Religion

Tilskuddsnekt til Jehovas vitner: – Staten har en god sak dersom den havner i retten

JEHOVAS VITNER: – Staten er ikke forpliktet på menneskerettighetene til å gi Jehovas vitner økonomisk tilskudd, mener jurist Njål Høstmælingen og teologiprofessor Sturla Stålsett.

– Jeg synes vedtaket er veldig interessant. Det er det første vedtaket av denne typen etter at den nye trossamfunnsloven trådte i kraft, og jeg tror det blir stående, sier Sturla Stålsett, professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole.

Forrige uke ble det kjent at Statsforvalteren i Oslo og Viken nekter Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på grunn av trossamfunnets eksklusjonspraksis. I vedtaket vises det til at medlemmer av Jehovas vitner nektes kontakt med utmeldte medlemmer. Dette hindrer retten til fri utmelding og er i strid med trossamfunnsloven, mener Statsforvalteren.

Trossamfunnet har allerede varslet at de vil anke saken til Barne- og familiedepartementet, og begrunner det blant annet med at «ingen tvinges eller presses til å bli, eller til å fortsette å være, et av Jehovas vitner».

Det tror Stålsett at de vil slite med å overbevise departementet om. Statsforvalteren bygger nemlig avgjørelsen på en gjennomgang av Jehovas vitners egne forskrifter og redegjørelser. Den har de gjort på bakgrunn av henvendelser fra eks-vitner som selv er blitt ekskludert.

– Praksisen synes å legge opp til systematisk utfrysing. I dag vet vi at utfrysing er en form for mobbing som kan gi store psykososiale skadevirkninger. Når medlemmer i dette tilfellet får en trussel om at de ikke får møte sine familiemedlemmer, og dette er en metode satt i system, gis det ikke en fri utmeldelse av Jehovas vitner. Det er i tilfelle et brudd på disse medlemmenes trosfrihet, mener Stålsett.

Å kunne melde seg inn og ut av et trossamfunn fritt er fundamentalt for tros- og livssynsfriheten generelt, men ikke minst for å kunne motta statlig tilskudd, påpeker han.

– Det er også særlig graverende at forskriftene til Jehovas vitner synes å legge opp til slike sanksjoner mot barn.

---

Jehovas vitner

  • Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
  • Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
  • Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2020 virksomme i 240 land og hadde 8.424.185 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 120.387 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
  • Kilde: Store norske leksikon og jw.org

---

Kan ikke nødvendigvis lene seg på religionsfriheten

Professor i religionsvitenskap, Dag Øistein Endsjø, har på sin side problematisert deler av Statsforvalterens vedtak. Å si at Jehovas vitner «hindrer retten til fri utmelding» ved å nekte medlemmer kontakt med utmeldte, holder antagelig ikke mål menneskerettslig, mener han.

Dette fordi Jehovas vitner ikke nekter noen å melde seg ut, uttalte Endsjø til Vårt Land på torsdag.

Jurist og menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen synes det blir «for formalistisk» av Endsjø å si at Jehovas vitner ikke nekter noen å melde seg ut av trossamfunnet.

– Som medlem i Jehovas vitner blir du ikke nektet å melde deg ut, men hvis du gjør det får det konsekvenser for deg. I realiteten er det derfor en nektelse, sier han.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har opprettet undersøkelsessak mot Jehovas vitner. Foto: Terje Pedersen / NTB

Han mener heller ikke at det er gitt at Jehovas vitner kan lene seg på religionsfriheten når de ekskluderer medlemmer, selv om den gir dem vide rammer.

– Staten har også en plikt til å sørge for at menneskerettighetene til enkeltindivider blir realisert, blant annet at de får ha kontakt med familien sin og at de reellt sett skal ha mulighet til å melde seg ut av et trossamfunn, sier han.

Når man skal avgjøre hvem sine grunnleggende rettigheter som veier tyngst – trossamfunnets eller medlemmers – må det foretas en vurdering av hvem som er sterk og svak part, påpeker Høstmælingen.

– Menneskerettighetene er et grunnleggende sett av rettigheter du har som individ. Det er enkeltmennesket som er utgangspunktet, sier han.

Statstilskudd er ingen menneskerettighet

I et brev til Statsforvalteren har Jehovas vitner redegjort for hvorfor de mener eksklusjonspraksisen deres er beskyttet av religionsfriheten. Kommunikasjonssjefen til trossamfunnet, Fabian Fond, uttalte også til Vårt Land forrige uke at det er verdt å merke seg at rettssaker i flere land har bekreftet Jehovas vitners rett til å ekskludere personer som velger å ikke lenger leve etter Bibelens moralnormer.

I akkurat denne saken tror imidlertid Høstmælingen at staten har en god sak rent menneskerettslig.

– Jehovas vitner har fortsatt trosfrihet med dette vedtaket. Selv om de mister støtte fra staten, står de fritt til å ekskludere så mye de vil.

Heller ikke Sturla Stålsett mener Statsforvalteren kommer på kant med menneskerettighetene ved å nekte dem statlige midler på grunn av deres eksklusjonspraksis.

– Staten er ikke forpliktet på menneskerettighetene til å gi trossamfunn tilskudd, men den er forpliktet til å likebehandle de som får støtte. Med trossamfunnsloven har staten gitt noen klare kriterier for tildeling av statstilskudd til tros – og livssynssamfunn. Alvoret i bruddene som påpekes i dette tilfellet virker her klare og alvorlige.

Advarer mot for stor grad av statlig kontroll

– Er det grunn til å frykte at vedtaket vil kunne føre til en strengere praktisering av trossamfunnsloven, altså at man etter hvert også slår ned på trossamfunn som for eksempel bare kan ha menn i styrer?

Her er det krevende balanseganger. For stor grad av statlig kontroll og styring vil kunne føre til mistenkeliggjøring av trossamfunn, noe som er uheldig for samfunnet generelt og for tros- og livssynsfeltet spesielt. Det mener jeg staten bør vokte seg for. Men det er også viktig for tilliten til hele tros- og livssynsfeltet og støtteordningen at man slår ned på tilfeller av åpenbare brudd på enkeltpersoner eller gruppers rettigheter.

Også i 2019 ble statsstøtten til Jehovas vitner vurdert av Statsforvalteren, som da het Fylkesmannen. Bakteppet for saken var Jehovas vitner uttalelser om at vitner som stemmer ved politiske valg vil bli ekskludert fra menigheten. Initiativet til undersøkelsen kom fra daværende barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Stålsett synes den gang at staten ikke hadde en opplagt sak og mente i likhet med Statsforvalteren at stemmepraksisen alene ikke ville være en nektelsesgrunn. I stedet mente han at Jehovas vitners eksklusjonspraksis burde undersøkes, fordi den «er i konflikt med en annen absolutt betingelse, nemlig at deltakelsen i trossamfunn må være frivillig», skrev han i en forskningsartikkel.

Jehovas vitner er blitt forelagt kritikken fra Høstmælingen og Stålsett. De ønsker ikke å kommentere deres uttalelser.



Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion