt i Abakaliki i Nigeria.

Han klarte det, 21 år ung.

Kirkens Bymisjon, generalsekretær Aage Müller-Nilssen, 06.01.1984

Etter tre år som prest på Lambertseter i Oslo ble Müller-Nilssen stiftskapellan i Oslo, og én av biskop Fridtjov Birkelis beste støtter.

Så kom kallet fra organisasjonen som Müller-Nilssen selv noen år senere bidro til å gi et nytt navn: Kirkens Bymisjon. Organisasjonen hadde utviklet et omfattende hjelpearbeid på en rekke felter, som rusomsorg, eldreomsorg, psykiatri og barnevern.

Samtidig var eksperimenterende og fornyet gudstjenesteliv, i bymisjonssenteret i Tøyenkirken og på gateplan, fortsatt en viktig bunnplanke i den diakonale tenkningen.

Jul i mørke, Elin Wedege i Shaare Zedekkomiteen, Aage Müller-Nilsen i Kirkens Bymisjon, 24.01.1987

Evnet å snakke med folk

Med et sterkt strategisk blikk, kombinert med en væremåte og fantastisk evne til å snakke med folk, fikk han tillit og gjennomslag for nye ideer og prosjekter – og tilgang til offentlige midler i stor skala.

Bymisjonen ble under Aage Müller-Nilssens myndige, men inspirerende lederskap en stor og nytenkende aktør for eksempel i eldreomsorgen i hovedstaden. Han ønsket å gi diakonibegrepet et mer profesjonelt preg, for bedre å kunne møte dagens behov. Såkalt diakonale sosialpolitiske tiltak måtte gis samme faglige kvalitet som de tilsvarende offentlige.

Bymisjonen representerte faglighet og profesjonalitet, og det diakonale feltet ble stadig bredere.

Da aidsepidemien dukket opp i Norge, var flere av Bymisjonens brukere i risikogruppen. Noen mente at denne sykdommen langt på vei var selvforskyldt, og Bymisjonen tok tydelig standpunkt og minnet om at det dreide seg om medmennesker som hadde behov for hjelp og støtte.

Kirkens bymisjon

Kirkelig forandringsagent

På samme måte ble Kirkens Bymisjon, med Aage Müller-Nilssen som leder, en viktig forandringsagent i den kirkelige homofilidebatten. Gjennom kontakt med mange homofile og lesbiske, og strategisk arbeid for å endre holdninger, kirkelige ordninger og liturgier, var Bymisjonen høyt på banen.

I 2020 skrev Aage Müller-Nilssen i Vårt Land om det som har vært det viktigste for ham: Diakonien. «Enkelt sagt: Den tjenesten som praktisk er etterfølgelsen av Kristus: Tjenesten for alle mennesker som trenger det, ganske særlig alle som er utenfor på en aller annen måte. Det medførte møter med mennesker som hadde et liv veldig forskjellig fra mitt. Jeg møtte oppriktige, flotte mennesker som livet var gått i stykker for, kjempende fordi de var annerledes enn det som var forventet. Kort sagt: jeg opplevde at mine meninger om hva Gud ville og mente, måtte korrigeres av erfaringer. Jeg kunne ikke lenger gjemme meg i «Bibelens klare ord» eller hva kirkens lære var, jeg måtte tenke på nytt, med et kritisk perspektiv styrt av Jesu radikale bud om nestekjærlighet.»

Aage Müller-Nilssen, som også ble en viktig bidragsyter som samfunnsdebattant og medlem i mange offentlige utvalg, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2005.

Aage Müller-Nilssen har satt store spor etter seg, i kirken, i samfunnet – og i møte med mange enkeltmennesker. Han hadde en enorm arbeidskapasitet og gjennomføringsevne i en altomfattende lederjobb, men samtidig brukte han mye tid på omsorg for enkeltmennesker.

Aage Müller Nilsen april 2001

---

Aage Müller-Nilssen

  • Født 29. februar 1940 i Oslo.
  • Oppvokst i Bærum der hans far, Alfred Müller Nilssen, ble sogneprest i 1948. Hans mor var Ellen Olsen.
  • Utdannet teolog ved Menighetsfakultetet i Oslo.
  • Ble ordinert til feltpresttjeneste i H.M. Kongens Garde, før han ble hjelpeprest i Lambertseter i Oslo i 1968 og stiftskapellan i Oslo tre år senere.
  • I 1973, 33 år gammel, ble han generalsekretær i Kirkens Bymisjon, etter at Olaf Hillestad døde. Der ble han værende helt til 1998.
  • Senere har han seniorkonsulent og gateprest i Kirkens Bymisjon, før han pensjonerte seg i 2007.
  • I 2005 ble han utnevt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin humanitære innsats».

Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion