Etter at Jehovas vitner ble nektet statstilskudd tidligere i år, har Barne- og familiedepartementet (BFD) registrert 1.400 enkelthenvendelser fra medlemmer i Jehovas vitner. Det opplyser departementet til Vårt Land.
– Formålet med henvendelsene synes å være likt i majoriteten av henvendelsene. Deler av innholdet ser ut til å ha et felles utgangspunkt, i tillegg til personlige historier, erfaringer og meninger, skriver BFD om støtteskrivene i en e-post til avisen.
Brevene er sendt til BFD, Justis- og beredskapsdepartementet og Stortinget. BFD jobber fortsatt med arkivering av henvendelsene, og tar forbehold om at enkelte kan være sendt flere ganger eller via flere kanaler, det vil si både per e-post og brev.
I tillegg har de mottatt henvendelser fra personer som enten har meldt seg ut av Jehovas vitner, eller som bare vil ytre seg om saken. Henvendelsene ser ut til å være fra norske medlemmer av Jehovas vitner, opplyser departementet.
Også Statsforvalteren i Oslo og Viken er blitt rent ned av støtteskriv fra medlemmer i Jehovas vitner etter vedtaket i januar, kunne Vårt Land melde onsdag. Til sammen har de mottatt 570 henvendelser.
Klaget på vedtaket
I slutten av januar i år ble det kjent at Statsforvalteren i Oslo og Viken nekter trossamfunnet Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på bakgrunn av samfunnets eksklusjonspraksis. Tilskuddet for deres 12.686 medlemmer i fjor utgjør om lag 16 millioner kroner.
– Har dere inntrykk av at de mange henvendelsene er en organisert kampanje?
– Vi antar at det er en organisert kampanje siden formålet med henvendelsene synes å være likt, og siden mottak av henvendelser har vært i et konsentrert tidsrom fra 25.02.2022 og et par uker fremover, skriver departementet.
Tidligere denne måneden ble det kjent at Jehovas vitner har klaget på Statsforvalterens vedtak til Barne- og familiedepartementet.
– I hvor stor grad vektlegges de mange henvendelsene i departementets behandling av trossamfunnets klage?
– BFD har ikke mottatt trossamfunnets klage på vedtaket, og kan uansett ikke uttale seg om saker der vi vil være klageinstans, svarer departementet.
Vi antar at det er en organisert kampanje siden formålet med henvendelsene synes å være likt
— Sara Koppang, kommunikasjonsrådgiver i Barne- og familiedepartementet
Urolige og uenige
– Jeg var ikke klar over at så mange medlemmer hadde skrevet til Statsforvalteren og departementet, sier Tom Frisvold, talsperson for Jehovas vitner i Norge.
På spørsmål om de mange henvendelsene er en organisert kampanje, svarer han at tilbakemeldinger fra medlemmer vanligvis går via Jehovas vitners offisielle kanal. Det vil si at de ringer og skriver til trossamfunnet sentralt, som deretter tar seg av kommunikasjonen videre med relevante myndigheter.
– Våre medlemmer kan selvsagt si og skrive hva som helst de selv ønsker. Det gjelder også i denne saken.
– Har medlemmene fått utdelt forslag til mal til hvordan man kan sette opp et brev til myndighetene?
– De har ikke fått en mal, men de har fått beskjed om at hvis de selv vil skrive om det, så må de være vennlige og respektfulle og passe på at det de skriver er riktig.
At myndighetene til sammen har registrert nesten 2.000 henvendelser fra medlemmer i Jehovas vitner, synes Frisvold vitner om «et tydelig engasjement» i saken.
– Det taler jo sitt språk at også våre medlemmer er urolige og uenige i vedtaket, og ønsker at myndighetene vil vurdere denne saken på nytt. Det synes vi er fint, sier han.
I Barne- og familiedepartementet opplever de med jevne mellomrom koordinerte henvendelser om saker. Disse går gjerne over flere år og tas opp på ulike tidspunkter, opplyser de. Flest henvendelser har de fått i en barnevernssak, der de i perioden 2015 til 2018 mottok 8.522 brev og e-poster. En kampanje om kjønnsskifte i 2015 utløste 8.117 henvendelser.
[ Tilskuddsnekt til Jehovas vitner: – Staten har en god sak dersom den havner i retten ]
---
Dette er saken
- I januar vedtok Statsforvalteren i Oslo og Viken å nekte trossamfunnet Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på bakgrunn av samfunnets eksklusjonspraksis.
- Grunnlaget for vedtaket er Statsforvalterens egen gjennomgang av Jehovas vitners redegjørelser og publikasjoner om eksklusjon. Der mener Statsforvalteren å ha avdekket flere brudd på trossamfunnsloven.
- Jehovas vitners eksklusjonspraksis innebærer at medlemmer nektes kontakt med utmeldte medlemmer, ifølge Statsforvalteren. «Dette vil også gjelde for medlemmer som frivillig har forlatt trossamfunnet. I praksis betyr dette at de som melder seg ut ikke kan ha kontakt med familie og venner i menigheten. Etter vår vurdering hindrer dette retten til fri utmelding, og er i strid med trossamfunnsloven § 2», heter det i vedtaket.
- Videre hevder Statsforvalteren at trossamfunnet åpner for å ekskludere døpte mindreårige. Det betyr at barn kan bli ekskludert dersom de bryter trossamfunnets regler.
- «Vi mener dette er negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter. Udøpte barn som bryter med trossamfunnets regler, kan bli utsatt for sosial isolasjon. Dette oppfattes også som negativ sosial kontroll og brudd på barns rettigheter. Slik behandling av barn er i strid med trossamfunnsloven § 6.», skriver Statsforvalteren i sin begrunnelse for tilskuddsnekt.
- Jehovas vitner har klaget på vedtaket.
---
