Statsforvalteren i Oslo og Viken valgte i januar i år å nekte Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på grunn deres eksklusjonspraksis. Det har trossamfunnet reagert kraftig på.
I en klage på 37 sider har Jehovas vitner blant annet hevdet at «høyere rettsinstanser verden over og fremtredende internasjonale akademikere» gjentatte ganger har konkludert med at eksklusjon er «helt lovlige religiøse framgangsmåter som er beskyttet av religionsfriheten og forsamlingsfriheten».
Nå har Statsforvalteren vurdert klagen og konkluderer slik:
«Etter en gjennomgang av klagen kan ikke Statsforvalteren se at saken er tilført nye og vesentlige opplysninger. Vi opprettholder vedtaket», skriver Statsforvalteren i et brev til Barne- og familiedepartementet, datert 30. mars i år.
Dermed må departementet ta en endelig avgjørelse i saken.
Vi vet at eksklusjon innebærer at man ikke skal ha kontakt med eller omgås vedkommende. Trossamfunnet oppfordrer her medlemmene til å unngå kontakt med utmeldte
— Statsforvalteren i Oslo og Viken
– Hindrer retten til fri utmelding
I vedtaket fra januar mener Statsforvalteren å ha funnet flere brudd på trossamfunnsloven hos Jehovas vitner.
Blant annet nevner de at eksklusjonspraksisen deres innebærer at medlemmer blir nektet å ha kontakt med utmeldte medlemmer, også de som har meldt seg ut frivillig.
Dette mener Statsforvalteren er til hinder for retten til fri utmelding, som er lovfestet i trossamfunnsloven § 2.
Jehovas vitner mener på sin side at medlemmer som trekker seg fra trossamfunnet blir respektert for sin avgjørelse, og at det er opp til hver enkelt som er tilknyttet menigheten å bruke sin personlige religiøse samvittighet for å avgjøre om de vil begrense eller helt unngå å ha kontakt med den personen.
Men Statsforvalteren mener at dette ikke samsvarer med reglene i Jehovas vitners egen litteratur, og viser blant annet til en side i Organisert for å gjøre Jehovas vilje: «...hvis en kristen person velger å trekke seg, blir det gitt en kort opplysning til menigheten som lyder: ‘[Personens navn] er ikke lenger et av Jehovas vitner.’ En slik person blir behandlet på samme måte som en som er ekskludert.»
– Vi vet at eksklusjon innebærer at man ikke skal ha kontakt med eller omgås vedkommende. Trossamfunnet oppfordrer her medlemmene til å unngå kontakt med utmeldte, kommenterer Statsforvalteren i brevet til departementet.
[ Tilskuddsnekt til Jehovas vitner: – Staten har en god sak dersom den havner i retten ]
– Negativ sosial kontroll
Statsforvalteren hevder videre at trossamfunnet åpner for å ekskludere døpte mindreårige.
«Vi mener dette er negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter. Udøpte barn som bryter med trossamfunnets regler, kan bli utsatt for sosial isolasjon. Dette oppfattes også som negativ sosial kontroll og brudd på barns rettigheter. En slik behandling av barn er i strid med trossamfunnsloven § 6», skriver Statsforvalteren i sitt vedtak fra januar.
Jehovas vitner har avvist at det foreligger brudd på nevnte paragraf, og viser til at barna som blir døpt er modne nok til å forstå konsekvensene av å være et Jehovas vitne. Det innebærer at de er klar over at å døpe seg innebærer at man må følge visse regler og at man kan bli utstøtt dersom man bryter reglene og ikke angrer.
Til det kommer Statsforvalteren med følgende bemerkning: Trossamfunnsloven § 6 «skal beskytte alle barn, også de trossamfunnet vurderer at er modne tenåringer», heter det i brevet til departementet.
[ Ekspert uenig i grunnlaget for å nekte Jehovas vitner støtte: – Holder antakelig ikke mål ]
Avviser brudd på religionsfriheten
Statsforvalteren avviser også Jehovas vitners anførsler om at vedtaket om tilskuddsnekt er et brudd på blant annet religionsfriheten. Dette begrunner de med at «vedtaket gjelder trossamfunnets krav på tilskuddsmidler, og ikke hvorvidt trossamfunnet skal kunne operere som et trossamfunn i Norge og heller ikke begrenser hvordan trossamfunnet skal kunne utøve sin religion. Vedtaket omfatter og innskrenker heller ikke trossamfunnets forsamlingsfrihet».
De minner også om at Den europeiske menneskerettsdomstolen «har uttalt at adgangen til økonomisk støtte ikke berører den enkeltes adgang til å gi uttrykk for sin religion».
Tilskuddet for Jehovas vitners 12.686 medlemmer i fjor utgjør om lag 16 millioner kroner.
---
Jehovas vitner
- Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
- Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
- Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2020 virksomme i 240 land og hadde 8.424.185 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 120.387 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
- Kilde: Store norske leksikon og jw.org
---
