– Du kan si at vi har fått en liten a-ha-opplevelse i denne saken, sier Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF).
Åtte personer er i dag godkjente som vigslere i ImF Trossamfunn, som er trossamfunnet til ImF. At samtlige vigslere er menn har sin forklaring: Trossamfunnet mener rett og slett at norsk lovgivning har blitt en likestillingsbrems for dem.
Det er ingen hemmelighet at ImF har et konservativt syn på kvinner og menns roller i menigheten. Ut fra Bibelen begrunner de sitt såkalte tjenestedelingsprinsipp. Det innebærer at enkelte roller kun er forbeholdt menn, for eksempel kan ikke kvinner sitte i eldsteråd, stadfestet nylig organisasjonen.
– Men at rollen som vigsler skal forbeholdes menn, klarer jeg ikke å se at det er noen bibelsk dekning for. Det er mitt personlige syn, sier Furnes.
[ Misjonsorganisasjoner utreder: Tre trossamfunn kan bli ett ]
Språklig justering
Selv mener han at et ordvalg i norsk lovgivning har «tvunget» trosssamfunnet til å praktisere tjenestedelingsprinsippet lengre enn de kan begrunne ut fra Bibelen.
I lovverket er benevnelsen «forstandere» blitt brukt om personer som kan ha vigselsrett i trossamfunnene. I ImF er det imidlertid kun menn som kan være forstandere, ifølge deres bibelforståelse. Dermed har trossamfunnet til ImF sett seg nødt til å si nei til kvinnelige vigslere.
Men med den nye trossamfunnsloven ble det foretatt en språklig endring i lovparagrafen, ifølge Furnes. Ordet «forstandere» ble byttet ut med ordet «vigslere». Nå må derfor trossamfunnet ta en teologisk vurdering av om de kan stå inne for dagens praksis.
Da trossamfunnet tidligere i år søkte Statsforvalteren i Agder om statstilskudd, opplyste de i sin vedlagte årsrapport for 2020:
«Når lovgivningen nå bruker benevnelsen ‘vigslere’, er styret i gang med å vurdere om denne funksjonen/vervet kan innehas av begge kjønn.»
---
Indremisjonsforbundet
- Stiftet av en rekke utsendinger fra ulike steder på Vestlandet den 19. oktober 1898 i Bergen.
- Bekjenner seg til den evangelisk lutherske lære, og driver indremisjonsarbeid i om lag 450 bedehus på Sørlandet, Vestlandet og i Finnmark.
- Driver et variert misjons- og diakonalt arbeid gjennom for eksempel leirer, bokhandler, rusbehandling og aldershjem.
- Består av til sammen ni kretser med om lag 850 underliggende forsamlinger, foreninger og lag.
- ImF Trossamfunn ble i 2009 opprettet som et formelt tilbud til de som ønsker å ha en kirkerettslig tilhørighet til Indremisjonsforbundet (ImF). De teller i dag 1072 medlemmer.
- Kilde: ImF
---
[ Dette bedehuset trosser ImF og åpner for kvinner: –Ledelsen har ikke mandat til å bryte med oss ]
Delte meninger
– Når staten bytter ut ordet «forstander» med «vigsler» handler det om å være i funksjonen som vigsler, ikke som forstander eller hovedpastor. Vi har derfor tenkt at vi må drøfte spørsmålet, sier Furnes.
Han viser til at andre funksjoner i ImF, som sakramentsforvaltning, er åpent for begge kjønn. Det innebærer at kvinner for eksempel kan forrette nattverd.
I trossamfunnets styre, som består av to menn og to kvinner, ble det i mai i år diskutert hvorvidt begge kjønn kan være vigslere, ifølge Furnes, som også er leder i styret til ImF Trossamfunn.
– Styret for trossamfunnet er delt i saken, og vi må ta en runde i organisasjonen før en vil konkludere.
Foreløpig har de ikke fastsatt en dato for dette.
[ Indremisjonsforbundet: Forsamlinger med kvinnelig eldste får bli i organisasjonen ]
Kan oppfattes som en utydeliggjøring
– Hva er argumentene for å beholde dagens praksis med kun mannlige vigslere?
– De fleste av de som har vigselsrett hos oss i dag er hovedpastor eller i annen stilling som omfattes av prinsippet om tjenesteavgrensning, og dermed vil innføring av kvinnelige vigslere kunne oppfattes som en utydeliggjøring av dette prinsippet, sier han.
Furnes mener det er helt avgjørende at ImF klarer å lande på en konklusjon som det er bibelsk dekning for.
– Å stå for holdninger som vi ikke har dekning for er ødeleggende for vårt syn på tjenesteavgrensning, sier han.
[ Skuffet over avstemming: Kvinner kan fortsatt ikke være eldste på bedehuset ]
Unntak fra loven
Ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet finnes det en åpning i loven for at trossamfunn kan si nei til kvinnelige vigslere.
– Dersom det er begrunnet i trossamfunnets lære at bare menn kan vie, så kan det tale for at trossamfunnet kan reservere denne funksjonen kun for menn. Vielsen må da være en religiøs seremoni, sier fagdirektør i likestillings- og diskrimineringsombudet, Margrethe Søbstad.
Hun opplyser at religiøst begrunnet forskjellsbehandling er tillatt etter unntaksbestemmelsen i likestillingsloven, når nærmere angitte vilkår er oppfylt.
– Trossamfunnet selv må godtgjøre at forskjellsbehandlingen er begrunnet i deres religiøse lære og at forskjellsbehandlingen er nødvendig for å ivareta denne læren, sier Søbstad.
